ANNONSE

KULTUR

Båtsesong hele året

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Berit Roald / Scanpix 


Publisert: 21.03.2015

BÅTBYGGERNE: Nikolaj Albertsen (til venstre), fra den danske øya Ærø, er lærling i bedriften Tor Kristian Torsvik fra Bergen, Erik Lund fra Toten og Henrik Ottersen fra Asker etablerte i august.


Norske trebåtbyggere holder i hevd et eldgammelt og tradisjonsrikt håndverk.

Det er ikke så mange av dem, men de finnes. Noen av dem tar vare på kunsten å bygge innlandsbåter, til bruk på elver og innsjøer. De aller fleste utøver imidlertid sitt «utdøende» fag et sted langs Norges langstrakte kyst.

Det gjør gjengen bak bedriften Sollerud Båtbyggeri og Slipp. I trange lokaler innerst i Oslo­fjorden – ved Lysaker­elva – bygger og reno­verer de tre­båter. Plast­båter også, for den saks skyld. De seks båtbyggerne er ikke kresne på hvilke jobber de tar.

– Men det er morsomst å jobbe med trebåter. Først og fremst fordi trebåter er kompliserte konstruksjoner. Ingen deler er like, alt er buet og skjevt på sine egne måter. Derfor blir det mye avansert håndverk, og det er kreativt utfordrende å finne nye løsninger for hver eneste detalj, fastslår Henrik Ottersen.

Bare unike detaljer

– Se på linjene til denne klassiske regattabåten Johan Anker tegnet og konstruerte i 1914. Det er kontinuerlig forandring i linjene overalt, et veldig fint håndverk og en ren estetisk nytelse. Vi holder på å totalrenovere den. Det er en veldig tidkrevende jobb med tanke på at hver eneste del er unik og må tilpasses deretter, forteller Tor Kristian Torsvik.

Torsvik og Ottersen driver firmaet­ sammen med Erik Lund og Jo Borkhus. Alle har mange års erfaring fra båtbygging. I tillegg har de engasjert Nikolaj ­Albertsen som lærling og Bjørn Arve ­Anderssen som spesialist på flere ting.

Båter går inn og av ut slippen hele året, for større eller mindre reparasjoner. De lager og reparerer master og bommer i tre. Og de pusser opp og reparerer både trebåter og plastbåter.

Blant plastbåtene er trimaranen Børge Ousland rundet Nordvest­passasjen med i fjor. Den står og venter på tur for nødvendig overhaling.

Travel vår

Akkurat nå har båtbyggerne travle tider, våren er høysesong. Erik Lund holder på å lage skott (vegger), køyer og bysse i den trange regattabåten. Fra før har de byttet det meste, både ut­vendig og innvendig.

– Først på våren, når de skal ut på vannet igjen, husker de på utbedringene de egentlig skulle fått utført på høsten. Da får de dårlig tid før Færderseilasen og sommerferien, og det hender at vi ikke rekker over alle. Det beste er om båteierne får gjort unna disse reparasjonene på høsten, ler Henrik Ottersen.

Båtreparatørene innrømmer at yrkesvalget ikke er det mest lukra­tive de kunne valgt. Nå handler det meste om å få bedriften til å gå rundt.

– Det er ikke spesielt lønnsomt, nei. Vi må investere mye i kostbart utstyr. Målet er å bygge opp firmaet og få sunn økonomi. Men det er ikke pengene som driver oss, det er interessen og lidenskapen for faget, under­streker Erik Lund.

Han fikk for øvrig aldri gleden av å gå på den videre­gående trebåtbyggerlinjen i Jondal i ­Hordaland. Den var den siste i sitt slag da den ble vedtatt lagt ned i juni 2003.

Nå er det ildsjeler og små­bedrifter som Sollerud Båt­byggeri­ og Slipp som holder det verne­verdige faget­ levende.

Nytt verne­verdig håndverk

I 2012 havnet trebåtbygging på listen over verneverdige håndverk. Det var på høy tid, mener Eivind Falk, leder for Norsk håndverksutvikling (NHU) på Lillehammer.

NHU arbeider for å verne, videre­føre og utvikle håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke, etter oppdrag fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

– Vi har et nasjonalt ansvar for å redde eldre håndverk som er i ferd med å forsvinne­. På mange områder har tradisjonen med trebåtbygging en ubrutt linje i Norge helt tilbake til viking­tiden, minst. Vi har i mange år jobbet for at faget skulle få vernestatus, og vi er veldig glade for at det nå har fått det, sier Falk, som opplyser at NHU nå vokter en liste med 38 små håndverksfag.

Bygging av trebåten oselver, fra Os i Hordaland, kan til neste år bli et av de første norske håndverkene på en UNESCO-liste som ble opprettet i 2003.

– Vi har fått inn rundt 300 forslag til hvilke håndverk og andre tradisjoner som bør inn på denne UNESCO-listen, forteller Eivind Falk.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no