ANNONSE

SAMFUNN

Fond for framtiden – eller fossil finansinstitusjon?

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 07.04.2015

FORMUENDE: Det norske Oljefondet er et av verdens største statlige fond. Avdelingen som forvalter fondet heter Norges Bank Investment Management (NBIM). Her sees tradingrommet i Norges Bank i Oslo. (FOTO: Lise Åserud/NTB scanpix)


Oljefondet er et av verdens største statlige fond, med en markedsverdi på over 6.500 milliarder kroner – eller rundt 1,2 millioner kroner per nordmann. Men hva tjener vi egentlig penger på?

Statens pensjonsfond utland, omtalt som Oljefondet, ble opprettet i 1990 og forvalter inntekter som stammer direkte fra Norges petroleumsvirksomhet. Rundt 450 ansatte fra 31 nasjoner forvalter fondet – sparepengene våre – gjennom investeringer i om lag 8.700 selskaper i 82 land. Oljefondet investerer bare i utlandet, for å skjerme norsk økonomi fra høye og svingende petroleumsinntekter. Og det er Norges Bank, ved Norges Bank Investment Managmet (NBIM), som bestemmer hva slags type selskaper de norske oljepengene skal brukes på – og hvilke selskaper som skal utelukkes fra Oljefondets investeringer. Fondets strategi er i imidlertid bestemt av de folkevalgte på Stortinget. Finansdepartementet har nemlig det formelle ansvaret for forvaltningen og har fastsatt fondets rammer i et mandat.

– Alle viktige beslutninger fremlegges Stortinget i en årlig melding, opplyser kommunikasjonssjef hos Statens pensjonsfond utland, Marthe Skaar.

Etiske retningslinjer

Oljefondet investerer etter internasjonale prinsipper om ansvarlig forvaltning, og utrykker også egne forventninger overfor selskaper det investeres i. I tillegg overvåker Etikkrådet fondets portefølje og gir råd til Norges Bank om observasjon og utelukkelse av selskaper. Etikkrådet ble opprettet av Finansdepartementet i 2004, og rådets retningslinjer skal sikre kommende generasjoner «en rimelig andel av landets oljerikdom», samt at det ikke skal foretas investeringer som «utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser». Det betyr at selskaper som for eksempel driver med produksjon av klase- eller kjernevåpen, er utelukket. Det samme gjelder tobakksprodusenter eller selskaper som medvirker til «grov uetisk aktivitet» eller «grov miljø­skade».

– Målet for forvaltningen er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Ansvarlig forvaltningsvirksomhet er en viktig og integrert del av oppdraget vårt. Som en langsiktig finansiell investor er vi tjent med en sunn og bærekraftig utvikling i de selskapene og markedene som vi er investert i, sier Marthe Skaar.

Investeringer i kull

Oljefondets investeringer i selskaper med klimaskadelig produksjon, for eksempel kullutvinning, har vært hyppig debattert både av miljøvernorganisasjoner og politikere. Menneskeskapte utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass, samt fra avskoging, er hovedårsaken til de globale klimaendringene, og FNs femte klimarapport sier at 2/3 av verdens kjente fossile reserver må bli liggende, dersom vi skal unngå en temperaturøkning på mer enn to grader. Ved utgangen av 2014 hadde likevel Oljefondet investert rundt 91 milliarder kroner i kraftproduksjon og gruvedrift, som i større eller mindre grad var knyttet til kull.

– Kull utgjør en varierende del av både kraftproduksjon og generell gruvedrift, påpeker Marthe Skaar, og understreker at nedsalget i kullindustrien er basert på finansielle risikoanalyser.

Å eie eller ikke eie

På bakgrunn av klima-analyser og FNs klimarapport foreslo politikere fra Arbeiderpartiet, i 2013, en utredning som tok sikte på å trekke Oljefondets investeringer ut av kullselskaper. En ekspertgruppe konkluderte i midlertid, i desember 2014, med at påvirkning gjennom eierskap – eierskapsutøvelse – vil være et mer effektivt virkemiddel i klima­spørsmålet. En rekke miljøvernorganisasjoner er uenige i dette. Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, mener at muligheten for endring gjennom eierskap er svært begrenset i selskaper som er tungt involvert i fossilsektoren.

– I selskaper som viser vilje til endring, kan eierskapsutøvelse være et godt virkemiddel – om Oljefondet har kapasitet og vilje til å følge opp. Men det er liten grunn til å være en aktiv, klimabevisst eier i et selskap som uansett ikke vil endre seg, og som satser på at kull og tjæresand er framtiden. Et fond som er så stort som Oljefondet trenger heller ikke ha aksjer for å kunne påvirke selskapene. Så lenge Stortinget definerer et klart kriterium for hvor lite kull et selskap kan ha for å få Oljefondet som aksjonær, vil dette eierskapskriteriet i seg selv kunne stimulere selskaper til å endre seg, mener han.

Fossile energiressurser

Ifølge Greenpeace Norge, Framtiden i våre hender og tyske Urgewalds rapport «Dirty and Dangerous», er over 80 milliarder Oljefond-kroner investert i selskaper som er tungt eksponert i kullsektoren, noe som gjør Norge til verdens 8. største kullinvestor.

