ANNONSE

SAMFUNN

Moderne «pengetrykking»

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 18.04.2015

FORBRUK: Den europeiske sentralbanken kjøper opp statsgjeld i stor stil. Ett mål er å få ned renta, slik at det blir mer attraktivt å bruke penger igjen. (FOTO: Frank May / NTB scanpix)


På fagspråket heter det kvantitative lettelser. Noen kaller det å trykke penger. Men hva er det egentlig som skjer?

For å få fart på økonomien i Europa trykker Den europeiske sentralbanken (ESB) nå penger. Det er iallfall slik det ofte beskrives.

– Men uttrykket «trykke penger» er misvisende, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke den fysiske seddelpressa som settes i gang. I stedet for å trykke nye pengesedler, gir sentralbanken kvantitative ­lettelser ved å kjøpe europeisk statsgjeld og andre verdipapirer. Fra mars 2015 til september 2016 har ESB planlagt å bruke rundt 60 milliarder euro i måneden på dette, omtrent 10.000 milliarder kroner totalt.

Betalingen skjer ved at private bankers innskudd i ESB øker med tilsvarende beløp. Hensikten er å hjelpe euroland som sliter med høy gjeld og lav vekst.

Krisestemning

Elektroniske penger og verdipapirer er abstrakte greier. For å forstå litt mer om hva det handler om, kan det være nyttig med et tilbakeblikk på finanskrisen. Finans­markedet er en essensiell del av den moderne økonomien. Og både stater, selskaper og privat­personer var i en tilsynelatende god økonomisk flyt da markedet brått og brutalt kollapset i 2008.

– I de gode tidene var det lave renter, høye investeringer og høyt forbruk. Både offentlige myndigheter og private tok opp store lån. Finanskrisen var et sammenbrudd i finanssystemet. Verdipapirer viste seg å være usikre. Det ble vanskelig å ha høye lån, og forbruk og investeringer sank. Dette hadde en negativ effekt på jobber og inntekter, og stater måtte kutte i utgiftene. Det ble en negativ spiral, forteller Holden.

Før finanskrisen var styringsrenten det vanligste virkemiddelet for å få fart på økonomien i vesten. Når en sentralbank senker styringsrenta, får bankene rimeligere lån i sentralbanken – noe som gjør at de kan låne ut mer penger til lavere rente.

ESB har imidlertid senket styringsrenta flere ganger etter finanskrisen, og den er nå på rekordlave 0,05 prosent (24.02.15). Verken dette eller andre tiltak har vært nok til å rette opp den skakkjørte økonomien.

– De er nok litt i beit, sier Holden.

Kjøper statsgjeld

I januar offentliggjorde ESB-sjef Mario Draghi et program for kvantitative lettelser. Først og fremst innebærer dette oppkjøp av statsobligasjoner, altså statsgjeld, som skal pumpe penger inn i økonomien.

Et land kan utstede en statsobligasjon når det ønsker å låne penger. Den som kjøper statsobligasjoner, for eksempel en bank, gir utstederen lån som staten må betale tilbake med en viss rente over en viss tid. Obligasjoner fra stater (og andre finansaktører) er verdipapirer som kan omsettes.

ESB kjøper statsobligasjoner fra private banker, og bankene får beløpet som innskudd i sentralbanken. Dermed skylder statene penger til ESB i stedet, og ESB skylder penger til private banker.

Det som skjer, er at når ESB kjøper statsobligasjoner i stor stil, øker prisen (kursen) på obligasjonene – på samme måte som oljeprisen øker hvis det blir større etterspørsel etter olje. Og når obligasjonene blir dyrere, går den effektive renta ned. Dette er fordi kupongrenten, det vil si det beløpet som betales ut, er et fast beløp.

Rentesmitte

Tanken er at lavere renter på statsobligasjoner skal smitte over på rentenivået også ellers i markedet, slik at det blir mer fristende å investere igjen. Lavere rente betyr jo rimeligere lån.

Bankene som i bytte mot statsobligasjoner har fått penger på kontoen i ESB, der renta er svært lav, kan også føle en viss utlånstrang. Siden det er lite å tjene på å ha innskudd i sentralbanken, vil de kanskje heller låne ut penger til solide låntakere – hvis det finnes.

– En sentralbank tenker på hvilken effekt det den gjør, har på økonomien. En privat bank tenker på lønnsomheten, sier Holden.

I tillegg til å få fart den økonomiske aktiviteten, har ESB som mål å få opp inflasjonen, altså å skape viss prisvekst. Men vil sentralbankens «pengetrykking» anno 2015 kunne være med og snu den økonomisk stagnasjonen i eurolandene?

– Tiltaket vil nok ha en viss effekt i riktig retning. Det blir lavere rente generelt, og det blir lettere å låne penger og investere – for eksempel i bolig. Men det er høy arbeidsledighet, og det er ingen grunn til å tro at eurolandene skal oppleve stor lønnsvekstvekst, sier Holden.

Verdt å vite om inflasjon (­prisvekst)

Penge- og kredittpolitikken har ofte som mål å skape en lav og stabil inflasjon, full sysselsetting og økonomisk vekst. Inflasjon betyr at det generelle prisnivået stiger, altså at man får mindre får pengene.

Den svake økonomiske veksten i eurolandene har ført til svært lav vekst i lønningene, og at prisene stiger enda mindre. Myndighetene frykter at den lave prisveksten kan føre til at folk utsetter forbruket, og dermed sparer mer.

Denne utviklingen kan hemme den økonomiske veksten ytterligere. Man ønsker derfor å få opp inflasjonen slik at folk skal kjøpe mer. Hvis prisene stiger, vil folk ha mer nytte av å bruke enn å sitte på sparepengene sine. Det blir mer fart i økonomien.

(Kilder: Steinar Holden og Store norske leksikon)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no