ANNONSE

HUS & HAGE

Levende gulv

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 21.03.2015

SOLID: Da familien Rosander Hafsteen kjøpte nytt gulv, la de vekt på at det skulle tåle mye. (FOTO: Audun Braastad / NTB scanpix)


Om tregulvet blir slitt? Ja. Men noen varianter kler spor av levd liv bedre enn andre.

Tradisjonelt tregulv, massivparkett eller lamellparkett? Matt, blankt eller kanskje hvitpigmentert? Enstav- eller trestavparkett? Og hva med fasede kanter? Det er mye å ta stilling til hvis du skal kjøpe nytt tregulv.

– Vi brukte innmari mye tid på å finne ut hva vi skulle velge. Vi var flere steder og hadde med mange prøver hjem, forteller Tone Rosander Hafsteen.

Hun sitter med beina på eike­parketten som til slutt fikk innpass i huset. Boligen fra 1970-tallet har blitt som ny etter at familien flyttet inn i fjor høst. Med tre barn i alderen ett til seks år sto et solid gulv høyt på prioriterings­lista.

– Vi ville ha et lyst gulv med litt spill, slik at man ikke ser ­lodotter og riper så fort, og en overflate som ikke får så lett hakk. Hardt tre som er hardt lakkert, sier mannen Kristian ­Rosander Hafsteen.

Et møbel

De siste par årene har det blitt skrevet mye om at tradisjonell trestavparkett med flere smalere staver, eller planker, har blitt danket ut av enstavparkett. I enstav­parkett består bordene av én bredere stav, slik at det ligner på tradisjonell plank. Samtidig har prisene på enstavparkett ­sunket.

– Flere vil ha lengre og bredere bord, og mer rustikke og grove gulv. Gulvene skal gjerne ha en matt overflate som minner om oljet, men som krever mindre vedlikehold. Matt lakk er et godt alternativ, sier produktsjef ­Lisbeth Andersen i Optimera, som eier Montér.

Men brede bord passer ikke like godt i alle rom, forteller butikkleder Saima Saleem i Garant home (tidligere Gulv­spesialisten) i Oslo.

– I små rom vil vi heller anbefale smalere staver. Det gir mer romfølelse, forteller Saleem, som sammenligner gulvet med et møbel som skal passe inn.

Mesteparten av parketten som selges i Norge, er laget av eik. Eikeparkett kommer i mange ­varianter, og de lyse hvit- og gråpigmenterte nyansene er mest populære, ifølge Andersen.

Lettvint klikk

– Klikkparkett har gjort det ­relativt lett å legge nytt gulv. For nordmenn som har godt med penger, er det nok ofte mer ­aktuelt å bytte ut gulvet enn å slipe og lakke det gamle, sier seniorforsker Sverre Holøs i ­SINTEF Byggforsk.

En del kunder går for parkett med tynnere slitelag som kan slipes én til to ganger, ifølge ­Andersen i Optimera. Slitelaget er det øverste trelaget i gulvet, treet som vi ser og går på. ­Tykkelsen på slitelaget avgjør hvor mange ganger gulvet kan slipes ned.

Massive gulvbord kan slipes ned igjen og igjen – og overleve flere generasjoners bruk. I den ­andre enden av skalaen har du finergulv, som noen ­kaller tynnparkett. I finergulv er slitelaget ofte bare 1 mm tykt og uegnet for nedsliping.

Hos Rosander Hafsteen skal parketten etter planen få ligge lenge. Familien ser for seg å pusse opp gulvet når barna har fått rast litt fra seg.

– Om ti år har gulvet sikkert fått de verste ­hakkene. Da kommer vi nok til å slipe det ned, forteller Kristian.

Beveger seg

– Velg en parkett som tåler at fuktighet og temperatur varierer en del. Det er ikke alt på markedet som egner seg for norsk klima, sier ­Andersen.

– Hvis du vil ha et gulv som ser ut som plast – ensartet og uten sprekker eller bevegelse – bør du kjøpe et plastgulv. Tregulvet kommer til å bevege seg, og det blir fort litt sprekker mellom bordene, sier Holøs i SINTEF.

Heltregulv beveger seg mye, mens lamellparkett er mer stabilt.

Vær også obs på at tregulvet ikke blir prikk likt prøven du så i butikken eller fikk med deg hjem.

– Treet har mye variasjon i fargespill og kvist, så prøven vil ikke alltid være helt representativ, sier Andersen.

Gulvvarme

Hvis du har gulvvarme, er også dette noe du må ta hensyn til når. Gulvvarme med høy temperatur, spesielt i kombinasjon med tepper og tunge møbler, gjør at parketten fort kan sprekke og få bulker.

I moderne boliger med vannbåren varme og lavt oppvarmingsbehov, er dette problemet langt på vei løst. Men samtidig kan tregulvet reagere på det tørre inneklimaet i nye boliger. Moderne ventilasjonsanlegg gjør at mindre fuktighet forblir i boligen, og spesielt på vinterstid blir det veldig tørt, ifølge SINTEF.

Holøs har et siste tips på veien:

– Det blir merker av bikkjer og stiletthæler. Velg noe som er pent selv med spor av levd liv – for eksempel en litt røff overflate og spill i treverket. Det er dumt å gå og ergre seg over spor fra forrige fest, sier forskeren.

Ulike typer tregulv

• Tradisjonelle tregulv lages av hele bord som gjerne skrus fast på bjelker eller annet underlag. Gran og furu er de mest brukte treslagene til massive gulvbord i Norge.

• På markedet finnes det to vanlige parkettyper: Massivparkett og lamellparkett/flersjiktsparkett. Eik er den vanligste tresorten.

• Massivparkett består av parkettstaver med hel ved gjennom hele tykkelsen.

• Parkett kan limes til undergulvet, men det vanlige i boliger er å legge gulvet flytende, det vil si at parkettbordene er festet til hverandre, men ikke til underlaget.

• Flersjiktsparkett består av tre horisontale trelag som er limt sammen. Toppsjiktet kalles ofte slitelaget. Dette er treverket du ser, og som parketten har navn etter. Slitelaget må være minst 2,5 mm tykt for at gulvet skal kunne kalles parkett.

• Det finnes også noe som kalles tynnparkett, men dette er forvirrende nok egentlig ikke parkett. Slitelaget består oftest av under 1 mm finer, og slik «parkett» kan ikke slipes.

• Laminat er ikke tregulv, men kan likevel være et godt alternativ.

(Treteknisk / SINTEF)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no