ANNONSE

Tidenes beste album

Blonde on Blonde

Tidenes beste album ved Rolf Schreiner


Publisert: 02.05.2015

Blonde on Blonde er Bob Dylans syvende studioalbum. Det ble innspilt i perioden 5. oktober 1965 – 10. mars 1966, og utgitt 16. mai 1966 på platemerket Columbia Records. Produsent var legendariske Bob Johnston – han bidro på seks Dylan-album på rad, fra Highway 61 Revisited (1965) til og med New Morning (1970) og er også kjent for samarbeidet med Johnny Cash, Simon & Garfunkel og Leonard Cohen.

Albumet fulgte Bringing It All Back Home og Highway 61 Revisited i ­Dylans elektriske trilogi fra midten av 1960-­tallet. Blonde on Blonde regnes blant ­Dylans aller beste album – etter rundt 50 utgivelser – og det er rockens første dobbelt­album.

Først protestviser

Bob Dylan – født Robert Allen ­Zimmerman 24. mai 1941 i Duluth, ­Minnnesota – er en levende legende som sanger, musiker (gitar, munnspill, piano), komponist og tekstforfatter. Fra han var seks år gammel vokste han opp i Hibbing, Minnesota, og han ble tidlig opptatt av blues og rock’n’roll, av ­countrysangere som Hank Williams og visesangere som Woodie Guthrie.

Etter noen måneder ved University of Minnesota dro han i 1961 til New York City, hvor han begynte å opptre på cafeer og viseklubber i Greenwich Village. Da skiftet han offisielt navn til Bob Dylan, og i 1962 gav han ut sin første LP.

Dylan skrev politisk engasjerte sanger som Blowin’ in the Wind, The Times They Are A-Changin’ og Masters of War, og han fikk dermed betydning for den gryende bevisstgjøringen hos amerikansk og vesteuropeisk ungdom.

«How does it feeeeeel…»

Under en turné i Storbritannia i 1965 ­laget D. A. Pennebaker dokumentar­filmen Don’t Look Back, som bl.a. viste at Dylan mistrivdes med å bli pådyttet rollen som talsmann for en generasjon. Han begynte å eksperimentere med rock, bl.a. sammen med gruppen The Hawks, senere kjent som The Band. Mange av tilhengerne hans reagerte med forferdelse og raseri – klassisk er «­Judas»-ropet på konsert i Manchester 17. mai 1966. (­Feilaktig kalt Royal ­Albert Hall-­konserten.) Dylans svar til til­høreren var «I don’t believe you! You’re a lier!» – før han snerret til ­bandet: «Play ­fucking loud!» Sangen som kom, var Like a ­Rolling Stone, og Dylan har aldri vært mer intens enn da han breket ut: «How does it feeeeeel….»

Selv om en stor del av Dylans trofaste publikum reagerte negativt til å begynne med, ble det musikalske resultatet ­revolusjonerende.

Klassiske album

Albumene Highway 61 Revisited (med bl.a. Like a Rolling Stone, Ballad of a Thin Man og Desolation Row) og ­Blonde on Blonde fikk enorm betydning for rockemusikkens videre utvikling, ikke minst gjennom tekstene, som snudde opp ned på alle begreper om hva rocke­tekster kunne dreie seg om.

I 1965 fikk Dylan sine første USA-hits: Subterranean Homesick Blues, Like a Rolling Stone og Positively 4th Street. Og året etter ga Blonde on Blonde ham tre stykker: Rainy Day Women #12 & 35, I Want You og Just Like a Woman. I Storbritannia fikk han også store slagere med The Times They Are A-­Changin’ (1965) og Can You Please Crawl out Your Window? (1966).

1960-tallet ebber ut

Etter en motorsykkelulykke i 1966 levde Dylan tilbaketrukket i nærmere to år, og kom så tilbake med en enklere, sterkt country-preget stil. Han avslo å delta ved Woodstock-festivalen i 1969, men stilte opp ved festivalen på Isle of Wight samme år. Det countryinfluerte albumet Nashville Skyline ga ham en stor hit med Lay Lady Lay samme år.

Dobbeltlbumets 71:23 minutter består av:

Side 1:

Rainy Day Women #12 & 35 – 4:36

Pledging My Time – 3:50

Visions of Johanna – 7:33

One of Us Must Know (Sooner or Later) – 4:54

Side 2:

I Want You – 3:07

Stuck Inside of Mobile with the ­Memphis Blues Again – 7:05

Leopard-Skin Pill-Box Hat – 3:58

Just Like a Woman – 4:53

Side 3:

Most Likely You Go Your Way (And I’ll Go Mine) – 3:30

Temporary Like Achilles – 5:02

Absolutely Sweet Marie – 4:57

4th Time Around – 4:35

Obviously 5 Believers – 3:35

Side 4:

Sad Eyed Lady of the Lowlands – 11:23

Alle sangenes tekst og melodi er skrevet av Bob Dylan.

