ANNONSE

KULTUR

Skriv en bok

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Publisert: 21.02.2015

PLAN ELLER IKKE: – Noen mener det er to typer forfattere: De som føler seg fram, og de som har en plan. Jeg tilhører i så fall den siste ­gruppen, sier Morten Harry Olsen. 


Det er fullt mulig å lære seg det som trengs for å skrive en roman, mener forfatter og skrivelærer Morten Harry Olsen.

Fra da forfatter Morten Harry Olsen (54) bestemte seg for å satse på skrivingen, til han ble antatt, tok det sju år og mange ­refusjoner. For debutboken i 1985 vant han til gjengjeld Tarjei Vesaas' debutantpris. Siden har han gitt ut 15 bøker til, flest ­romaner.

– Så jeg vet av erfaring at det går an å lære seg å bli forfatter, sier han, der han sitter på kafeen hvor han pleier å møte forfatterspirer han kurser.

Den nylig utgitte boka «­Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere» sprang ut av at han så noen gjentakende nybegynnerfeil.

– Hvis folk er mer bevisste på de grunnleggende problemene som forårsaker svakheter i et manus, vil de redusere faren for å skrive seg bort, mener han.

Grunnsteiner i skriving

Han tar utgangspunkt i at du har en idé om hva du vil skrive om. Før du begynner å skrive, bør du tenke grundig gjennom ­kronologi.

– Altfor få tenker over det ­kronologiske. Skal handlingen skje over en dag, en uke eller et år, spør han.

Du bør også være nøye med å avklare hva karakterene i teksten har å gjøre der. Ofte vil du finne dobbeltgjengere: Karakterer som har nesten identisk funksjon i teksten.

– Det mange tror er viktige bipersoner, er ofte uviktige karakterer som kan fjernes, sier Olsen.

Et tredje poeng er å tenke ­litterært når du velger ut detaljer.

– Nybegynnere vil gjerne ha med mest mulig av det de har i hodet, og dialoger med endeløst babbel. Ofte kan man kutte fire-fem sider ned til en halv. Tenk på hva som er nødvendig for at ­leseren skal forstå historien, ­råder han.

Hva vil du si?

Grunnleggende er det også å ­definere egen ambisjon eller ­visjon med boka.

– Ett spørsmål er hvor original man vil være. E t annet spørsmål er hva du ønsker å si.

Historien bør dessuten ha et menneske som er i konflikt, det være seg mot et annet menneske, samfunnet, seg selv, natur­kreftene eller et åndelig aspekt ved tilværelsen, som skjebnen eller Gud. «Uten å ha identifisert hvilken konflikt vi beskriver, ­finner vi heller ikke kjerne­fortellingen», skriver Olsen.

Kjernefortellingen beskriver han som «den innerste konflikten, som skal være motoren i det hele». I tillegg kommer parallellfortellinger, bifortellinger, eventuelle rammefortellinger og små bakgrunnshistorier. Olsen råder deg til å være bevisst på hvilke historier som er hva, og hva som er handlings­forløpet i hver enkelt historie.

Finner en ramme

Ingvild Schade debuterte med romanen «Drammens rekordbok» høsten 2014, og har fått meget gode kritikker. Hun brukte lang tid på å finne en ramme for fortellingen: Hva som skulle være bokens karakterunivers, og en logisk grunn til handlingsforløpet.

– Jeg måtte finne en tanke å følge. Utover det tenkte jeg ikke så mye på skriveregler, som oppbygging og vendepunkter. Jeg ønsker at fortellingen skal bli litt til underveis, for da blir jeg også underholdt, sier hun.

Hennes beste råd til folk som drømmer om å gi ut bok, er å samarbeide med andre skrivende om å gi tilbakemeldinger på hverandres tekster. Og å skrive mye.

– Sett av noen måneder der du ­skriver mest mulig. Ikke tenk på at det skal bli publisert, eller at det skal være bra eller politisk korrekt.

Journalist Hans Olav Brenner intervjuet 15 av Norges fremste forfattere om deres skriveprosess i boka «Om å skrive» (2011). Der kom det fram at forfatterne har svært ulike arbeidsmetoder: « ... så forskjellige at de totalt utelukker hverandre», skriver ­Brenner. Det gjelder også synet på plan og struktur: «Noen mener at ­karakterer bør gjennom­gå en utvikling, andre skyr den konvensjonen».

Morten Harry Olsen understreker at det ikke finnes en oppskrift på hvordan skrive en god bok. Selv har han nettopp kastet 120 sider han ikke kunne bruke likevel.

– Jeg skrev meg bort. Hver gang jeg skriver, går jeg gjennom en lærings­prosess. Da er jeg tilbake i nybegynner­skoene, sier han.

Vanlige ­nybegynnerfeil

• Begynne på én historie, fortsette på en annen.

• Ha for mange handlingstråder som ikke henger sammen

• Skrive seg bort. Fortellingen blir flat og mangler fremdrift.

• Ta med for mange karakterer, og for mange som ligner hverandre.

• Manglende innlevelseskraft i språket sår tvil om historien er «sann».

• Ikke skrive det man egentlig har i hodet.

Kilde: «Skrivehåndverket» 
av Morten Harry Olsen


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no