ANNONSE

VITENSKAP

Den evinnelige plasten

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 07.04.2015

KALDT VANN: Yoghurtbegeret, som lages av plasttypen polystyren, vaskes hjemme, hentes der du bor, og fraktes etter hvert til Sverige eller Tyskland. Der blir det sortert sammen med annen emballasje av polystyren. (FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix)


Har du også stått og lurt på i hvilken dunk du skal kaste plastbegeret? Og betyr det egentlig noe om det havner i restavfallet eller i plastavfallet?

– Tomt og rent er de to enkle stikkordene. Da skal plastemballasjen i plastdunken, sier Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt, selskapet som administrerer returordningen for plastemballasje.

Det lille begeret veier bare noen gram, men litt fra hver av oss blir mye til sammen: Hvert år kaster hver enkelt nordmann i gjennomsnitt cirka seks kilo med plastemballasje til gjenvinning.

– Totalt hentes det om lag 30.000 tonn plast fra norske husstander. Dette går til fire forskjellige sorteringsanlegg, ett i ­Sverige og tre i Tyskland, opplyser Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt

Yoghurt og ketsjup

Det er ulike plasttyper, som smelter ved ulike temperaturer. Plasten vi samler inn hjemme, må derfor sorteres på et anlegg. Det finnes ingen slike sorteringsanlegg i Norge. Det nærmeste ligger i Småland i Sverige, og dit går mye av plasten du kaster.

Sorteringen gjøres av maskiner som gjenkjenner de ulike plasttypene. Dermed slipper vi å samle yoghurtbeger og ketsjupflasker hver for seg. Førstnevnte er for øvrig laget av polystyren, sistnevnte av polypropylen.

Mange lurer på om miljø­regnestykket går opp når vi må sende plasten utenlands.

– Det gjør det, og med god margin, hevder Svein Erik Rødvik.

– Årlig fraktes mellom 1.700 og 1.800 trailerhengere med plastemballasje sørover til ­Sverige eller Tyskland, og det meste av frakten går med tog. Mange av hengerne blir nemlig plassert på togvogner. Med tanke på hvor mye vi skåner miljøet ved å gjenvinne, er transporten en ­marginal del av regnestykket, legger Rødvik til.

Det trengs cirka to kilo olje for å lage én kilo med ny, «jomfruelig» plast. For hver kilo gjenvunnet plast sparer vi altså to kilo med olje.

Ikke vreng majonesposen

Plast kan gjenvinnes mange ­ganger. Jo mer av plasten som gjenvinnes – og jo flere ganger det blir gjenvunnet – desto bedre er det for klodens CO2-byrde. Det verste er at plasten havner i naturen. Plastavfall i havet er en kjent miljøversting som har store konsekvenser for fugler og sjødyr.

– Derfor håper vi å få så mye som mulig av plastemballasjen i retur. I dag har 93 prosent av Norges befolkning tilbud om plastinnsamling, og det er jevnt over god kvaliteten på plasten vi får inn, sier Rødvik.

– Nordmenn er tydeligvis flinke til å sortere, og de fleste vet når emballasjen er ren nok – eller så skitten at det er for mye arbeid å vaske den. Jeg pleier å si at man skal bruke fornuften. Vi trenger ikke å vrenge majones­posene. Disse kan gå rett i rest­avfallet, i likhet med for eksempel bokser med størknede rester av sjokoladepålegg, minner Kari-Lill Ljøstad om.

Ønsker mer bioplast

Norges Naturvernforbund vil at det skal produseres mindre fossil­basert plast, og mer bio­logisk framstilt plast. Sist­nevnte lages av fornybare biomasser, for eksempel stivelse, cellulose og vegetabilske oljer.

– Bioplast er mer miljøvennlig å produsere, samtidig som det er gjenvinnbart. Vi er bare i starten av denne utviklingen, men behovet for miljøvennlig plast er stort. Plast på avveie er nemlig et betydelig forsøplingsproblem på verdensbasis. Dagens gjenvinningsløsninger i Norge fungerer ganske godt, selv om vi helt sikkert kan bli flinkere til å sortere, sier Lars Haltbrekken, leder i ­Naturvernforbundet.

Fakta om plast


• Råmaterialene som brukes til å lage plast, er hovedsakelig olje og naturgass.

• Plastproduktene ble utviklet og utbredt i løpet av 1900-tallet. De tok over for andre produkter fordi det var billig å framstille plast. En annen årsak er at plast kan formes til nesten hva som helst, og bruksområdene er dermed nærmest ubegrensede.

