ANNONSE

Tidenes beste album

London Calling

Tidenes beste album ved Rolf Schreiner


Publisert: 07.03.2015

London Calling er et dobbelt musikkalbum av The Clash i sjangeren punk-rock. Det ble innspilt i august – november 1979 og utgitt på plateselskapet CBS Records 14. desember samme år. Produsent var Guy Stevens. Dette var bandets tredje album, og det var en stor kunstnerisk og kommersiell suksess.

Den britiske punk-rockegruppen The Clash ble dannet i ­London 1976 av gitaristene og sangerne Joe Strummer (f. John Graham Mellor, 1952–2002) og Mick Jones (f. 1955), bassisten Paul Simonon (f. 1955) og trommeslageren Terry Chimes 
(f. 1955). Musikken deres var påvirket av forskjellige musikkstiler som reggae og roots rock. Bandet ble oppløst etter 10 år.

Politisk engasjement

The Clash brukte punkens raseri og energi til å lage politisk rock. I motsetning til mange andre punkband var The Clash mer politisk bevisste, og flere av tekstene bærer sterkt preg av dette. Bandets politiske engasjement førte også til at de deltok på en del arrangementer i regi av bl.a. Rock Against Racism og Anti-Nazi League.

Siden utviklet bandet seg til et rootsband som eksperimenterte med funk, reggae og rap. De hadde også evnen til å lage fengende plater som solgte meget godt. Med sin aggressive og politisk engasjerte musikk stod de i fremste rekke i opprøret mot den glatte, kommersielle popmusikken, og de spilte en viktig rolle i den nye bevisstgjøringen blant britisk ungdom mot slutten av 1970-årene.

Særlig to store singlehits

1977 debuterte bandet med singlen White Riot og albumet The Clash. Samme år ble Chimes byttet ut med tromme­slageren Topper Headon (f. 1955). Dobbeltalbumet London Calling fikk fort klassikerstatus, og tittelsangen ble en kjempehit i flere land. Singlen Should I Stay Or Should I Go? ble en stor hit i Storbritannia 1982 og gikk til topps der i 1991 som følge av en Levi’s-reklame.

Flere utskiftninger

Headon fikk sparken pga heroinmisbruk, hvorpå Chimes kom tilbake og spilte trommer fram til 1983. Jones sluttet i 1983 for å danne Big Audio Dynamite, som hadde en viss suksess i Storbritannia på slutten av 1980-tallet. Strummer og Simonon dannet en ny besetning sammen med Pete Howard (­trommer), Vince White (gitar) og Nick Sheppard (gitar). ­Albumet Cut The Crap solgte dårlig og ble slaktet av ­kritikerne i 1985, og senere samme år ble The Clash oppløst.

To ganger i Norge

Konsertene til The Clash var svært intense opplevelser og en av hovedårsakene til bandets suksess. Bandet besøkte Norge to ganger – 21. mai 1980 i Storsalen på Chateau Neuf i Oslo og 16. februar 1984 i Drammenshallen.

På topp i England og USA

Albumet London Calling med The Clash ble kåret til 1970-­tallets beste album i England, og siden det kom ut i januar 1980 i USA, ble det kåret som 1980-tallets beste album i ”over there”. Albumet regnes som en klassiker gjennom alle tider.

Medlemmer i bandet:

Joe Strummer (vokal, gitar). Tidligere i The 101’ers.

Mick Jones (gitar, vokal, piano). Tidligere i London SS. Fikk sparken i 1983.

Paul Simonon (bass, vokal). Tidligere i London SS.

Topper Headon (trommer, vokal). Tidligere i London SS. En soul- og jazzmusiker som ble med i The Clash midlertidig i 1977. Han bestemte seg for å bli, men sluttet i 1982.

Tory Crimes – født Terry Chimes (trommer). Tidligere i London SS. Sluttet i 1977, var med igjen en kort periode på 1980-tallet.

Keith Levene (gitar). Tidligere i The 101’ers. Sluttet i 1976. Senere med i Public Image Ltd.

Albumets 65:09 minutter består av:

London Calling – 3:20

Brand New Cadillac (Taylor) – 2:08

Jimmy Jazz – 3:54

Hateful – 2:44

Rudie Can’t Fail – 3:29

Spanish Bombs – 3:18

The Right Profile – 3:54

Lost in the Supermarket – 3:47

Clampdown – 3:49

The Guns of Brixton (Simonon) – 3:09

Wrong ‘Em Boyo (Alphanso) – 3:10

Death or Glory – 3:55

Koka Kola – 1:47

The Card Cheat (The Clash) – 3:49

Lover’s Rock – 4:03

Four Horsemen – 2:55

I’m Not Down – 3:06

Revolution Roc (Edwards/Ray) – 5:33

Train in Vain (Stand by Me) – 3:09

Alle sangene er skrevet av Mick Jones og Joe Strummer ­unntatt hvor annet er oppgitt.

