ANNONSE

Kunstens verden

Giorgione

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 21.02.2015

Stormen» (1507–08) henger i Gallerie dell’Accademia, Venezia.


Giorgio Barbarelli da Castelfranco (født omkring 1477, død 25. oktober 1510) er best kjent som Giorgione, men også i venetiansk dialekt som Zorzi da Castelfranco eller Zorzon. Han var en italiensk maler og en av de mest betydelige representanter for venetiansk høyrenessanse.

Giorgione studerte under ­Giovanni Bellini. Selv om ­Giorgione har hatt stor inn­flytelse på senere malere – han var bl.a. lærer for Tizian og ­Sebastiano del Piombo – er det lite som er kjent om hans liv.

Liten produksjon

Giorgione malte bilder med verdslige motiver i lite format for et eksklusivt publikum. Den kritiske kunstforskning til­legger ham bare 3–7 bilder, delvis i ­henhold til litterære kilder. I ­Portrett av en yngling (Berlin) er det spor av ungrenessansen, men i ­Madonna (Castelfranco, 1504) er hans stil moden. Blant de ­sikreste bilder er De tre ­filosofer (1507–08, Kunsthistorisches Museum, Wien), som har vært tolket som uttrykk for hemmelig frimureri.

Stormen (1507–08) er hans mest representative arbeid, egenhendig utført og godt ­bevart. Det fremstiller en naken kvinne med barn, samt en ­kriger, ute i naturen. I bak­grunnen sees et opptrekkende uvær. Bildet antas å være en ­allegori over ­Venezia som trues av undergang – landskapet avspeiler kunstnerens lyrisk-­dramatiske natur­oppfatning. Dette er et hovedverk i renessansens malerkunst.

Mange spørsmål rundt Stormen

Stormen har vært et meget stort diskusjonstema blant kunst­historikere. Hvem er den nakne kvinnen på bildet? Hvorfor ­ammer hun barnet sitt utendørs i tordenvær, og hvorfor står det en soldat der? Ingen har klart å finne noen bibelsk eller mytologisk bakgrunn for bildets innhold. Kanskje er det ikke noen historisk mening bak det i det hele tatt.

Et røntgenbilde er blitt tatt av maleriet, og dette gjorde alt mer forvirrende, for der ­soldaten står, har det engang vært malt en ­naken kvinne som bader. ­Naturen i bildet er meget uvennlig. Kvinnen er som fanget i et viltvoksende ugress. Trærne er uklippet, buskene skranter, ­søylene er i ruiner, broen er livsfarlig å gå over, og landsbyen består av rønner. En lav stormsky som kaster skygge, fyller himmelen og skyter ut et lyn. ­Kanskje er landskapet hovedmotivet i dette bildet, og ikke figurene i forgrunnen som først trodd.

Første såkalte verdslige maler

Andre arbeider som ­tilskrives ham er Judith (Leningrad), ­Ekteskapsbrytersken (­Glasgow), ­Salomos dom (­Uffiziene, ­Firenze), Laura (1506, Kunsthistorisches Museum, Wien) og Den gamle (Accademia, ­Venezia). I 1507–08 dekorerte ­Giorgione fasaden på Fondaco dei Tedeschi i Venezia – her er kun et fragment bevart.

Giorgione smeltet i sin kunst menneske og natur sammen til en helhet som tidligere ikke var nådd – han står som den første i renessansen som helt viet seg til det profane (verdslige, ikke ­kirkelige) maleri.

Neste gang: Tizian

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no