ANNONSE

SPORT & FRITID

Det klukker i hagen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 02.05.2015

BARNELÆRDOM: Erik Røed og kona Gry Aalde vil gjerne lære barna om dyrehold. Ebba vet hvordan hun skal holde hønsene, og kan navnene på alle ti.


Ingen kan nekte deg din egen høne, hvis du steller den riktig.

Klokken er litt over sju på morgenen i rekkehushagen. Det klukker og piper fra et gult lite uthus: Hønseflokken til Gry Aalde og Erik Røed er klar for morgenstellet. Datteren Ebba (6) åpner luken til en nettingkledd hønsegård, og ut tripper ivrig ti fjærkledde vesener. Seks store Skånske Blommehøns: Brune og svarte, med hvite «blommer» i fjærene. Tre ungdommer av typen Araucana, kjøpt som blå, befruktede egg i vår, ruget ut av familiens egen Dverg Kochin, Sophie.

Selv om kyllingene nå er blitt større enn rugemor, liker de fortsatt å stikke hodet under vingene hennes.

– Man skjønner hvor begrepet hønemor kommer fra, sier Gry.

Hønemor

Hun heller ut gårsdagens matrester i et plastkar: Gulrotskrell og pizzaskorper, sammen med oppklippet ugress fra hagen. Hønsene får også bulgur fra Ebbas hånd og økologisk kraftfôr.

Etterpå skraper Gry og Ebba hønsehuset rent for avføring med en liten plastspade. Den går i en lukket kompost og blir til gjødsel i kjøkkenhagen, som bugner av spirende squash, gresskar, gulrøtter, urter, tomater, agurker og salat.

Omtrent 10 000 kroner brukte de på hønsehus og nettinggård. I tillegg kommer fôr, skjellsand (for å få stive skall), halm og inventar som varmelampe og fôr-automat. Så kan de til gjengjeld trekke fra alle utgifter til økologiske egg, som de spiser mye av – og går i pluss i år, etter to års «drift». De 5-6 eggene en voksen høne legger i uken, er bare én av mange goder ved å holde høns, mener de.

– Høner er naturlig skadedyr- og ugresskontroll, og de gir gjødsel. Historisk er høns i byen helt normalt, og vi vil lære barna om dyrehold, sier Erik.

– Også er det jo veldig hyggelig, tilføyer Gry.

På ettermiddagen slipper de gjerne hønsene ut i hagen utenfor rekkehuset øst i Oslo. Katter holder seg unna. Så lenge fjærkreene ikke flakser inn i naboens hage, er det stort sett velvillighet på alle kanter. Nabobarn kommer med ugress, barnehagen har vært på utflukt til hønsehuset, og egg er også fin gave.

Hønsene som seiret

Inntil 2008 var det vanlig praksis i Oslo, Bergen og Trondheim å tolke de kommunale vedtektene slik at det ikke var tillatt å holde høns i tettbebygd strøk. Så klaget naboen til Kjell Inge Frotvedt i Bergen på hønsene hans. Advokaten og fjærkre-entusiasten gjennom 17 år begynte å undersøke saken nærmere.

– Kommunen kan bare nekte hønsehold hvis de kan påpeke feil, kan han slå fast i dag.

Han fikk nemlig medhold hos Fylkesmannen, og saken satte en presedens om at naboer pent må godta både klukk og kykeliky mellom kl. 07 og 22. Det forutsetter at du lydisolerer og blender vinduene i hønsehuset, så hanen ikke tar til å gale klokken fem. Du må heller ikke ha for mange høns i forhold til arealet, ikke mate utenfor buret, noe som kan tiltrekke rotter og mus, og du må håndtere avføring forsvarlig.

Fungerende kommuneoverlege i Oslo, Johan Torper, understreker at naboer ifølge Folkehelseloven ikke skal påføres noen form for helseplager i form av støy eller luktplager.

Høner på balkongen

Tone Håland, sekretær i styret i Norsk Rasefjærfeforbund, sier hønsehold i tettbygde strøk ikke er noe problem.

– Det går til og med fint med dverghøns eller vaktler på en terrasse i en blokk, mener hun, men anbefaler i så fall at du anskaffer deg små dyr.

– De lager minst lyd og etterlater minst avføring, sier hun.

