ANNONSE

HUS & HAGE

Lag din egen jord

Tekst: Åshild Skadberg


Publisert: 07.04.2015

KOMPOSTKONTROLL: Johanna Holtvedt (5) er nøye med å klippe opp de visne plantene før de havner i hagekomposten. 
(FOTO: Åshild Skadberg)


Å forvandle råtne blader og gamle bananskall til livgivende jord, er et like vakkert hageprosjekt som roseplanting.

Noen komposthauger er glemte dynger i en avkrok av hagen. Overgrodd av brennesle og skvallerkål. Et sted bare katten oppsøker frivillig, mens hageeieren klør seg i hodet­: Burde ikke dette avfallet kjøres bort? Men det får vel bli neste sommer, kanskje?

Andre komposthauger er slik de skal være: I konstant forvandling, under kjærlig oppsyn av stolt hageeier. Her er milliarder av mikroorganismer på jobb døgnet­ rundt for å skape god jord av alt det hageeieren har raket bort, kuttet vekk, knepet av og luket opp.

Varm sak

– Komposten er hagens dronning, fastslår Kirsty McKinnon, som er aktuell med boka «Kjøkken­hage» – om økologisk dyrking i norsk klima.

I boka vier hun mye plass til de ulike typene kompost, og rydder opp i begreper som varm­kompostering, kaldkompostering, bingekompostering, haugkompostering og topp­kultur.

– Egentlig er all kompostering «varm», fordi prosessen lager varme. Men tradisjonelt innebærer varmkompostering at man komposterer i en isolert binge, mens kaldkompostering foregår i uisolerte binger eller hauger, forklarer McKinnon.

Matrester

Matrester komposterer man vanlig­vis i en lukket binge.

– Bingen må være rottesikker, og skal man kompostere året rundt, må den også være isolert, slik at den holder på varmen, ­påpeker McKinnon.

Alle slags matrester kan komposteres – fra kaffegrut og egge­skall til brød, kaker, kjøtt, fisk og grønnsaker. Rester av kjøtt og fisk bør graves inn i komposten. God luftveksling er viktig, det får man ved å ha et 20–30 cm tjukt lag med kvist eller annet grovt, porøst materiale i bunnen av bingen­.

Dertil må man tilsette strø jevnlig, gjerne hver gang man «­mater» komposten. Strø kan være oppkuttet flis, bark, halm eller løv.

Når denne typen kompost ­fungerer slik den skal, går det unna: I én eneste neve kompost blir det flere mikro­organismer enn det er mennesker på ­jorda. Og på to-tre måneder er forvandlings­prosessen ­komplett – og matrester er blitt til nærings­rik jord.

Hagerester

Løv, kvist og planterester fra hagen komposterer man enten i binge eller haug. Til slikt ­materiale trenger ikke bingen være tett, derfor er den gjerne laget av netting eller bord med sprekker mellom.

Kompostering av hage­rester kan gjøres mer eller mindre avansert­.

– Enten kan hagerester blandes inn i bingen eller haugen etter hvert. Eller så kan ulikt ­materiale sorteres for seg i egne hauger for så å legges lagvis i en kompost. Vil du få fart på en «treg» ­kompost, kan du blande inn gressklipp eller grønnsakrester, sier McKinnon.

– Velg et kompoststed med litt skygge, for eksempel under et tre, råder hun, og legger til at stedet bør være et trivelig oppholdssted for hagemennesket også, ikke bare hagemikroorganismene. Da øker sjansen for at komposten får dronningstatus – og jevnlig omsorg.

En dose tålmodighet må tilsettes hagekomposten. Det tar for eksempel rundt to år før løv er omdannet til jord. Derfor er det lurt å starte en ny kompost hvert år, slik at man alltid har en ­kompost å «høste» jord fra.

Komposteringstips

En vellykket kompost handler om å holde liv i mikroorganismer. Slik gir du de små «husdyrene» dine tilsyn:

• Luft: Mikroorganismene i hjemmekomposten elsker luft. Bland derfor inn tørt, porøst materiale (halm, kvernet kvist, løv) når massen blir for våt og kompakt.

• Fuktighet: Er det for tørt, får mikroorganismene for dårlig tilgang på ­næring. Er det for vått, kveles de. Presenning på toppen av en komposthaug ­skjermer mot for mye regn. Vanning kan være nødvendig i tørre perioder. Bruk knyttneve­prøven: Klem hardt rundt en neve kompost. Kan du klemme ut noen dråper med vann, er komposten passe fuktig.

• Næring: Mat ska'rem også ha. Det får de fra mat- og/eller­ hagerestene i ­komposten. Forholdet mellom karbon og nitrogen er viktig. Med bare kjøkkenrester og gressklipp blir det for mye nitrogen, og det lukter ammoniakk. Tilfør bark, halm eller annet karbonrikt materiale! Motsatt, i en kompost med for mye treflis/bark, blir det for mye karbon i forhold til nitrogen. Tilfør gressklipp eller annet nitrogenrikt materiale.

(Kilde: Boka «Kjøkkenhage» av Kirsty McKinnon)


Helt topp!

– Den morsomste måten å kompostere på, er med toppkultur, sier McKinnon. 
Dette er kompost og dyrkingsbed i ett. Slik gjør du:

1) Velg gjerne et sted med skrinn eller ingen jord for å utnytte hagen bedre.

2) Spa løs eventuell gresstorv i et ca. 15 cm dypt og 1, 5 meter bredt belte.

3) Legg torven til side, legg i stedet på kvist i et ca. 60 cm bredt og 40 cm høyt belte.

4) Snu gresstorven opp ned og legg den oppå kvistene.

5) Legg på et 10–20 cm lag med løv og/eller gammel gress, deretter 10–15 cm med kompost som er litt omsatt (gjerne fra kompostbingen med matrester).

6) Legg 10–15 cm matjord (eller jord blandet med godt omdannet kompost) på ­toppen.

7) Plant eller så på toppen! Her trengs ingen jordbearbeiding eller gjødsel, de første fem- seks årene frigjøres nok næring under nedbrytingsprosessene i haugen. ­Næringskrevende grønnsaker stortrives! Forslag til vekstskifte: 1. år – squash. 
2. år – kål, purre, selleri. 3. år – løk, rødbete, bladbete. 4. år – salat, spinat. 
4. år og senere: flerårige urter, jordbær.

8) Vanning kan bli nødvendig, siden en toppkultur tørker relativt raskt. Jorddekke med plengress reduserer vanningsbehovet.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no