ANNONSE

HUS & HAGE

Pumper opp varmen

Tekst: Siri Marte Kværnes Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix


Publisert: 07.04.2015

BERGVARME: To 150 meter dype hull i bakken skal sikre tomannsboligen oppvarming av både rom og vann.


Varmepumpene har funnet veien til hvert fjerde hjem. Pumpene kan spare både miljøet og privatøkonomien.

Det er sur vind, sludd i lufta og is på bakken. Er det virkelig her ute man skal finne energi til å varme opp tomtas grønne tomanns­bolig? Ja – iallfall nesten. Et par meter fra husveggen har Kriss Hilmarsson rigget seg til og startet boringen av to 150 meter dype hull i bakken.

Husets gamle oljefyr skal byttes ut med en ny bergvarmepumpe. I grunnfjellet er det nemlig lagret varme som kan hentes opp gjennom rør og fordeles i boligen via det vannbårne systemet den allerede har. Omleggingen vil spare miljøet for utslipp tilsvarende det fem til seks biler har årlig, ifølge leverandøren Aparo Energi As.

Sparetiltak

Mens Hilmarsson borer, strømmer boreslammet opp. Rørene som senkes ned i grunnen, vil bli koblet til huset like under ­bakken. Et teknisk rom i kjel­leren blir selve hjernen i pumpesystemet.

Investeringen er på rundt 300.000 kroner totalt for de to boenhetene, forteller beboer Kristian Kjelman. Men etter ti år skal pumpen anslagsvis ha spart huset for over 500.000 kroner i energikostnader.

– Miljøaspektet er også viktig. Jeg hater tomgangskjøring, og det er slik det føles å fyre med olje når det finnes bedre alternativer, sier Kjelman.

For 20 år siden hadde under 0,5 prosent av norske boliger varmepumpe. I 2012 var andelen 28 prosent, viser en rapport fra Norges vassdrags- og energi­direktorat (2014). Hvordan varmepumper slår ut på økonomien, avhenger av faktorer som klima, boligens type og alder, romløsning og antall beboere.

– Husholdninger i rekkehus eller eneboliger som ønsker å spare penger på oppvarming, vil kunne ha nytte av en varmepumpe. For hushold med mindre forbruk er kanskje strømstyring det beste alternativet – strømstyring vil alle hushold spare penger på, sier forsker Nicolai Feilberg ved ­SINTEF Energiforskning.

Luft og vann

I dag finnes det omtrent 750.000 varmepumper i Norge, ifølge Norsk Varmepumpeforening. Luft/luft-varmepumper er den rimeligste og desidert vanligste typen. Den henter varmeenergi fra uteluften og avgir varmen i romluften. Luft/luft-varmepumper brukes sammen med andre typer oppvarming, slik som vedfyring, siden de ikke dekker hele varmebehovet.

En luft/vann-varmepumpe omdanner varmen fra uteluften i et vannbårent varmesystem. Slike pumper kan også produsere varmtvann. Vannbårne systemer regnes for å gi en spesielt behagelig innevarme.

Bergvarmepumper hører til kategorien vann/vann-varme­pumper. Det gjør også pumper som utnytter varmen fra jord, sjø eller grunnvann. Vann/vann-pumper er den mest effektive typen når det er skikkelig kaldt, men er i tillegg de dyreste. Varmen avgis i et vannbårent system, og kan også varme opp vann.

Avtrekksvarmepumper, som har en veldig liten markedsandel, henter varme fra ventilasjonsluft fra huset. Ellers fungerer disse omtrent som en luft/vann-­pumpe.

Får støtte

Enova gir støtte til ulike energi­tiltak, slik som å installere varme­pumper. Nytt av året er at man slipper å søke om støtte på forhånd.

– Det eneste du trenger å ­gjøre, er å gjennomføre tiltaket og dokumentere utgiftene via vår hjemmeside. Da får du pengene du har krav på inn på konto, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova.

Ordningen, som heter Enovatilskuddet, er utvidet til å gjelde flere tiltak enn før, blant annet avtrekksvarmepumper og utfasing av oljekaminer. Noen støttebeløp har også blitt større enn de var.

45 prosent av dem som søkte om støtte til energitiltak ­gjennom den gamle ordningen, fikk støtte til luft/vann-varmepumpe. 26 prosent fikk støtte til vann/vann-pumpe. Luft/luft-varmepumper støttes ikke direkte.

– Luft/luft-varmepumpe er svært mye billigere enn vann/vann eller luft/vann. Ulempen er mer støy ved luftmessig ­distribusjon av varmen. Men selv uten Enovas støtte vil luft/luft-pumper være billigst for hus av normal størrelse, sier Feilberg i SINTEF.

Med luft/luft-pumpe slipper du å installere et kostbart vannbårent system, men ­pumpen ­varmer primært bare opp ­rommet der den står. Har du ­oljefyr, har du allerede et vannbårent system.

Gode tips på veien

• Det lønner seg å kjøpe varmepumpe fra et lokalt firma som har erfaring og kompetanse på ­installasjon av denne typen varmepumpe­systemer. Be om referanser hvis du er usikker.

• Det beste er å få levert både varmepumpe og installasjon fra samme firma. Det vil gjøre det ­enklere å plassere ­ansvaret ved reklama­sjoner og garantier.

• Inngå skriftlig kontrakt med leverandøren, der det fremgår at alle ­kostnader ved installasjon er ­inkludert i den avtalte prisen. Dette gjelder også elektrisk installasjons­arbeid.

• Sørg for at det følger med en brukermanual for anlegget. Denne skal helst være på norsk.


(Kilde: Bård Baardsen, Norsk Varmepumpeforening)


Dette kan du spare

I eksemplene under har Enova tatt utgangspunkt i en typisk enebolig fra 1970-tallet (som bruker tradisjonell elektrisk opp­varming uten varmestyring), ved kysten i Sør-Norge. Boligen har 150 kvadratmeter oppvarmet areal. Årlig energiforbruk er 27.600 kWh. 60 prosent av strømmen går til romoppvarming, og 15 prosent går til varmtvann. Strømprisen er satt til 90 øre/kWh.

Investeringskostnader vil variere mye ut fra eksempelvis pumpe­type og -merke, varmebehov og lokalt marked. Den angitte investeringen må derfor anses som et grovt anslag. Kostnader for vannbårent distribusjonsanlegg er ikke tatt med.


Luft/luft-varmepumpe

Forutsetninger:

Varmepumpen dekker 60 prosent av varmebehovet

Årlig besparelse: 5.216 kroner

(Investering: 15.000– 25.000 kroner)


Luft/vann-varmepumpe

Forutsetninger:

Varmepumpen dekker 75 prosent av varmebehovet

Årlig besparelse: 8.798 kroner

(Investering: 60.000– 130.000 kroner)


Vann/vann-varmepumpe

Forutsetninger:

Varmepumpen dekker 85 prosent av varmebehovet

Årlig besparelse: 11.037 kroner

(Investering: Fra 120.000– 300.000 kroner)


Avtrekksvarmepumpe

Avtrekksvarmepumper leveres i mange varianter og systemer. Energibesparelsen avhenger blant annet av varmebehovet, ­temperatur på avtrekkslufta og mengden tilført avtrekksluft.

Typisk årlig besparelser: 2.000– 10.000 kroner

(Investering: 25.000– 70.000 kroner)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no