ANNONSE

VITENSKAP

Bitteliten miljø­versting

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix


Publisert: 21.03.2015

PLAST: Plast utgjør omtrent 75 prosent av marint søppel. Store plast­biter brytes ned til mikroplast, forteller ­Hannah Hildonen, rådgiver i Miljø­direktoratet. Hun plukker opp plasten hun ser.


Kan mikroplast fra den nye fleecejakken ende opp i magen din?

Hannah Hildonen, rådgiver i Miljø­direktoratet, sukker og plukker opp noe av plastsøppelet langs stranden på Bygdøy i Oslo: Rester av fiskegarn, en pose som flyter i vannet, et yoghurtbeger.

Du har kanskje fått med deg hvordan dyr i havet dør hvis de vikler seg inn i plastposer eller taustumper, eller av å spise søppel. Ny forskning viser imidler­tid at de aller minste plastpartiklene – såkalt mikroplast, som er mindre enn fem millimeter – kan være et vel så stort problem. Plastsøppel er nemlig svært lite nedbrytbart, og vær og vind fragmenterer plastsøppelet til stadig mindre biter.

– Når plast er fragmentert til mikroplast i havet, vil det være bortimot umulig å samle det opp igjen, forteller Hildonen.

På grunn av størrelsen kan mikroplast konsumeres av flere dyr enn større plastgjenstander. Plast kan inneholde miljø­gifter, som overføres til marint dyreliv.

– Miljøgiftene kan i verste fall skade reproduksjonsevnen, eller føre til endret atferd hos dyr, forteller Hildonen.

Mer fra klær enn kosmetikk

3. mars arrangerer Miljødirektoratet et seminar om mikroplast, der det siste av norsk forskning på temaet presenteres.

Konsulentselskapet Mepex har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, kartlagt ulike kilder til mikroplast i havet. Det viser seg at vasking av syntetiske klær er en større kilde enn man har trodd.

– Mikroplast fra syntetiske tekstiler som vaskes i vaskemaskin i hushold­ninger, er en av de største enkeltkildene, forteller Hildonen.

Utslipp av mikroplast fra syntetiske klær via vaskemaskiner og til avløp i ­Norge er på ca. 600 tonn per år.

– Det er 15 ganger større enn utslipp av mikroplast fra kosmetikk, som er den kilden som hittil har fått størst opp­merksomhet, forteller Hildonen.

I tillegg er såkalt innendørsstøv, fra ­syntetiske materialer i møbler og tepper, en nesten like stor kilde.

Dårligere sjømattrygghet

Den amerikanske forskeren Mark Browne tok i 2011 prøver fra vaskemaskiners avløpsvann, og fant at syntetiske klesplagg – som fleece, akryl og polyester – avgir omtrent 1900 ulike plastfibre når det vaskes.

Forskere frykter at de plast­fibrene skal ende opp på tallerkenen din. Nylig samlet forskere ved State University of New York prøver fra 16 ­ulike fiskeslag i Lake Michigan. Samtlige fisk inneholdt plastfibre. Studier som har funnet mikroplast i blant anent sjøløver og skilpadder, ­tyder på at mikroplast beveger seg oppover i nærings­kjeden. I 2012 var det dokumentert at minst 663 ­marine arter verden over var påvirket av plastavfall på en eller annen måte.

Maskinvask av naturmaterialer som ull, bomull, hamp og silke skal for øvrig ikke avgi mikroplast.

Vet lite

Mattilsynet vet «svært lite» om hvordan mikroplasten opptrer i miljøet, forteller Harald Nordås, seniorrådgiver ved Hovedkontoret, Avdeling Fisk og sjømat.

– Det er påvist mikroplast i blåskjell og fisk, men i svært små mengder. Mikroplasten er da funnet i mage-tarm på fisk og skalldyr, men det er ikke kjent for oss at de er funnet i blodet, sier han.

Mattilsynet er spesielt oppmerksom på at mikroplast kan trekke miljøgifter inn i sjømaten.

– Men miljøgiftene blir det analysert for, sier han.

Nordås er ikke bekymret for at mattryggheten er truet av mikroplastpartikler.

– Så langt er det ikke forskning eller undersøkelser som gir holde­punkt for at mikroplastpartikler påvirker sjømatens spiselige deler negativt. Det vi får i oss av mikroplast, kommer i all hovedsak via tannkrem og kosmetikk, sier han.

I EU-systemet skal det nå forskes på mikroplast.

Opptil 35 millioner per time

Hvor mye av mikroplasten som faktisk når det marine miljøet, avhenger av hvor mye som slipper gjennom avløpsrense­anleggene. IVL Svenska Miljöinstitutet har nå tatt prøver av avløpsvann både før og etter renseanlegget ved tre norske avløpsrenseanlegg. Anleggene som ble undersøkt, renset mellom 87 og 99 prosent av mikroplastpartiklene. Likevel slapp de ut mellom 3 og 35 millioner plastpartikler per time.

– Og dette var moderne renseanlegg. Eldre eller mindre ­avanserte anlegg kan rense ­dårligere, sier Hildonen.

Plast

• Plast er den dominerende typen marin forsøpling.

• På grunn av plastens slitesterke egenskaper har plastprodukter en levetid i miljøet som kan variere fra hundre til flere tusen år, avhengig av type plast og ytre påvirkninger.

• Produksjonen av plastråstoff i verden har vokst, fra 1,7 millioner tonn i 1950 til hele 288 millioner tonn i 2012. Man forventer en fortsatt økning fremover, ifølge PlasticEurope (2013).

• Plast brytes i liten grad ned i det marine miljøet, men fragmenteres til mikroplast – en samlebetegnelse på plastfragmenter som har en størrelse på 5 milli­meter eller mindre.

• Mikroplast kommer også fra konstruerte plastprodukter som tilsettes i såpe, tannkrem og pleieprodukter.

Kilde: miljostatus.no


Slik kan du unngå mikroplast

• Se etter svanemerket. Svanemerket tillater ikke mikroplast i sine ­produkter.

• Les innholds­deklarasjonen, og styr unna produkter som inneholder ­stoffene «­polyethylene (PE)», «­polypropylen (PP)», «­polyethylene ­terephthalate (PET)» eller «polymethyl methacrylate (PMMA)». Vær spesielt obs på skrubbekremer, tannkrem og deodoranter.

Kilde: Fremtiden i våre hender


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no