ANNONSE

Kunstens verden

Paolo Veronese

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 02.05.2015

Bryllupet i Kana (1562–63) – Gallerie dell’Accademia di Belle Arti, Venezia


Paolo Cagliari eller Caliari, bedre kjent som Paolo Veronese (født i Verona i 1528, død i Venezia 19. april 1588), var en viktig venetiansk renessansemaler. Han var kjent som Veronese på grunn av hans fødested Verona. Han var en av de største mestrene innenfor 1500-tallets venetianske maleri.

Veronese var elev av Antonio ­Badile og studerte den lokale kunsten i Verona i sin ungdom, før han dro til Mantova i 1548, hvor han skapte fresker i katedralen. Han studerte under ­Giovanni Francesco Caroto, som også var fra Verona.

Veronese kom godt rustet til Venezia da han ble innkalt i 1555 for å smykke sakristiet i kirken San Sebastiano med fresker. I kirkens tak malte han jomfru Marias kroning, deretter i ­skipets hvelv Esters historie, til slutt ­dekorasjoner i hele interiøret for øvrig.

Frodige gjestebud

Allerede ca. 1560 er hans stil moden, f.eks. i Madonna med helgen (1562 – Accademia di Belle Arti, Venezia), og i løpet av 1560-årene utviklet han sin spesialitet, skildring av store gjestebudsscener. Frodigst utfoldet hans dekorative fantasi seg i Villa Barbaro i Maser ved Treviso (1565) – greske guder og allegoriske figurer forekommer sammen med vakre kvinner i samtidsdrakt, og alt har en rik, dekorativ arkitektonisk ramme.

Dramatisk og fargerikt

De fleste av Veroneses arbeider er livlige fortellende sykluser, utført i en dramatisk og fargerik ­manieristisk venetiansk stil, full av majestetiske arkitektoniske bygninger og glitrende ­venetiansk prakt. Sammen med Tizian og Tintoretto er han med å utgjøre triumviratet av store ­malere i den sene renessansen i Venezia. Han er kjent som en stor ­kolorist og for sine illusjonistiske dekorasjoner i både fresker og oljemalerier. Hans store malerier av bibelske etegilder utført for bedehus og klostre i Venezia og Verona er betydelige.

Strid om religiøse motiv

Man finner lite av motreformasjonens alvor hos Veronese, og takket være innholdet i hans festskildringer kom han i alvorlig konflikt med inkvisisjonen for sin måte å fremstille religiøse motiv som om det bare var snakk om festivalscener – dette gjelder for eksempel Bryllupet i Kana (1563) og Gjestebudet i Levis hus (1573). Han ble visstnok sensurert, men hans rykte led ikke noen permanent skade.

Dominerte Dogepalasset

Etter to branner (1574 og 1577) ble det bruk for Veronese i ­Dogepalasset i Venezia, der han over tronen i Sala del Collegio skildret venetianernes seier over ­tyrkerne i sjøslaget ved Lepanto 1571, i taket allegoriske skik­kelser og grupper. I den store rådssalen fikk han plass for en mektig komposisjon, Venezias triumf (1580–85).

Portretter og figurer

Veronese produserte også altertavler, historiske og mytologiske malerier og portretter, og et stort antall komposisjonelle skisser i penn og blekk og figurstudier i kull. Han stod i spissen for et familieatelier som forble aktivt etter hans død i Venezia i 1588. Blant hans elever var Giovanni Antonio Fasolo.

Neste gang: Albrecht Dürer

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no