ANNONSE

REISE

Et viktoriansk Valhall

Tekst og foto: Axel Munthe-Kaas Hærland


Publisert: 07.03.2015

Highgate var en gang Londons mest fasjonable gravlund. I dag har mesteparten forfalt, men den grandiose fortiden kan fortsatt anes under et tykt lag av mose og eføy.

Selv om de døde hersker på Highgate Cemetery, er Londons mest berømte gravlund et godt sted å være i live.

Det tok sin tid, men til slutt fant jeg ham – Highgates mest berømte borger. Gjennom buskas, tornekratt og forbi rad på rad med graver så preget av vær, vind og tid at navnene ikke lenger kan leses. Så plutselig, markert med en sprukken plakett omgitt av villnis og sølekaker, finner jeg det opprinnelige hvilestedet til mannen som delte verden i to: Karl Marx.

Gravplaten fra 1883 er blitt slått, trampet på og mishandlet. I 1954 ble graven flyttet et steinkast lenger nord, der det britiske kommunistpartiet satte opp en tre meter høy byste. Også bysten har vært utsatt for vandalene, blant annet er den blitt rammet av en bombe som ironisk nok har fått den til å lene seg noen grader mot venstre.

«Workers of all lands unite» står det risset inn i gull under det store, strenge og skjeggete ­ansiktet. I dag trekker monumentet hans flere tusen besøkende hvert år, på lik linje med berømtheter som George Eliot, Douglas Adams, Anna Mahler og Malcolm McClaren. Men til tross for populariteten er High Gate Cemetery en av Londons minst stressende «attraksjoner», der du selv på travle dager ­plutselig kan befinne deg alene i en stille sjø av villnis og eføy.

Gjengrodd

Highgate Cemetery ble opprettet i 1839, da det ikke lenger var gravplasser nok til Londons voksende befolkning. Etter hvert ble Highgate et av hovedstadens mest fasjonable steder å grav­legges.

Omkring århundreskiftet var imidlertid etterspørselen etter ekstravagante begravelser og monumenter for nedadgående. Dermed ble de 15 hektarene ­sakte, men sikkert dekket av et tykt teppe av vegetasjon.

Den helt spesielle atmosfæren har senere inspirert en rekke forfattere og filmskapere, og sies å ha vært et av utgangspunktene for Bram Stokers Dracula. Det er lett å se hvorfor. Skru om til svart og hvitt, på med tåkemaskinen – og ingen ville hevet et øyenbryn over å se greven luske mellom de værbitte gravstøttene.

– Atmosfæren er unik, sier Ian Dungavell, leder for organisasjonen som står for den daglige driften her på Highgate. – Dette er en av London – og Englands – største skatter.

Det var ikke før «Friends of Highgate Cemetery» ble opp­rettet i 1975, at ting begynte å snu. Stiene ble ryddet, vandalene jagd ut. I dag er gravlunden offisielt anerkjent som en kulturskatt av stor historisk betydning. ­Allikevel lever den trolske stemningen i beste velgående.

– Det er viktig å bevare det som gjør gravlunden så spesiell, sier Ian. – Den står som et ­mektig symbol på hvordan menneske­heten og våre monumenter en dag vil måtte gi tapt for naturens krefter.

En pause fra storbyen

– Dere beveger dere rundt i et historisk dokument, sier guiden Ross Howells, idet vi begir oss inn i labyrinten av engler og gravstøtter.

– Her ligger noen av de største personlighetene dette landet har sett. Mange har kalt det for et viktoriansk Valhall.

Den lille gruppen vår er stille. Kun sporadiske kameraklikk kan høres, ved siden av hekkende flaggermus og regnet som ­drypper fra et mosedekket kastanje­tre. Dette er den berømte vestsiden av Highgate Cemetery, der gravlunden ble grunnlagt og de mest monumentale gravene kan oppleves på nært hold. I disse dager er deler av området så falleferdig og gjengrodd at det bare kan sees gjennom en timelang, guidet omvisning.

– Vi kunne ikke latt folk utforske det på egen hånd, sier Ross. – Det er lett å gå seg vill, mange av gravstøttene sitter løst, og det kan være synkehull i bakken som vi ennå ikke har kartlagt.

Harry og Mary Jane Newcomb fra Portland, Oregon, er på ferie i London for å feire 25 år med ­ekteskap. Highgate er deres ­første stoppested.

– Hvorfor komme til en gravlund?

– Det virker kanskje litt rart, ler Mary Jane, – men hvor kan du ellers få et så direkte og autentisk innblikk i Londons fortid?

– I tillegg har vi ingenting som kan sammenlignes hjemme i USA, sier Harry.

– Det er som å ha vandret inn i en drøm. Det er fantastisk at ­steder som dette eksisterer utenom filmlerretet, og at du faktisk kan besøke dem.

Men selv om Highgate har tjent som et bakteppe for thrillere og monsterfilmer, er følelsen du får som besøkende den rake motsetningen av frykt og stress.

– London er et krevende sted å være, sier Ian. – For meg er dette et etterlengtet fristed i et menneskelig kaos, hvor du kan finne freden og roen til å reflektere over livets store spørsmål.

Reisefakta

• Highgate Cemetery er ­Londons mest berømte gravlund, med gravene til berømtheter som Karl Marx, Douglas Adams, George Eliot, Malcolm ­McClaren og flere ­slektninger av Charles Dickens.

• Østsiden er åpen for ­besøkende (voksne 4 pund, barn under 18 gratis), men vestsiden kan kun sees via guidet omvisning (voksne 12 pund, barn opptil 17 år 6 pund, barn under 8 år ikke tillatt). Reserver plass god tid i forveien, gjerne en måned, da omvisningene er populære.

• Gravlunden er åpen ­mandag til fredag kl. 10.00 til 16.00, helger og helligdager 11.00 til 16.00. Guidet tur på vestsiden foregår kun én gang daglig på hverdager, kl. 13.45. I helger, ­derimot, går omvisninger hver halvtime mellom 11.00 og 13.00. Disse kan man ikke bestille på forhånd.

• Reisen dit: London er lett tilgjengelig fra Norge, blant annet via Norwegian, SAS og British Airways.

• T-bane til gravlunden: Northern line (farget svart på tube-kartet). Pass på at du tar den grenen av Northern line som har ­endestasjonen High ­Barnet. Gå av på Archway (og ikke på Highgate, da blir det lenger å gå) og bruk utgangen ­Highgate Hill fra stasjonen. Du kan også ta buss: C2 til ­Parliament Hill Fields, C11 til Brookfield Park, eller 143, 210 eller 271 til Waterlow Park.

• Overnatting: 
Budsjett: Palmers Lodge, Swiss Cottage. Veldrevet og sentralt vandrerhjem. Buss går hele veien til Highgate herfra. 
www.palmerslodges.com
Middels: White Lodge ­Hotel: Lite og intimt, ti ­minutters tur med ­kollektivtransport fra gravlunden. www.white­lodgehornsey.co.uk
Luksus: Claridges: En av byens høyest ­rangerte hotell, med egen ­Michelin-restaurant. 
www.claridges.co.uk


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no