Veterinær og seniorinspektør i Mattilsynet for Oslo, Asker og Bærum, Sigrid Engeland, påpeker at dyrene må ha nok plass, mat, vann og skjerming mot sol.

– Generelt sett er ikke en balkong egnet for dyrehold. Uavhengig av hvor du vil ha hønsene, må du følge bestemmelsene i dyrevelferdsloven, sier hun.

Hoggestabbe

Litt jobb er det med høns, og noen begrensninger setter de, medgir familien Røed/Aalde. I sommer blir de fjærkledde med på ferie på familiens nyinnkjøpte småbruk litt utenfor Oslo.

I innkjørselen til rekkehuset står en hoggestabbe, som tegn på den uunngåelige slutten som venter.

Blant kyllingene familien holdt inngjerdet på stuegulvet inntil hønsehuset kom opp i fjor, vokste det opp tre haner. Én ble gitt bort til Geitmyra matkultursenter for barn, som Erik jobber for, én ble overraskende gave til en venn og én ble frikassé. Ebba har begravet to kyllinger som ikke vokste opp, og har selv bevitnet Eriks halshogging av hanen som skulle slaktes.

– Jeg gråt ikke. Jeg visste det ville bli god middag, sier hun.

10 råd for hobby­fjærfe-eiere

• Planlegg godt før du skaffer deg fjærfe. Ha alt klart til å ta imot dem: Hus, rugekasser, vagler, fôr- og vannbeholdere, utegård med sandbad og tette beholdere til fôrsekkene.

• Velg rase med omhu, lytt til erfarne fjærfe-eiere. Ikke begynn med mange raser.

• Renhold er essensielt for trivsel, både for fjærfeet, deg og naboen.

• Ikke gi mat i luftegården, kun gress. Da slipper du å fôre andre dyr, og du utsetter ikke dine fjærfe for smitte fra viltlevende dyr.

• Hold alle fjærfe på din eiendom.

• Hold dyrene inne om natten, så er de tryggere.

• Haner galer! Ta hensyn til naboene. Isoler hønsehuset, blend eventuelle vinduer.

• La naboene få våkne før du slipper ut hønene. Ikke før kl. 07 på hverdager og 09 på helgedager.

• Gi naboene egg og gjødsel, da har du dialog og kan ta opp eventuelle spørsmål/klager på et tidlig stadium. Og de vil kanskje hjelpe til med å stelle dem hvis du skal bort en helg.

• Husk at ditt fjærfehold skal være en ressurs i ditt nærområde, ikke et problem.

Kilde: Norsk rasefjærfeforbund.


Hønsehus

• Mulighetene er mange: Bod, garasje, lekestue, kaninbur eller bygge nytt.

• Lag god drenering under og langs hønsehus og – gård.

• Velg vannfaste og lett vaskbare plater til vegg/tak. Gulvet kan støpes i betong eller være tregulv med gulvbelegg eller maling. På ringmur kan du ev. fylle med pukk, krus, eller sand, under kutterflis eller halm.

Innredning
• Drikkekar
• Fôrkar

• Sandbad (i et hjørne i bingen eller i en stor kasse)

• Verpekasse

• Vagleplass or soving og hviling. Hver høne trenger 15-20 cm vagleplass i bredden. Diameter på rundstokk bør ikke være mindre enn 7 cm, noe avhengig av rase. Plasser vaglene i riktig høyde. Montér en plate (gjødselbrett) 10-15 cm under vaglene, gjerne med pelsdyrnetting over, for enklere rengjøring.

• Aktiviserende ting, som hyller, gjemmesteder, brød/grønnsaker som hønene må hoppe opp for å nå.

Fôrrom: 

Ha et eget rom hvor du oppbevarer fõr, redskap, egg etc.

Ventilasjon, kanskje i form av vifte med ventil i motsatt ende.

Glødelamper/lyspærer er bedre enn lysrør, som har en frekvens hønene kan oppfatte stressende.

Ev. oppvarming bør komme fra godkjent rørovn, baderomsovn eller varmevifte fremfor varmelampe.

• Utegården må ha solid netting. Grav også ned noe netting langs gjerdet, for å forhindre eventuelle graveforsøk. Hele, eller deler av, hønsegården bør ha tak. Bunndekke kan være grus, sand torv, eller bark, overstrødd med halm.

Kilde: Norsk rasefjærfeforbund.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no