ANNONSE

HUS & HAGE

Trygt hjem

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Jon Olav Nesvold/ NTB scanpix


Publisert: 02.05.2015

SIKRER: Ulrikke, Elise (9) og Niklas (11) har kodelås på døren og boligalarm i hjemmet sitt. 


Boligalarmbransjen vokser, men Forbrukerrådet anbefaler deg å vurdere alternative måter å oppnå trygghet på.

Allerede på hagegjerdet er uvelkomne gjester advart med et skilt: «Alarm». Med nok et skilt på veggen ved inngangsdøren og klistremerke på terrasse­døren håper Ulrikke og resten av ­familien at potensielle tyver går forbi.

– Man hører at tyvene velger hus uten alarm, så når naboer har alarm, vil man gjerne sikre seg, sier Ulrikke.

For to og et halvt år siden flyttet hun med mann og to barn fra en lite innbruddsutsatt leilighet, til tomannsboligen med hage. Nå betaler de omtrent 5000 kroner i året for en standard alarmpakke som blant annet inkluderer bevegelses­sensorer inne og brannvarsler.

– Først piper den sakte, så sykt høyt, forteller Elise (9).

Både hun og broren Niklas (11) har fått erfare alarmen. Ikke ved innbrudd, men ved at de har stått opp på morgenen når foreldrene har glemt å skru av alarmen. Det gjøres med et klikk på fjern­kontrollen på nattbordet.

Nedgang i innbrudd

Ifølge tall fra NHO Service ­vokste antall boligalarm-abonnenter i Norge med 16 prosent fra 2010 til 2013, og 17,5 prosent av ­norske husstander har bolig­alarm. Politiets innbrudds­statistikk viser på sin side at anmeldte vinningsforbrytelser fra villa og leilighet gikk ned fra 2013 til 2014. I 2014 ble det anmeldt 2328 tilfeller av grovt tyveri fra villa, 1179 fra ­leilighet.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøgskolen i Oslo, er en av svært få forskere som har studert effekten av boligalarm. Han fulgte 3500 eneboliger i Sverige over fire år og fant at de som ikke hadde alarm, hadde tre ganger så høy risiko for innbrudd som de med alarm. I doktoravhandlingen, som ble publisert midt på 80-tallet, intervjuet han også flere vinningskriminelle.

– De var narkomane, ikke særlig profesjonelle, som gikk raskt inn og raskt ut. Selv anbefalte de hunder, alarmer og gode låser for folk som ville beskytte seg, forteller han.

Han anbefaler folk å vurdere behov ut fra boligens svake punkter, ha god skallsikring, og lys og radio som slår seg på når man er borte, og gi inntrykk av at det er noen hjemme. Såkalt nabohjelp, der naboer går sammen om å være spesielt oppmerksomme, gir blandede resultater for innbrudds­forebygging, viser metastudier.

Vurder behovet

I fjor fikk Forbrukerrådet 108 boligalarm-henvendelser knyttet til angrerett, oppsigelse og hvem som eier alarmen.

– Og så er det folk som ved en rutinesjekk oppdager at den ikke har virket på flere år, forteller Martin Skaug Halsos, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet.

Han råder folk til å tenke gjennom om man faktisk trenger alarm.

– En boligalarm koster mange tusen i installering og i drift. Kanskje er det andre måter å dekke ditt behov for trygghet på, sier han.

Det er mulig å få kjøpt både alarmklistremerker, ekte og uekte kameraer, fotocelle som avgir lys og lyd hvis noen passerer IR-strålen, alarmsentraler med trådløse sensorer som sender deg bilder til mobilen hvis innbrudds­alarmen går, og som også kan kobles til brannalarm.

– Ønsker du å kjøpe din egen boligalarm, så sjekk om den er FG-godkjent for forsikringsrabatt, råder Halsos.

Forebygging

Linn Pettersen, analyse­ansvarlig i NHO Service, tror alle tiltak som gir økt oppmerksomhet rundt boligen, vil ha effekt.

– Men man må ta med i vurderingen hvor stor effekten er, og om man ønsker å ta hele ansvaret med å følge opp selv. ­Profesjonelle aktører innen innbrudd kjenner også igjen de forskjellige tiltakene, sier hun.

Hvis tyver skulle bryte seg inn, har Ulrikke liten tro på at alarmselskapet rekker å komme til boligen før kjeltringene er forduftet.

– Jeg tenker først og fremst at alarmen forebygger, sier hun.

Familien har også sikret huset ved å ha en spesielt innbruddssikker dør med kodelås, innbruddssikrede vinduer og å ta forholdsregler, som ikke å ha stiger i hagen, og alliere seg med naboer hvis familien reiser bort. Hun tror imidlertid at det går an å øke opplevelsen av sikkerhet hjemme ytterligere.

– Jeg hadde nok følt meg enda tryggere med en Schäfer, sier hun.

Før du kjøper alarm ...

• Bruk tid på å orientere deg i markedet. Slå ikke til på det første og beste tilbudet. Be om å få tid til å tenke deg om. Innhent gjerne andre tilbud.

• Alarmen må være FG-godkjent for å gi forsikrings­rabatt (FG står for Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd). Sjekk med forsikringsselskapet at alarmen gir rabatt.

• Tenk gjennom pris og hvilken utrykningstid ­selskapet har.

• Husk at du har angrerett etter angrerettloven. Fristen er 14 dager for det som er kjøpt på internett, messe, telefonsalg eller døren.

• Ikke aksepter en altfor omfattende bindingstid. Forbruker­rådets anbefaling er maksimalt 12 måneder.


(Kilde: Forbrukerrådet)


Sjekk ...

• At det ligger inne et visst antall gratis utrykninger basert på feil­alarmer.

• At alarmen er lettbetjent, slik at det blir færrest ­mulig feilalarmer.

• At alarmen dekker alle viktige inngangspunkter og alle rom med viktige verdisaker, eventuelt flere etasjer.

• At du eier de fysiske komponentene selv, og at bindingstiden for abonnementet er så kortvarig som mulig. Dermed kan du bytte leverandør hvis markedet endrer seg/blir billigere.

• At månedsleien er så lav som mulig. Heller høy installasjons­kostnad og lav månedsleie enn motsatt.

• At alarmen kan aktiveres/deaktiveres med fjernkontroll fra ­soverommet, dersom det er viktig for deg.

• At alarmen kan aktiveres/deaktiveres med fjernkontroll utenfra (brikke på nøkkelknippe), dersom det er viktig for deg.

• Om røykvarsler/lekkasje­varsler kan kobles på systemet – det vil øke prisen, men mange ønsker likevel dette.


(Kilde: Forbrukerrådet)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no