ANNONSE

KULTUR

Jakter på fordums toner

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 07.03.2015

BRUMMER: Det er funnet brummere av tre, stein og bein. Brummere lager lyd når de snurres rundt i lufta.


Forskerne må spille på flere fagfelt for å avdekke vår musikalske fortid.

Sploing, sploing, sploing. Musikk­arkeolog og musiker Gjermund Kolltveit klimprer i vei på en bue han holder opp til ­munnen. Bueskaftet består av ­ribbeinet fra en elg, og mellom endene står en streng i spenn. Lyden kan minne om munnharpe­musikk.

Var det slik det låt da forfedrene våre spilte på musikkbue? Ingen kan si det sikkert. Noen mener musikkbuer kan være verdens eldste strengeinstrument, uten at man vet akkurat hvor gammelt det er. Men et omkring 10.000 år gammelt eksemplar som er funnet i Danmark, tyder på at instrumentet har solide tradisjoner også i vår del av verden.

Blir til jord

Hjemme har Kolltveit en rekke instrumenter han har laget selv. Kopier av en tysk lyre fra 700-tallet og en svensk lyre fra vikingtida. Musikkbuer, fløyter og brummere, som lager lyd når de festes til en snor og svinges rundt i lufta.

– Problemet med musikkinstrumenter er at de oftest ble laget av materialer som blir til jord, slik som tre, plantedeler og bein, sier Kolltveit.

Han er Norges eneste musikk­arkeolog og har skrevet boka «Jordas skjulte ­toner», om musikk fra steinalderen til vikingtida. Her forteller han blant annet om det ­eldste sikre funnet av et musikkinstrument. I ei hule i Sør-Tyskland ble det på 1970-tallet funnet deler av flere fløyter. En nyere datering viser at de er omtrent 40.000 år gamle.

Fløytene var avanserte, og designet må derfor ha bygget på enda eldre kunnskap.

– Det er tilfeldigheter som avgjør hvor gamle instrumenter man finner. ­Kommer man over et område med bedre bevarings­forhold, kan man gjøre eldre funn, sier Kolltveit.

Uenige forskere

Gjennom historien har mennesker ­laget lyder for å skremme, lokke og varsle. Med instrumenter og med stemmen. Men når ble lyd til musikk? Når begynte men­nesker å musisere? Her strides de lærde.

Psykolog Steven Pinker er blant dem som mener musikk startet som noe unødvendig, og at vi derfor begynte å synge etter at vi hadde lært å snakke. Andre mener at musikken var minst like viktig som talespråk, for eksempel for å formidle kunnskap og følelser, og at ­sangen ble utviklet minst like tidlig, ­skriver Kolltveit.

Arkeologen Steven Mithen mener at neandertalerne kommuniserte med lyder som var en slags blanding av nynning og sang, og at musikken og språket utviklet seg i ulike retninger først senere. Neandertalerne hadde de fysiske forutsetningene for å ­forme vokaler og synge. Evnen til å vokalisere og kontrollere tonene kan faktisk ha blitt ut­viklet ­allerede hos menneskearten Homo ergaster for rundt 1,7 millioner år siden.

– Langt tilbake har musikk vært knyttet til religion, jakt og ulike ritualer – uten at noen har tenkt på det som musikk. Og hva er egentlig musikk? Musikk­begrepet er skapt i moderne tid, sier Kolltveit.

Samarbeid

For å forstå hvordan musikken ble til, må forskerne spille på flere fagfelt, slik som arkeologi, språkforskning, musikkforskning, biologi og psykologi. Kolltveit og kollegaene har en utfordring i at mange musikkinstrumenter er tapt, men står likevel ikke på bar bakke.

– Vi tar utgangspunkt i det som er bevart. I tillegg kan vi se på avbildninger, som helle­ristninger, skriftlige kilder og bruken av ­instrumenter i dag, sier han.

Igjen er musikkbue, som også kalles munnbue, et godt eksempel. Det er gjort forholdsvis få sikre arkeologiske funn, og det kan være vanskelig å skille mellom musikkbuer og jaktbuer. Men en 15.000 år gammel helleristning i Frankrike viser det som trolig er en munnbuespillende trollmann eller sjaman. Og det finnes beretninger om musikkbuer i flere kulturer. I dag ­brukes musikkbuer først og fremst i ­afrikanske land.

Vi får aldri svar på hvordan det låt da danske – eller norske – steinaldermennesker spilte på buer. Men det samme kan sies om musikk nærmere vår tid, ­forteller Kolltveit.

– Ingen vet akkurat hvordan Mozarts musikk hørtes ut på hans tid heller. Musikken ­utvikler seg, sier Kolltveit.

Kvinnelige ­rytmer

I dag er det oftest gutter og menn du ser bak tromme­settet. Men hopper vi et par tusen år tilbake i tid, ble trommer sett på som noe kvinnelig. Trommene ble forbundet med fruktbarhet, ifølge Gjermund Kolltveit i boka «Jordas skjulte toner».

I en tekst fra Mesopotamia skrevet rundt 2400 år før vår tidsregning, står det om prestinnen Lipushiau. Hun spiller på tromme når hun ­leder ritualer, og er historiens første navngitte trommis. Også i Bibelen kan vi lese om flere kvinner som trommer og danser, blant andre prestinnen Miriam.

– Det er ingenting med ­trommen som tilsier at det skal være noe ­maskulint. Det er en kulturell ­konvensjon, sier Kolltveit.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no