– Vi bør trekke oss ut av den skadelige kull- og gassindustrien. Vi har nemlig ikke tid til å vente på endringer i klimapolitikken gjennom oljeselskapenes generalforsamlinger, mener Truls Gulowsen fra Greenpeace, og tilføyer:

– Oljefondets investeringer bør utelukke kullindustrien, både av politiske grunner – klimahensynet, men også fordi klimaendringer utgjør en stor risiko for langsiktige investeringer. Det er solenergi som er framtiden, og fossile energiressurser, som kull og gass, er på sikt veldig dårlig business. Dessuten vil det skape en god og tydelig signaleffekt til resten av finansverdenen hvis Oljefondet – verdens største fond – ikke vil investere i denne type produksjon.

Oljefondets ­historikk

• Norges første oljefelt, ­Ekofisk, oppdages i Nordsjøen. Produksjonen starter i 1971.

• 1973-74: Finans­departementet legger fram en Stortingsmelding som drøfter hvordan den norske oljeformuen bør brukes.

• 1983: «Utvalget for petroleums­virksomhetens framtid», eller «Tempo­utvalget», foreslår å etablere et fond hvor staten kan spare inntekter fra petroleumssektoren og begrense seg til å bruke realavkastningen.

• 1990: Stortinget ­vedtar loven om Statens petroleums­fond.

• 1996: Fondet får sin første overføring av kapital fra Finansdepartementet.

• 1997: Fondet er utelukkende investert i uten­landske stats­obligasjoner. Stor­tinget vedtar å ­investere 40 prosent i aksjer.

• 1998: Norges Bank Investment Management, en avdeling i Norges Bank, etableres for å forvalte fondet på vegne av Finansdepartementet

• 2000-2008: Fondet vokser langt raskere enn tidligere anslått på grunn av store overføringer fra Finans­departementet, etter at oljeprisen har steget kraftig.

• 2004: Det fastsettes etiske retningslinjer for fondet. Fondets verdi er på 1.016 milliarder kroner.

• 2006: Statens petroleums­fond skifter navn til ­Statens pensjonsfond utland.

• 2007: Finans­departementet vedtar å øke fondets aksjeandel fra 40 til 60 prosent.

• 2008: Finans­departementet bestemmer at opptil 5 prosent av fondet på lengre sikt skal investeres i eiendom. ­Fondets verdi er nå på 2.275 milliarder kroner.

• 2009: Fondets etiske retningslinjer blir evaluert. Fondet har en rekordhøy årlig avkastning på 25,6 prosent.

• 2011: Fondet gjør sin første eiendomsinvestering.

• 2012: Fondets verdi er på 3.816 milliarder norske kroner.

Kilde: Statens pensjonsfond utland 


Investeringer i utlandet

• Oljefondet investerer bare i utlandet, for å skjerme norsk økonomi fra høye og svingende petroleumsinntekter. Ved å spare en stor del av de løpende oljeinntektene i utlandet, bygges det opp økonomiske reserver som skal komme framtidige generasjoner til gode.

• Fondets investeringer omfatter aksjer, rentepapirer og eiendom i totalt 82 land. Oljefondet skal fordeles med 60 prosent i aksjer, 35-40 prosent i rentepapirer og inntil 5 prosent i eiendom.

• De fleste investeringene gjøres i Europa og Nord-Amerika, fulgt av utviklede markeder i Asia og Oseania og fremvoksende markeder.

• Fondet eier i gjennomsnitt mer enn 1,3 prosent av verdens børsnoterte selskaper. Den gjennomsnittlige eierandelen i europeiske aksjeselskaper er over 2,5 prosent.

Kilde: Statens pensjonsfond utland/Finansdepartementet 


Oljefondets markedsverdi

• Oljefondets markedsverdi steg i løpet av tredje kvartal i 2014 med 56 milliarder kroner – til 5.534 milliarder kroner.

• Markedsverdien av aksjeinvesteringene var på 3.396 milliarder kroner, mens renteinvesteringenes markedsverdi var på 2.064 milliarder kroner. Fondets eiendomsinvesteringer hadde en markedsverdi på 74 milliarder kroner ved utgangen av ­kvartalet.

• I tredje kvartal 2014 fikk fondet en avkastning på 15 milliarder kroner og ble tilført 36 milliarder kroner fra den norske stat. Fondets verdi økte med 5 milliarder, målt i norske kroner, fordi kronekursen svekket seg mot flere av valutaene fondet investeres i.

Kilde: Statens pensjonsfond utland 


Oljefondet og kull

Rapporten «Dirty and dangerous – The Norwegian Pension Fund's Coal Investments» er laget av Framtiden i våre hender, Greenpeace og den tyske organisasjonen Urgewald. Ifølge ­rapporten er Oljefondets investeringer i kullselskaper fordelt på 68,7 milliarder kroner i aksjer og 13,5 milliarder i obligasjoner. Rapporten regner dette som kullselskaper:

• Selskaper med en årlig kullproduksjon på over 22 millioner tonn

• Kraftselskaper med minimum 30 prosent av inntektene fra kull

• Selskaper som får store deler av inntekten fra olje- og gass­produksjon basert på kull

• Selskaper med store ekspansjonsplaner i kullsektoren.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no