ANNONSE

VITENSKAP

Universets ­ultimate ­utforskere

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 21.02.2015

FLYR FORBI PLUTO: En kunstner har sett for seg hvordan det vil se ut når New Horizons passerer Pluto. Denne romsonden har ikke sol­paneler. De ville ikke hatt noen funksjon der sonden befinner seg nå. 
(FOTO: NASA)


Fjernstyrte sonder romsterer rundt i rommet og rapporterer små og store nyheter hjem til jordkloden. Snart får dvergplaneten Ceres besøk av Dawn.

 

 

I fjor kom romsonden Rosetta inn i bane rundt en innkommende komet, og plasserte senere et landingsfartøy på det forholdsvis lille himmellegemet. I mars ­dukker romsonden Dawn opp ved Ceres, mens New Horizons suser forbi Pluto i juli.

Sånne hendelser i vårt solsystem gleder romforskerne.

– I år kommer romsondene til å sørge for mange viktige ­begivenheter i romforskningen. Det er tilfeldig at de kommer så nær hverandre i tid. Det er tross alt en god del år siden ­sondene ble skutt opp, påpeker Terje Wahl, forskningssjef ved Norsk Romsenter.

 

Underveis i ti år

Rosetta ble sendt ut i rommet av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i mars 2004. Den hadde med andre ord vært på vei i mer enn ti år før den nådde kometen med et navn som kan forkortes «67P».

Ingen romsonde hadde ­tidligere gått i bane rundt en komet. I november 2014 sendte Rosetta et landingsfartøy ned til kometen, noe som heller aldri hadde blitt gjort før.

– Fra oppskyting til kontakt var det ikke mange som kjente til Rosetta. Men det ble en verdensnyhet da alt gikk så bra, særlig den nøye planlagte landingen. Reisen er ennå ikke over, verken for Rosetta eller landingsfartøyet Philae, opplyser Wahl.

Mot slutten av året skal ­nemlig Rosetta eskortere kometen rundt solen. Det er også et håp om at «blindpassasjeren» Philae, ved hjelp av sine solcelledrevne ­batterier, vil vekkes til live igjen når kometen med kommer ­nærmere solen. Norske bedrifter har for ­øvrig bidratt, blant annet med ­deler, til Rosetta-ekspedisjonen.

 

Fra Vesta til Ceres

NASA har flere romsonder der ute. En av dem heter Dawn, skutt opp i 2007. I en periode på litt over ett år gikk den i bane rundt protoplaneten Vesta, som ligger i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Deretter ble Dawn styrt videre. 6. mars er det ventet at sonden kommer inn i bane rundt dvergplaneten Ceres, som er det største objektet i asteroidebeltet.

– Om NASAs folk klarer det, blir Dawn den første romsonden som går i bane rundt to himmellegemer. Alt ser bra ut så langt. Bildene av Vesta har vært ene­stående, og om noen uker ­kommer det helt sikkert unike observasjoner av Ceres, sier ­Terje Wahl.

Før Dawn fantes det noen enkle bilder av Vesta, tatt med Hubble-teleskopet. Men Vesta var i det store og hele en ukjent verden. I dag er dens overflate svært godt kartlagt.

 

Pluto – og så videre

Da New Horizons ble skutt ut i verdensrommet i rekordfart (58.536 km/t) i januar 2006, var dens misjon å fly forbi planeten Pluto. Allerede senere samme år ble Pluto degradert til dverg­planet.

– Det er faktisk ikke sikkert det hadde blitt noe av denne romsonden dersom Pluto ikke var klassifisert som planet da NASA i 2001 vedtok New Horizons-planene. Sondens oppdrag fortsetter uansett. Midt i juli er den nærmest Pluto og dens måne, Charon. Da vil den være den ­første romsonden som flyr nær disse to himmellegemene. Målet er å gjøre langt bedre observa­sjoner enn hva vi i dag har av Pluto og Charon, forteller Wahl.

Etter at New Horizons har passert Pluto, i en fart på cirka 47.000 kilometer i timen, kan den muligens gjøre observa­sjoner av objekter i Kuiperbeltet. Deretter fyker den av sted mot det interstellare rom – i likhet med romsondene Pioneer 10, Pioneer 11, Voyager 1 og ­Voyager 2.