Det høyst anerkjente amerikanske musikk­magasinet Rolling Stone satte i 2003 opp en liste over de 500 beste albumene i historien – bygget på stemmene fra 100 musikkeksperter. Her er de første 100.


1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, The Beatles 

2. Pet Sounds, The Beach Boys 

3. Revolver, The Beatles 

4. Highway 61 Revisited, Bob Dylan 

5. Rubber Soul, The Beatles

6. What’s Going On, Marvin Gaye

7. Exile on Main Street, The Rolling Stones

8. London Calling, The Clash

9. Blonde on Blonde, Bob Dylan

10. The Beatles («The White Album»), The Beatles

11. The Sun Sessions, Elvis Presley

12. Kind of Blue, Miles Davis

13. Velvet Underground and Nico, The Velvet Und.

14. Abbey Road, The Beatles

15. Are You Experienced?, Jimi Hendrix Experience

16. Blood on the Tracks, Bob Dylan

17. Nevermind, Nirvana

18. Born to Run, Bruce Springsteen

19. Astral Weeks, Van Morrison

20. Thriller, Michael Jackson

21. The Great Twenty-Eight, Chuck Berry

22. Plastic Ono Band, John Lennon

23. Innervisions, Stevie Wonder

24. Live at the Apollo (1963), James Brown

25. Rumours, Fleetwood Mac

26. The Joshua Tree, U2

27. King of the Delta Blues Singers, Robert Johnson

28. Who’s Next, The Who

29. Led Zeppelin, Led Zeppelin

30. Blue, Joni Mitchell

31. Bringing It All Back Home, Bob Dylan

32. Let It Bleed, The Rolling Stones

33. Ramones, Ramones

34. Music From Big Pink, The Band

35. The Rise and Fall of Ziggy Stardust, David Bowie

36. Tapestry, Carole King

37. Hotel California, The Eagles

38. The Anthology, 1947 - 1972, Muddy Waters

39. Please Please Me, The Beatles

40. Forever Changes, Love

41. Never Mind the Bollocks, The Sex Pistols

42. The Doors, The Doors

43. The Dark Side of the Moon, Pink Floyd

44. Horses, Patti Smith

45. The Band, The Band

46. Legend, Bob Marley and the Wailers

47. A Love Supreme, John Coltrane

48. It Takes a Nation of Millions..., Public Enemy

49. At Fillmore East, The Allman Brothers Band

50. Here’s Little Richard, Little Richard

51. Bridge Over Troubled Waters, Simon & Garfunkel

52. Greatest Hits, Al Green

53. The Birth of Soul: 1952–1959, Ray Charles

54. Electric Ladyland, The Jimi Hendrix Experience

55. Elvis Presley, Elvis Presley

56. Songs in the Key of Life, Stevie Wonder

57. Beggars Banquet, The Rolling Stones

58. Trout Mask Replica, Cpt. Beefheart & Magic Band

59. Meet the Beatles, The Beatles

60. Greatest Hits, Sly and the Family Stone

61. Appetite for Destruction, Guns n’ Roses

62. Achtung Baby, U2

63. Sticky Fingers, The Rolling Stones

64. Phil Spector, Back to Mono, Various Artists

65. Moondance, Van Morrison

66. Led Zeppelin IV, Led Zeppelin

67. The Stranger, Billy Joel

68. Off the Wall, Michael Jackson

69. Superfly, Curtis Mayfield

70. Physical Graffiti, Led Zeppelin

71. After the Gold Rush, Neil Young

72. Purple Rain, Prince

73. Back in Black, AC/DC

74. Otis Blue, Otis Redding

75. Led Zeppelin II, Led Zeppelin

76. Imagine, John Lennon

77. The Clash, The Clash

78. Harvest, Neil Young

79. Star Time, James Brown

80. Odessey and Oracle, The Zombies

81. Graceland, Paul Simon

82. Axis: Bold as Love, The Jimi Hendrix Experience

83. I Never Loved a Man the Way..., Aretha Franklin

84. Lady Soul, Aretha Franklin

85. Born in the U.S.A., Bruce Springsteen

86. Let It Be, The Beatles

87. The Wall, Pink Floyd

88. At Folsom Prison, Johnny Cash

89. Dusty in Memphis, Dusty Springfield

90. Talking Book, Stevie Wonder

91. Goodbye Yellow Brick Road, Elton John

92. 20 Golden Greats, Buddy Holly

93. Sign ‘o’ the Times, Prince

94. Bitches Brew, Miles Davis

95. Green River, Creedence Clearwater Revival

96. Tommy, The Who

97. The Freewheelin’ Bob Dylan, Bob Dylan

98. This Year’s Model, Elvis Costello

99. There’s a Riot Goin’ On, Sly and the Family Stone

100. In the Wee Small Hours, Frank Sinatra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no