• I dag brukes plast i alt mulig – skrubbekremer, klær, mobiltelefoner, leker, byggematerialer, biler, binders og romskip, bare for å nevne noe.

• Det finnes mange ulike plasttyper, som ofte lages ved at det tilsettes ett eller flere fyllstoff (f.eks. kritt). Ellers kan plast tilsettes farger, samt ­middel som mykgjør (f.eks. til plastposer).

• De mest brukte plast­typene er polyester (PES), ­polyetylen (PE), poly­propylen (PP), polyvinylklorid (PVC), polystyren (PS), polykarbonat (PS), ­polyamid (PA) og poly­etylentereftalat (PET). Det finnes også plasttyper laget av biomasse, f.eks. polymelkesyre (PLA) og biologisk framstilt ­polyetylen.

• Før plastemballasjen kan gjenvinnes til nye plast­produkter, må den sorteres i henhold til plasttype og hakkes opp i små biter (flakes) eller smeltes ned til små kuler (pellets).

• Her kan du lese mer om de ulike plasttypene, og hva det blir til etter material­gjenvinning: http://loop.no/­loopedia-avfallstype/­plastemballasje/

Les mer: 

www.loop.no
www.grontpunkt.no
www.plastforum.no


Plastgjenvinning

• På 1990-tallet konstaterte EU at emballasje utgjorde et stort miljøproblem. Avfallsdeponiene rundt om i Europa begynte å bli fulle, og et EU-direktiv fra 1994 slo fast at emballasje måtte samles inn og resirkuleres. EUs minimums­mål er at 22,5 prosent av plastemballasjen skal gjenvinnes til nye produkter.

• Med gjenvinning menes to ting: 1. Enten at emballasjen omformes til nye produkter, også kalt materialgjenvinning. 2. Eller at plasten brennes der energien utnyttes – til fjernvarme eller i ovner som brukes til framstilling av andre produkter, eksempelvis sement. Mindre enn 10 prosent av den innsamlede plastemballasjen fra Norge brennes uten at energien utnyttes til gjenvinning.

• I Norge ble EU-direktivet implementert ved at næringslivet tok på seg jobben med å samle inn og sørge for at plastemballasjen sorterers og gjenvinnes. Selskaper som sender plastemballasje ut på markedet, bekoster merkostnaden ved innsamling, sortering og gjenvinning – samt informasjon om dette til norske forbrukere. En del av plastinnsamlingen betaler vi for gjennom renovasjonsavgift til kommunen.

• For plastemballasje var merkostnaden 126 millioner ­kroner i 2013, ifølge Grønt Punkt Norge, som er det bransje­eide nonprofit-­selskapet som drifter ordningen med innsamling og gjenvinning av plast­emballasje.

• I Norge er myndighetenes krav at minst 30 prosent av plastemballasjen skal gjenvinnes til nye produkter. I tillegg må minst 50 prosent av plastemballasjen energi­utnyttes.

• Det er ventet at både Norge og EU om noen år vil få ­strengere krav med tanke på gjenvinningsgrad. I tillegg er det foreslått at plast­produkter (leker, tannbørster osv.) skal bli en del av returordningen om noen år.

• I 2013 ble 38,4 prosent av den innsamlede plasten fra Norge material­gjenvunnet, mens 53,5 prosent ble energi­gjenvunnet.

• Det var cirka 157.000 tonn plastemballasje på det ­norske markedet i 2013. ­Tallet består av emballasje både til næringslivet og ­husholdningene.

• «Av all plast som brukes i Europa, går 40 prosent til ­emballasje. Siden ­emballasjen har et kort liv, utgjør den hele 62,5 prosent av all plast som blir til avfall», skrev HMS-magasinet i 2010.


Noen tips til plastsortering

• Tom og ren pakke eller pose. Eksempel: En salamipakke anses som ren når den er tom, og skylling er unødvendig. Kastes rett i plastdunken.

• Isbeger, yoghurtbeger, ketsjupflasker og lignende bør ­skylles med kaldt vann.

• Ikke kast emballasje med matrester i plastavfallet. Må du bruke uforholdsmessig mye tid og varmtvann for å få vekk matrester, bør det bare kastes rett i restavfallet. Rester fra oppvaskvannet kan være en mulighet.

• Det er bare emballasje som skal kastes i plast­dunken. Tannbørster og oppvaskbørster er produkter, ikke ­emballasje. (Det er usikkert hvordan plastprodukter skal håndteres dersom det om noen år blir aktuelt å samle dette inn.)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no