Det høyst anerkjente amerikanske musikk­magasinet Rolling Stone satte i 2003 opp en liste over de 500 beste albumene i historien – bygget på stemmene fra 100 musikkeksperter. Her er de første 100.


1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, The Beatles 

2. Pet Sounds, The Beach Boys 

3. Revolver, The Beatles 

4. Highway 61 Revisited, Bob Dylan 

5. Rubber Soul, The Beatles

6. What’s Going On, Marvin Gaye

7. Exile on Main Street, The Rolling Stones

8. London Calling, The Clash

9. Blonde on Blonde, Bob Dylan

10. The Beatles («The White Album»), The Beatles

11. The Sun Sessions, Elvis Presley

12. Kind of Blue, Miles Davis

13. Velvet Underground and Nico, The Velvet Und.

14. Abbey Road, The Beatles

15. Are You Experienced?, Jimi Hendrix Experience

16. Blood on the Tracks, Bob Dylan

17. Nevermind, Nirvana

18. Born to Run, Bruce Springsteen

19. Astral Weeks, Van Morrison

20. Thriller, Michael Jackson

21. The Great Twenty-Eight, Chuck Berry

22. Plastic Ono Band, John Lennon

23. Innervisions, Stevie Wonder

24. Live at the Apollo (1963), James Brown

25. Rumours, Fleetwood Mac

26. The Joshua Tree, U2

27. King of the Delta Blues Singers, Robert Johnson

28. Who’s Next, The Who

29. Led Zeppelin, Led Zeppelin

30. Blue, Joni Mitchell

31. Bringing It All Back Home, Bob Dylan

32. Let It Bleed, The Rolling Stones

33. Ramones, Ramones

34. Music From Big Pink, The Band

35. The Rise and Fall of Ziggy Stardust, David Bowie

36. Tapestry, Carole King

37. Hotel California, The Eagles

38. The Anthology, 1947 - 1972, Muddy Waters

39. Please Please Me, The Beatles

40. Forever Changes, Love

41. Never Mind the Bollocks, The Sex Pistols

42. The Doors, The Doors

43. The Dark Side of the Moon, Pink Floyd

44. Horses, Patti Smith

45. The Band, The Band

46. Legend, Bob Marley and the Wailers

47. A Love Supreme, John Coltrane

48. It Takes a Nation of Millions..., Public Enemy

49. At Fillmore East, The Allman Brothers Band

50. Here’s Little Richard, Little Richard

51. Bridge Over Troubled Waters, Simon & Garfunkel

52. Greatest Hits, Al Green

53. The Birth of Soul: 1952–1959, Ray Charles

54. Electric Ladyland, The Jimi Hendrix Experience

55. Elvis Presley, Elvis Presley

56. Songs in the Key of Life, Stevie Wonder

57. Beggars Banquet, The Rolling Stones

58. Trout Mask Replica, Cpt. Beefheart & Magic Band

59. Meet the Beatles, The Beatles

60. Greatest Hits, Sly and the Family Stone

61. Appetite for Destruction, Guns n’ Roses

62. Achtung Baby, U2

63. Sticky Fingers, The Rolling Stones

64. Phil Spector, Back to Mono, Various Artists

65. Moondance, Van Morrison

66. Led Zeppelin IV, Led Zeppelin

67. The Stranger, Billy Joel

68. Off the Wall, Michael Jackson

69. Superfly, Curtis Mayfield

70. Physical Graffiti, Led Zeppelin

71. After the Gold Rush, Neil Young

72. Purple Rain, Prince

73. Back in Black, AC/DC

74. Otis Blue, Otis Redding

75. Led Zeppelin II, Led Zeppelin

76. Imagine, John Lennon

77. The Clash, The Clash

78. Harvest, Neil Young

79. Star Time, James Brown

80. Odessey and Oracle, The Zombies

81. Graceland, Paul Simon

82. Axis: Bold as Love, The Jimi Hendrix Experience

83. I Never Loved a Man the Way..., Aretha Franklin

84. Lady Soul, Aretha Franklin

85. Born in the U.S.A., Bruce Springsteen

86. Let It Be, The Beatles

87. The Wall, Pink Floyd

88. At Folsom Prison, Johnny Cash

89. Dusty in Memphis, Dusty Springfield

90. Talking Book, Stevie Wonder

91. Goodbye Yellow Brick Road, Elton John

92. 20 Golden Greats, Buddy Holly

93. Sign ‘o’ the Times, Prince

94. Bitches Brew, Miles Davis

95. Green River, Creedence Clearwater Revival

96. Tommy, The Who

97. The Freewheelin’ Bob Dylan, Bob Dylan

98. This Year’s Model, Elvis Costello

99. There’s a Riot Goin’ On, Sly and the Family Stone

100. In the Wee Small Hours, Frank Sinatra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no