ANNONSE

SAMFUNN

Riktig navn for jobben

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 


Publisert: 07.03.2015

SKOG OG LIND: På Norsk Treteknisk Institutt tester Per Lind (t.v.) limfestet mellom to treplanker, 
og Per Skogstad følger med. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix


Tannlege Røskeland, tretekniker Skogstad og viltforvalter Overrein har alle navn som passer yrket. Tilfeldig?

På kontoret til tannlege Einar Røskeland henger et innrammet avisutklipp. Det er en vits, om en person som kommer inn til en tannlege «med det heller avslørende navnet Røskeland». Etternavnet er blitt et kroneksempel på oppsiktsvekkende navn- og yrkeskombinasjoner.

– Noen fleiper: Tør du gå dit, forteller tannlegen, som i dag skal rotfylle tennene til sin egen kone.

Han dytter leppene hennes varsomt til siden med tann­speilet. Pasient Oddhild Ytrehorn understreker at ektemannens tannbehandling ikke lever opp til etternavnet – selv om han riktignok trekker noens tenner 2-3 ganger i uken.

– Han er effektiv, men ikke brutal, sier hun.

På en annen arbeidsplass, Norsk Treteknisk Institutt, ­følger trelasttekniker og informasjonsleder Per Skogstad med når forskningsleder Per Lind tester limfuger mellom to planker i en limtrebjelke. De har begge navn som støtter opp forsknings­teorien om at folks arbeidssted henger sammen med navnet.

– Men du er ikke i tillegg født i Skoger, som meg, sier Skogstad.

– Nei, men jeg ble unnfanget under en fururot på Krokskogen, parerer Lind.

Forskning viser

At folks arbeidssted henger sammen med navnet, er ikke bare tøys. I 1994 kalte journalist i New Scientist John Hoyland fenomenet «nominativ determinism» – navnedeterminisme – etter at han ble oppmerksom på en vitenskapelig artikkel om ­inkontinens skrevet av forfatterne A.J Splatt og D. Weedon («­splatter» kan oversettes til ­plaske, «do a wee» til tisse) – og han så en bok om polar­regionene, skrevet av ­Daniel Snowman.

Ved å analysere navne­statistikker og registre over ulike yrkesgrupper, fant professor Ernest L. Abel ved Wayne State University at sannsynligheten for å jobbe som lege i USA er større hvis dok, doc eller med er del av navnet.

Ifølge en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology fra 2002, foretrekker folk ting som kan knyttes til dem selv – simpelthen fordi de fleste mennesker har positive assosiasjoner om seg selv. Studien viste at ­amerikanere valgte å bo på steder og jobbe med ting som kunne assosieres med navnet. Folk som het Louis, bodde gjerne i St. Louis. Folk som het Dennis eller Denise var overrepresentert blant tannleger («dentists»). ­Forskerne bak artikkelen, Pelham m.fl., kalte det implisitt egotisme, og mener det påvirker store livsvalg. «Ideen står i skarp kontrast til mange modeller om rasjonelle valg, og attesterer viktigheten av å forstå implisitte oppfatninger», skriver de i sammendraget.

Professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo Svenn Torgersen synes tanken er morsom, men påpeker usikre sammen­henger i forskningen. Han har ikke tro på teoriene.

– Folk velger yrke hovedsakelig ut fra personlighet og evner. Man kan ikke bare velge å bli mate­matiker, selv om man skulle hete... Mattis, sier han.

Merkenavn

Likevel finnes det nok av på­fallende eksempler. Tidligere direktør Lampe på Osram-­fabrikken i Drammen, skred­forsker Kjetil Brattlien, direktør for Norsk Polarinstitutt Jan-Gunnar Winther og daglig leder i Viking Garn, Ivar ­Ullebust, er noen. Tidligere viltforvalter i Troms, Øystein Overrein, har bare opplevd godartede vittig­heter med navnet.

– Det ble spøkt med at jeg strengt tatt burde hett Overelg, ikke Overrein, forteller han.

Nå jobber han imidlertid med forvaltning av rein på Svalbard. Da P2s radioprogram Språk­teigen for noen år siden trakk fram påfallende navn og yrke-kombinasjoner, fikk de inn en rekke tips: Tidligere kiropraktor i Skien Torleif Trykkerud, lakseforsker Peder Fiske, Carsten Ruus trafikkskole, jordskiftedommer Botnmark, ortoped Småbrekke, gartnerskolelærer Jorulf Salater og Terje Isungset, som spiller på instrumenter laget av is.

Over veien for tannlege ­Røskeland holdt tidligere doktor Krefting til.

– Man blir i hvert fall lagt ­merke til av slikt, sier Røskeland.

På Norsk Treteknisk Institutt jobber dessuten sivilingeniør Orskaug. Bibliotekar Furu har sluttet, men Lind husker godt at de presenterte seg for hverandre: Lind. Furu.

– Da var det en kvikk en som sa: Får håpe det ikke blir en liten Bjørk, forteller han.

Fordel å være tidlig i alfabetet

Fremtredende amerikanske valgte politikere har, i gjennomsnitt, navn som begynner tidligere i alfabetet enn andre politikere. Det viser en studie nylig publisert i det internasjonale tids­skriftet ­Names. A Journal of Onomastics , som gis ut av ­American Names Society. En viktig grunn antas å være bruken av ansiennitets­lister basert på alfabetisk navnerekkefølge. Tidligere har forskere ved Stanford University og University of California, Los Angeles (UCLA) vist en sammenheng mellom afatisk tidlige etternavn og suksess på det økonomiske arbeidsmarkedet (som fast ansettelse på prestisjeskoler og – i mindre grad – Nobel­priser).

Kilde: Names. A Journal of Onomastics, Journal of Economic Literature


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no