ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Aktivitet smitter over på partneren

Tekst: Marthe Lein

Foto: Colourbox


Publisert: 18.04.2015

Skal du endre livsstil, er sjansen for å lykkes størst hvis også partneren din gjør det samme. Det viser en ny studie fra tidsskriftet JAMA - som har undersøkt hvilken påvirkning partneren har på folk som ønsker å mosjonere mer og spise sunnere.

Usunn livsstil er en viktig årsak til kronisk sykdom på verdensbasis. Røyking, overvekt, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og alkoholforbruk er de fremste livsstil­risikoene.

Det er kjent at støtte fra familie, venner eller andre grupper kan være viktig for at folk skal lykkes med å gjøre endringer i livet. Men hvis en person spiser usunt og er i lite aktivitet - er det større sjanse for at hun eller han legger om livsstilen hvis også partneren gjør det?

Forskere bak en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA, skriver at det er mange bevis på at folk gjerne har samme livsstil som mennesker rundt dem. Spesielt gjelder dette ektefeller. At par er like når det kommer til røyking, alkoholforbruk, fysisk aktivitet, KMI (kroppsmasse indeks) og bruk av kosttilskudd, er godt dokumentert. Noe av grunnen er at man i et parforhold påvirker hverandre, men enkeltpersoner velger også gjerne en partner som er lik en selv i utgangspunktet.

Målet med denne studien var å undersøke om folk i større grad gjør en positiv endring med helsa hvis også partneren endrer livsstil fra «usunn» til «sunn» enn i de tilfellene der partneren er gjennomgående sunn i utgangspunktet. For eksempel: er det større sannsynlighet at røykere lykkes i å slutte hvis partneren også slutter å røyke - enn hvis partneren er røykfri?

Forskerne fant ut at både menn og kvinner hadde lettere for å slutte å røyke, bli fysisk aktive eller gå ned i vekt hvis partneren også hadde gjort den samme ­endringen.

50 prosent av kvinnene klarte å slutte å røyke hvis partneren sluttet samtidig. Dette sammenlignet med bare 8 prosent hvis partneren fortsatte å røyke.

Omtrent de samme tallene gjaldt for menn.

De som prøvde å slutte røyke og som hadde en partner som var ikke røyker, ­lyktes ikke i like stor grad som de som sluttet sammen med partneren sin.

Samtidig endring best

Studien inkluderer mer enn 3000 ektepar i alderen 50 år og eldre fra Storbritannia. Minst en i parforholdet røykte, var inaktiv eller var overvektig eller fet ved starten av studien.

Forskerne har brukt data fra den såkalte ELSA-studien - som startet innsamling av data om voksne i alderen 50 år og eldre i England i 1998. Partnere ble også ­invitert til intervju, og de svarte på spørsmål hvert andre år fra 2002. Hvert fjerde år ble det foretatt en helsevurdering, der en sykepleier besøkte deltakerne i hjemmene sine. I denne vurderingen ble det blant annet målt høyde og vekt.

Forskerne fulgte opp deltagerne og så også på partnerens atferd over tid.

I denne studien konsentrerte forskerne seg om røyking, fysisk aktivitet og vekt på deltagerne og deres partnere, og om de sluttet å røyke (sa de røykte ved starten av undersøkelsen), ble aktiv etter å ha vært inaktiv (sa de tok del i moderat til høy aktivitet mindre enn en gang i uken ved første runde, men deltok oftere enn dette da de ble spurt senere) eller hadde gått ned i vekt (var overvektige eller fete ved første vurdering og hadde mistet minst 5 prosent av kroppsvekten i andre runde.

Forskerne tok hensyn til en rekke potensielle faktorer som kunne virke inn på resultatene. Dette var blant annet alder, kjønn, sosioøkonomisk status og helsemessige forhold (kreft, diabetes, hjerte­sykdom, hjerneslag, hjerteinfarkt eller ­andre langvarige sykdommer).

Involver partneren

Resultatene viste at det er mer sannsynlig at man endrer en usunn livsstil hvis partneren også gjør det samtidig. Har man en partner som lever et sunt liv fra før, blir ikke resultatene like gode.

De positive endringene som skjedde hvis parene endret livsstil sammen, gjaldt alle typer endringer - som å slutte å røyke hvis de hadde røykt, øke fysisk aktivitet og gå ned i vekt:

Hvis partneren sluttet å røyke, sluttet også 50 prosent av kvinnene og 48 prosent av mennene, sammenlignet med bare 8 prosent røykeslutt hvis partneren fortsatte som røykere.

Hvis partneren ble mer fysisk aktiv, førte dette til at 66 prosent av kvinnene og 67 prosent av mennene også ble mer fysisk aktive. Kun 24 prosent av kvinnene og 26 prosent av mennene ble mer aktive hvis partneren forble inaktiv.

Hvis partneren gikk ned i vekt, gjorde 36 prosent av kvinnene og 26 prosent av mennene det samme, sammenlignet med henholdsvis 15 prosent og 10 prosent hvis partneren ikke gikk ned i vekt.

Forskerne konkluderer følgelig med at det å involverer partnere i atferdsendringer kan være nyttig for å få til gode resultater.

Den største begrensningen i denne typen studier er at det kan være andre faktorer enn de forskerne ser på (confounders) som også har en effekt. Forskerne kor­rigerte som nevnt for flere av disse faktorene i sine analyser, men de kan aldri være helt sikre på om det også kan være andre årsakssammenhenger.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no