Fakta om ­romsonder
• En romsonde er en ubemannet farkost som ­forlater jordas gravitasjons­felt for å ­utforske det ytre rom, månen, andre planeter, kometer, asteroider og ­andre himmellegemer. Noen romsonder kan vende tilbake til jorda, for eksempel med prøver. (­Satellitter går i bane rundt jorda, og regnes ikke som romsonder.)

• Romsondene deles inn i tre kategorier med tanke på hvordan de nærmer seg det utvalgte himmellegemet. 1. De som flyr forbi. 2. De som går i bane rundt. 3. De som lander.

• Kommunikasjonen ­mellom romsondene og operasjonssentre på jorda foregår ved hjelp av radiobølger. Slik mottar vi bilder og annen informasjon fra romsonder som Rosetta og New Horizons. Like­ledes kan nyere rom­sonder fjernstyres fra jorda.

• På slutten av 1950-tallet ble de første romsondene sendt opp av USA og Sovjet, i deres kappløp om rommet. USA startet oppskytingen først, i for­bindelse med sitt romsondeprogram Pioneer i 1958. Sovjet kom året etter med sitt Luna-program.

• I dag er det i overkant av 20 romsonder på oppdrag i rommet. Disse er skutt opp av USA, Europa, ­Russland, Kina, Japan og India. Alle disse har planer, eller uttalte mål, om også å gjennomføre bemannede romferder innen 2025.

Hvorfor ­bruke penger på ­romsonder?
Det er dyrt å bygge romsonder, og tidkrevende å drifte dem. ­Prisen for Rosetta og dens tokt er rundt 12 milliarder kroner, ifølge ESA. Mange lurer på hva Rosetta finner ut.

– Med Rosetta lærer man mye om kometer, de primitive byggeklossene planetene er skapt av. Det kom nylig fem forskningsrapporter basert på Rosettas observasjoner. Den ene avkreftet teorien om at vannet på jordkloden stammer fra den typen kometer Rosetta går i bane rundt. I tillegg kan man lære mer om hva som må til dersom man en gang i framtiden må ut i rommet for å dytte på en komet eller asteroide som vil treffe jorden. Mye av kunnskapen tar det mange år før vi ser nytten av, men det er ingen tvil om at vi lærer mer om både universet og vår egen klode ved å studere objekter i vårt solsystem, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Noen av ­romsondene
• Cassini– Huygens, NASA, ESA og Italia. Skutt opp 15. ­oktober 1997 mot Saturn og dens måner. Vil trolig være operativ fram til en gang i 2017.

• Rosetta, ESA. Skutt opp 2. mars 2004. Dens mål, ­kometen 67P/Tsjurjumov– Gerasimenko, ble nådd i august 2014. Landings­fartøyet Philae ble sendt ned til kometen 12. november, og i november og desember i år følger Rosetta og Philae kometen når den svinger rundt solen.

• New Horizons, NASA. Skutt opp 19. januar 2006. Flyr forbi Pluto, trolig 14. juli 2015.

• Dawn, NASA. Skutt opp 27. september 2007. Kommer etter planen inn i bane rundt dvergplaneten Ceres 6. mars. Gikk i bane rundt proto­planeten Vesta fra 16. juli 2011 til 5. september 2012.

• MAVEN, NASA. Skutt opp 18. november 2013, kom fram til Mars i fjor. Dermed er nå fem romsonder i bane rundt Mars, NASA har tre, ESA og India én hver. I tillegg kjører NASAs ­rovere ­Curiosity og ­Opportunity rundt på ­planeten. Flere land plan­legger dessuten nye ferder til Mars, både ubemannede og bemannede.

• Akatsuki, Japan. klarte ikke å komme i bane rundt Venus i 2010, men et nytt forsøk med samme romsonde skal gjøres i desember – dersom sondens instrumenter tåler påkjenningene den har fått ved å være forholdsvis nær solen.

• Chang’e 4, som er en del av Kinas pågående ­måneprogram, skal etter planen skytes opp neste år. Chang’e 5 følger etter i 2018.

• BepiColombo, ESA og Japan. Sendes mot Merkur 9. juli 2016.

• Chandrayaan-2. Del av ­Indias måneprogram, ­sendes trolig ut ved års­skiftet 2016/2017. Etter­følger Chandrayaan-1, som ble skutt opp i 2008.

• Luna-Glob. Russlands ­planlagte måneprogram, utsatt til 2018.

• Juice, ESA. Ble nylig vedtatt. Sendes ut i 2022 for å ­utforske Jupiter og noen av dens måner.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no