ANNONSE

Min mening

Min mening av Svein Kåre Edland, tidligere redaktør i Lokalavisen


Hva gjør jeg med livet mitt?

I sommer blir jeg 55 år. Født og oppvokst på Ålgård. Bodd i Stavanger de siste 35 år. Jeg føler meg ganske bra, selv om jeg tenker at jeg sikkert burde veid litt mindre. Det er ikke noe jeg lurer på forresten. Jeg vet at jeg burde vært lettere. Trener ganske ofte, men har nok 10–15 kilo for mye. So what? Slik har det vært i mange år, og jeg har bare bestemt meg for at det ikke skal plage meg. På de fleste måter har jeg vært heldig i livet. Med familie, venner, interessant arbeid og god materiell levestandard. Gjennom de første 55 årene av mitt liv, har jeg ikke tenkt så mye på fremtiden og alderdommen. Jeg er jo ennå ung? Men etter hvert som tiden går, så går tankene mine stadig oftere på fremtiden.

Har du dårlig samvittighet?

Hvis jeg tar et realistisk blikk tilbake på det som har vært, så er det ingen tvil om at livet har vært ganske forutsigbart. Med det mener jeg at jeg stort sett alltid har visst hva neste dag vil bringe, og dagen etter det igjen osv. Tradisjonelt liv med skole, jobb og familie. Travelt med mange aktiviteter og mange hensyn å ta. Gjennom snart 55 år. Ofte litt på etterskudd fordi oppgavene har vært så mange. Tunga hengende utenfor i alt for mange år. Dårlig samvittighet for ikke alltid å strekke til. Tror kanskje jeg har mistet evnen til å slappe av, i alle fall får jeg ofte dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør noe. Jeg tenker: Er det bare jeg som har det slik? Sikkert ikke. Men jeg ønsker ikke å fremstå som surpomp, for det er jeg definitivt ikke. Tvert om. Jeg har hatt stor trivsel gjennom hele mitt liv, og er fornøyd med det aller meste. Men jeg har noen tanker.

Hvor lenge får jeg lov å leve?

Jakten på evig liv har lenge vært et sentralt tema for menneskeheten, med utallige fortellinger om ungdommens kilde. Norge er flere ganger kåret til verdens beste land å leve i, og vi har sannsynligvis all grunn til å være blant de lykkeligste i hele verden. Min far døde i en alder av 72. Jeg vet ikke så mye om arv, gener og biologiske forhold, men jeg vil ikke utelukke at det kan være sammenhenger mellom mitt liv og min fars. Det betyr at jeg må ta høyde for at jeg ikke lever lenger enn til jeg er 72. Det betyr at jeg kanskje bare har 17 år igjen å leve? Selv om Statistikken fra SSB antyder et høyere tall. Dette forteller meg noe.

Hvis du har muligheten

Jeg kommer sannsynligvis alltid til å jobbe, så lenge jeg lever. Men kanskje jeg snart burde tenke tanken at jeg ikke trengte å holde på med forpliktende ­aktiviteter i jobb og privatliv hele tiden. Det kunne vært ganske herlig å bare våkne opp en dag, og ikke ha dagen planlagt fra tidlig morgen til sent på kveld? Rusle til byen uten grunn. Lese en bok, se på folk, ta en kaffekopp. Besøke familien oftere, og uten grunn. Ringe en venn og spør om han ville spille Yatzee, gå en tur, eller om han trengte hjelp til noe? Kanskje jeg burde vært mer opptatt av å gjøre noe som virkelig hadde betydning for andre? Og passe på å gjøre de de tingene jeg virkelig har lyst til. Disse tankene har jeg nok tenkt før. De føles viktige, men så langt har jeg ikke greid å gjøre noe med de. Jeg har fremdeles muligheten, dersom det er det jeg virkelig vil. De fleste har denne muligheten på en eller annen måte. Ha en fin uke.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no