ANNONSE

HUS & HAGE

Personlighet framfor design

Tekst: Synne Lykkebø Hafsaas


Publisert: 18.04.2015

FUNKSJONELL: Kofferten fra et loft i Trondheim har plass til både de gamle kjærlighetsbrevene som fulgte med, og Helenes egne ting. 
FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Helene Melseth Flaaen higer ikke etter trendy interiør. Hun leter heller etter skattene som skaper et personlig hjem.

– Jeg er ikke så interessert i trendy design. Hvis man er opptatt av å følge trender, får man fort et hjem som ligner alle andres, sier Helene Melseth Flaeen og ser seg rundt i rommet.

Leiligheten i bygården fra 1933 er lys, men brytes av en teglsteinsvegg som skaper kontrast både i soverommet og stuen. Boligen byr på mange blikkfang – et eldre, gråmalt spisebord, håndlagde longboards, særegne kopper, personlig kunst. I taket: industrielle lamper i stål.

– Det var viktig for meg at interiøret ikke ble for søtt. Lyssettingen i et rom er dessuten veldig viktig, sier hun og kikker på taklampene.

– Jeg har mange lyspunkter, og dermed flere stemninger å spille på.

Utnytter plassen

Leiligheten er på kun 50 kvadrat, men Helene synes hun har kommet fram til gode løsninger for å utnytte plassen. Hun viser fram en gammel skinnveske i brunt, plassert på gulvet i stuen.

– Den kjøpte jeg av en gammel hippie i Rio, som sa at han hadde håndsydd den selv. Siden det ikke er så stort her, er jeg opptatt av at det meste skal ha en funksjon. I dag har jeg sengetøy i den.

Tidligere i år oppdaget hun at hun trengte et nøkkelskap på veggen. Etter å ha lett i leiligheten fant hun en gammel sigareske som i dag pryder veggen ved inngangsdøren.

– Jeg oppdager at vi har et behov, og tenker at det må vi fikse. Det handler bare om å være løsningsorientert og om å tenke litt annerledes. En trenger ikke alltid kjøpe noe nytt.

Familien over sofaen

All kunsten i leiligheten har hun et personlig forhold til, fordi den er skapt av familiemedlemmer. Kjæresten Mads ­Oftedal ­Schwencke er fotograf, og ­onkelen Odd Melseth er maler.

– Dette bildet, fra øya jeg er fra på Sunnmøre, er tatt av søskenbarnet mitt, Rune Molnes.

Hun peker på et fotografi av bølger som slår inn over fjæresteinene.

– Bestemoren min kjøpte det til meg, og ville at jeg skulle se på det hver dag, slik at jeg skulle flytte hjem til Valderøya en dag, ler hun.

Bildet ved siden av viser hennes besteforeldre hånd i hånd på naboøya, kort tid etter at de hadde blitt kjærester på 40-tallet.

Nytter å vente

Hun har aldri kjøpt et bolig­magasin, forteller hun. Leiligheten preges av skatter som er funnet på ulike tidspunkt, og som ikke er valgt for å passe sammen.

– Jeg drar aldri ut og kjøper noe bare for å kjøpe. Det meste jeg har i leiligheten, er ting som har appellert til meg på veien – ting jeg ikke kunne dra hjem uten. Det er få av mine eiendeler som er nye.

I det ene hjørnet av stua står en gammel seng bygget i Nord-Trøndelag tidlig på 1800-tallet. I det andre hjørnet troner en rosemalt gyngestol plukket opp fra en hytte i en skog i Akershus. Begge deler fant hun på finn.no.

– Jeg hadde lenge ønsket meg en gyngestol etter at jeg så en i en antikvitetsbutikk. Istedenfor å kjøpe den der og da, bestemte jeg meg for å lete etter en som var enda finere, forteller hun fornøyd.

– De to første månedene i leiligheten satt jeg her uten spisebord. Jeg ville vente til jeg fant et jeg virkelig likte. Så nå har jeg dette gamle bordet med sjel. Det var absolutt verdt ventetiden.

Kjærlighet i koffert

– Vi har for stor produksjon av ting i samfunnet i dag, mener Helene Melseth Flaaen. – Det er ikke bra verken for miljøet eller for lommeboka. Du får et mer personlig hjem om du er tål­modig og har tid til å vente på de tingene som betyr noe for deg. Interiør du har et forhold til, har du gjerne ikke behov for å kvitte deg med når nye produkter tar spalteplass i magasinene.

Med Helenes holdning er det ikke måte på hva hun kan finne. Under senga i stua står en gammel koffert:

– Jeg fant den på et loft i Trondheim. Den inneholder en innkallelse til et fengsel og et titall kjærlighetsbrev. Det virker som eieren hadde en kvinne i hver havn.

Etter å ha kontaktet eieren fikk hun lov til å ta med seg kofferten hjem. «Koffertmannen» var da 90 år, og bosatt i Sverige.

Atmosfære

Kanskje en koffert full av kjærlighetsbrev er bra for atmosfæren? I hvert fall er Helene godt fonøyd med stemningen hjemme.

– De gode materialene spiller nok inn. Her er det mye tre og ull. Jeg liker det som er ekte og naturlig, sier hun.

Hun legger til at mange komfortable sitteplasser i stuen gjør noe med stemningen. I tillegg er tv-en kastet ut til fordel for levende lys og to store bokhyller – bygget inn i det som tidligere pleide å være dører.

– Det blir så upersonlig med en gang man får inn en TV og mye elektronikk. Nå blir stemningen en helt annen, ikke minst fordi man får blikkontakt med hverandre.

Helenes tips

• Ikke hig etter det som er trendy i sirkler du identifiserer deg med, da får du fort en leilighet som ser ut som alle andres – og du må oftere ominnrede.

• Vent på gjenstandene som er perfekte for deg. De kan dukke opp hvor som helst. På loppemarked, hos bestemor, på finn.no eller når du kikker etter noe helt annet.

• Ting du ikke har et forhold til, vil du uansett ha behov for å kvitte deg med etter kort tid. Det er verken bra for lommeboka eller miljøet.

• Ukjente designere lager fine ting, ofte i vel så god kvalitet som de kjente, men til mye lavere pris.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no