ANNONSE

HUS & HAGE

Harde bud i hagen

Tekst: Ådhild Skadberg



Publisert: 02.05.2015

ÆRESRUNDEN: 
Å gjøre forarbeidet er tidkrevende, mens legging av belegningsstein på toppen går som en lek, mener Marek Cakala i C3 ­Maskin. (FOTO: Carl Martin Nordby)


Skal du lykkes med stein­belegget i opp­kjørselen, må du grave dypt.

På denne årstiden kjøres tonnevis med belegningsstein, skifer, brustein og grus ut til norske hager.

– Å legge belegningsstein er like lett som å bygge med lego, smiler Marek Cakala i firmaet C3 Maskin. Sammen med kollega Janusz Popolski forvandler han en gammel, villvokst hage til en todelt drøm – med stor, flott gårdsplass på forsiden og saftig, grønn gressplen på baksiden.

Grunnarbeid

– Det som tar tid, er grunnarbeidet, med graving, drenering, påfyll av nye underlagsmasser og komprimering, forklarer Cakala.

Han har jobbet fem år i Norge med grunnarbeider og steinsetting, og forteller at han ofte må rydde opp i hage­eieres amatørmessige egeninnsats. Mange som legger steinbelegg selv, slurver nemlig med forarbeidet. Da kan vann renne i feil retning, tele kan flytte på massene, og steinbelegget kan forskyve seg. Etter en vinter eller tre kan man ha pådratt seg et bokstavelig talt tyngende hageproblem, som er mer uhåndterlig enn skvallerkål og løvetann.

Egeninnsats

Hva kan man egentlig gjøre selv, når uteområder skal belegges med stein?

– Jeg er veldig ydmyk i forhold til at dette er et fag. Mange vil komme best ut ved å bruke profesjonelle folk, sier Ingrid Merete Ødegård. Hun er fagredaktør i den nye boka «Lag hage­anlegg» fra SINTEF Byggforsk, og første­amanuensis i landskaps­arkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Faktaboken fra SINTEF kan være nyttig ikke bare for den som skal ta steinene i egne hender, men også den som vil få en forståelse av arbeidet.

Ødegård fastslår at man bør være svært praktisk anlagt før man går løs på en hel gårdsplass med belegningsstein. En liten sti med et fast belegg, derimot, kan være en passelig start.

– Uansett er det veldig viktig å planlegge skikkelig. Ta nøyaktige mål og sørg for all del for fall vekk fra huset­, så du unngår vanninntrengning i boligen­, sier hun.

Landskapsarkitekt

Hvis du ikke vil gjøre noe selv, heller ikke planleggingen, kan alt gjøres av et steinleggerfirma. I planleggings­fasen kan man også med fordel kontakte en landskapsarkitekt.

– Landskapsarkitekten kan se helheten, knyttet til beplantingen og andre forhold i hagen. Det finnes etter hvert mange enmannsfirmaer som tar slike oppdrag hos private, sier Ødegård.

Mange slags gulv

I hagen der Cakala og Popolski jobber, har eierne valgt belegningsstein, som er støpt av betong, til hele gårdsplassen.

– Belegningsstein er det stein­belegget som brukes mest. Det er best der du vil kjøre eller sykle, eller for den saks skyld gå, fordi du får et helt jevnt, tett gulv, sier Pål Sæthre, leder i C3 Maskin.

En annen fordel med belegningsstein, er prisen, som er lavere enn på andre hagegulv. Utvalget av farger er stort, men landskapsarkitekt Ingrid Merete Ødegård råder til moderasjon.

– Belegningsstein kommer i mange­ farger. For mange farger, hadde jeg nær sagt. Til studentene mine sier jeg «ikke gjør det sånn» når vi kikker på reklamebrosjyrene fra leverandørene­, smiler Ødegård.

Enkelhet som varer

Hun anbefaler et nøytralt, enkelt, grått belegg, framfor et som pranger med fikse mønstre og sjatteringer av rosa, rødt, gult og brunt.

– Tenk også på om du kan bruke grus. Det er et fint materiale i private hager, hvis hellingen ikke er for stor. En kombinasjon av to materialer, for eksempel asfalt kantet med brustein, kan også være fint, hvis man beholder en viss enkelhet i komposi­sjonen.

Skifer er et annet populært mate­riale i hagen, som tåler bilkjøring dersom hellene er 5-7 centimeter tjukke. Granittheller må være dobbelt så tjukke for å tåle belastningen. Teglstein og brustein andre alternativer for innkjørselen. Men uansett overflatevalg ligger nøkkelen til et varig resultat i dypet – med et fundament på minst 30 cm i innkjørsler.

På gårdsplassen der Cakala og Popolski­ jobber, har de gravd seg en hel meter ned før de har fylt på med tilkjørte masser som kulestein, subus­ og finpukk.

– Vi sikrer oss mot reklamasjoner, smiler Cakala, før han fortsetter med den beste delen av jobben – lego­byggingen.

Hagegulv fra bunnen og opp

• Først graves fundamentet ut, enten for hånd eller med minigraver.

• Hvor dypt du må grave, avhenger av stedegne masser og hva gulvet skal tåle av belastning. 
Ekstra svak grunn (bløt leire/myr) må vurderes av fagfolk.

• Nederst legges en fiberduk/filterduk for å skille stedegne og tilførte masser.

• Bunnen må være jevn og med riktig fall, slik at vann renner vekk fra husveggene.

• Avhengig av bruk (fra gangsti til lett kjøring) bygger man opp et pukklag på 10 til 35 centimeter.

• På toppen av pukklaget avrettes det med finere masser. Dette fundamentet komprimeres med platevibrator.

• Med snorer, lekter (lange treplanker) og vater sjekker du at fallet er riktig.

• Deretter er det ulik fremgangsmåte for ulike belegg: Grus legges rett på fundamentet uten sette­lag. Naturheller (granitt og skifer) trenger settelag på 5-10 cm av finpukk/finsingel (eventuelt natur­sand eller steinmel der det bare er gangtrafikk). Brustein, betongstein og teglstein trenger ca. 5 cm sette­lag.

• Kanting er viktig når du bruker brustein, belegningsstein eller teglstein – dersom det ikke finnes en naturlig avgrensning. Kanten kan være av kantstein eller brustein som settes i jordfuktig betong.

(Kilde: «Lag hageanlegg», SINTEF Byggforsk)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no