ANNONSE

HUS & HAGE

Hobbybier 
i egen hage

Tekst: Karianne Grindem


Publisert: 07.03.2015

MYE Å LÆRE: Som fersk birøkter er det mye å sette seg inn i. ­Kursdeltakerne hos Asker Birøkterlag har tre møter med teori og tre ­møter ute i bigård før de er klare til å ta med seg egne bikuber hjem. (Foto: Magnus Knutsen Bjørke / NTB scanpix)


Fokuset på biedød har gitt birøkt et oppsving. Nå vil stadig flere av oss ha bier som husdyr.

I skogkanten i Asker summer utallige bier ut og inn av 80 fargerike bikuber. Rundt én av dem står sju kommende birøktere og følger nøye med. Birøkter Alexandru Necoara løfter en av rammene med honning opp fra kuben.

Vi er på Asker birøkterlags nybegynnerkurs i birøkt, ett av mange som nå holdes over hele landet. I mange år har antall birøktere gått nedover, men nå har trenden snudd. Flere og flere ønsker seg nå de nyttige insektene som husdyr.

– Dette bifolket ser sterkt ut. Det er så mange bier, sier Heidi Spiten (54), og ser mot rammen som nesten er dekket av bier. Inne i de små cellene glinser det i myk, blank honning.

– Her er det også larver, sier birøkter Necoara, og peker.

– Det betyr at dronningen er flink og legger egg. Alt er som det skal, sier han, og setter rammen forsiktig tilbake i kuben.

Nedringt av kjøpere

Norges Birøkterlag har foreløpig ikke oversikt over hvor mange som nå går på kurs for å bli birøktere, men legger merke til at antallet er høyere enn tidligere.

Bjørn Dahle, seniorrådgiver i Norges Birøkterlag, tror medias fokus på biedød, også kalt ­Colony Collapse Disorder, er en viktig årsak til den voksende ­interessen for birøkt.

– Vi ser også at det er økt etterspørsel etter bier. De som annonserer bier for salg blir nedringt av kjøpere, sier han.

Nesten halvert

Bier er viktige matprodusenter, og bidrar til pollinering av hele 30 prosent av verdens jordbruksproduksjon. På verdensbases er antall bier kraftig redusert, uten at man kan si sikkert hva som er grunnen. I USA og deler av Europa dør 35 prosent av bi­samfunnene med honningbier i løpet av et år. I Norge mister man ca. 10 prosent av bisamfunnene i løpet av vinteren.

– Tapene i Norge er ikke relatert til massedøden det rapporteres om fra USA og sør i Europa. Her er vinteren den store bøygen. I tillegg har det blitt færre bi­røktere. Antallet bikuber er nesten halvert på ti år. Så vi er spent på om den økende interessen nå vil stoppe reduksjonen i bikuber, sier Dahle.

I Norge har også 12 av landets 200 arter villbier forsvunnet, og et titall er truet.

– Honningbier kan kompensere for mindre pollinering fra ville humler og bier, men kan ikke kompensere for tap av biologisk mangfold, sier Dahle.

En halvtime i uka

De fleste som begynner med birøkt i dag, har det som en hobby. Når du først har tilegnet deg kunnskapen som trengs, er det ikke så tidkrevende. I snitt beregner Norges Birøkterlag at man bruker 10-15 timer per kube i året, men som nybegynner går det ofte med mye mer tid.

– Som hobbybirøkter kan man regne med å bruke en halvtime i uka på å kontrollere bifolkene fra mars til og med september. Man kan for eksempel sette av litt tid en lørdag eller søndag, sier kursholder og birøkter Alexandru Necoara.

I vinterhalvåret holder biene seg inne i kuben, og birøkteren har ingen oppgaver.

– Da kan du se over utstyret og passe på at alt er klart til bruk. For eksempel lage rammer til bikuben, sier Necoara.

Gleder seg

Når dagens kursdag er over, er Heidi Spiten (54) og Lisbeth ­Narud (53) klar til å ta med sine første bier hjem. Nå gleder de seg til å høre summingen fra biene i egen hage.

– Jeg har alltid vært fascinert av bier, men det var fokuset på biedød som fikk meg til å se nærmere på å begynne med birøkt. Det er jo blitt et stort globalt ­problem, sier Spiten.

Narud meldte seg også på ­kurset av samme grunn.

– Jeg tror ikke jeg skal redde verden, men fokuset trigget ­lysten til å starte, sier hun, og ­legger til at det skal bli gøy å ­finne ut hva hun kan bruke all honningen til.

– Jeg har lyst til å bruke honning til å lage hudprodukter. Men først og fremst skal jeg spise den, sier hun.

Selv om det er mulig å lære seg birøkt på egen hånd, vil både ­Narud og Spiten råde andre nybegynnere til å gå på kurs.

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å lese meg opp på alt på egen hånd. Det er ikke enkelt, sier Spiten.

– Det er også veldig fint å være i bigården sammen med en lærer til å begynne med. Jeg var litt engstelig første gangen jeg kom hit, men nå er jeg ikke redd ­lenger, smiler Narud.

Birøkt for ­nybegynnere

• Meld deg på et birøkterkurs. For å lykkes som birøkter trenger man litt kunnskap i bunnen. Det kan være vanskelig å forstå alt ved kun å lese hjemme. 

• De lokale birøkterlagene holder både nybegynnerkurs og kurs for viderekomne. 

• Det er ingen konsesjonskrav, og det skal ikke søkes om godkjenning for å holde bier. Men det stilles krav til sunnhet til biene ved kjøp og salg, samt flytting. Det er Mattilsynet som har godkjennelsesmyndighet.

• Ifølge Forskrift om birøkt skal nye bigårder registreres i et sentralt register opprettet av Mattilsynet. Du skal også merke bikubene med navn og adresse. 

• Ved nedleggelse av bigården skal eieren innen 30 dager melde dette til Mattilsynet.

• Dersom du ikke tidligere har blitt stukket av bier, ta en sjekk hos legen for å forsikre deg om at du ikke er allergisk. 

• Bisesongen varer fra mars og ut september. Start med en ­kontroll av kuben i februar, der du sjekker at biene har nok mat. Tidlig i mars ser du etter om dronningen er død eller steril. I sesongen sjekker du rammene i bikuben en gang i uka, og ser etter om alt er som det skal.

• Sommerhonning høstes i juli, mens lynghonning høstes i ­slutten av august. 


Dette trenger du

• Ved hjelp av en røykpuster pasifiserer du biene. De blir ­roligere, og du kan sjekke kuben uforstyrret. 

• En birøkterdress bidrar til at du unngår å bli stukket. 

• En slynge brukes til å få honningen ut av rammene. 

• Kuber og rammer fås i hovedsak kjøpt hos Honningcentralen. 

• Du kan også lage dine egne rammer. 

• Bier fås kjøpt hos birøktere.


Hvor skal ­kubene stå?

Mange som begynner med birøkt, plasserer kubene i egen hage. Siden noen kan reagere på å få en bikube rett i nærheten, ­oppfordrer birøkter Alexandru Necoara nybakte birøktere til å spørre naboen først.

Ut fra hvor du plasserer kuben, kan du også i stor grad styre hvilken retning biene flyr og dermed redusere antallet bier hos naboen.

Skulle du derimot mangle en hageflekk, er det likevel fullt mulig å bli birøkter.

– Ta kontakt med en grunneier, og spør om du kan ha biene der. Jeg bor i blokk selv, og leier et lite område i skogkanten hvor jeg har biene, sier Necoara.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no