ANNONSE

SAMFUNN

Mødrenes ­forkjemper

Tekst: Siri Marte Kværnes

Kilder: «Katti Anker Møller – en banebryter» (Tiden Norsk Forlag, (1968)) av Tove Mohr 

Store norske leksikon 

Norsk biografisk leksikon 

«Foregangskvinner», NRK



Publisert: 16.05.2015

NKN: Her ser vi det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). (Fra venstre) Karen Grude Koht, ­Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket 


Seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. Katti Anker Møllers kampsaker – og foredraget «Moderskapets frigjørelse» i 1915 – gjorde henne til en av 1900-tallets mest utskjelte kvinner. Og til en av de mest betydningsfulle.

«Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar.» For 100 år siden kjempet Katti ­Anker Møller for å avkriminalisere abort i Norge. Sitatet er hentet fra Møllers foredrag «Moder­skapets frigjørelse» i 1915. Møller var langt forut for sin tid. Først i 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget.

Nytt århundre

1900-tallet var så vidt i gang da trebarnsmoren Katti Anker ­Møller entret den politiske scenen med artikkelen «Ugifte mødre» i Norsk Kvinnesaks­forenings tidsskrift Nylænde. Hun ville gjøre verden til et bedre sted for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap, men også for gifte mødre og deres barn.

«Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt», mente Møller. Sammen med sitatet nevnt innledningsvis, bekriver det grunnsynet hennes godt, ifølge datteren Tove Mohr (1891– 1981), som skrev biografien «Katti Anker Møller – en ­banebryter».

Møller spredde kunnskap om barnestell, så vel som hvordan man kunne beskytte seg mot graviditet. Hun tok initiativ til ­sosiale reformer som skulle hjelpe mødrene økonomisk og gi morsrollen høyere status.

Før Møller hadde kvinnesak aller mest handlet om økonomiske og politiske rettigheter. Stemme­rett, utdannelse og stillinger. Med Møller ble feltet utvidet.

Politisk morsmelk

Møller vokste opp på Sagatun folkehøyskole i Hamar, som ble grunnlagt og drevet av foreldrene, Mix og Herman Anker. På Sagatun var religion og politikk vanlige samtaletemaer. Også kvinnesak sto på agendaen.

Møllers engasjement for prevensjon og seksualopplysning kan spores til moren Mix. Mix var tibarnsmor og døde da hun var 50 år gammel. I perioder var hun bekymret for å få enda flere barn.

Da Katti var 15 år, skal moren ha sagt: «Du skal vide at kvindene nu ikke mere er nødt til å få barn ustanselig. Der er midler til å hindre det. Jeg trodde først det var synd mot Gud, men jeg tror det nu ikke mere!» Hendelsen gjorde trolig sterkt inntrykk på tenåringen, som var nummer fire i søskenflokken.

Også senere i livet ble Møller minnet på de vanskelige konsekvensene av store barnekull. Da Katti giftet seg med Kai Møller, ble hun husfrue på storgården Thorsø i Fredrikstad. Her ble hun kjent med store husmannsfamilier som strevde for å forsørge barna. Og hun opplevde den bunnløse fortvilelsen hos tjeneste­piker som «kom i uløkka».

Barnelovene

På begynnelsen av 1900-tallet var risikoen for å dø første leveår dobbelt så stor for barn født utenfor ekteskap, som for barn født i ekteskap. Sammen med avholdsorganisasjonen Det Hvite Bånd åpnet Møller et hjem for ugifte mødre i Kristiania i 1902.

Møller var flink til å bygge allianser og finne samarbeidspartnere. Hun hadde også gode kontakter i den politiske så vel som den intellektuelle eliten. For eksempel jobbet hun sammen med svogeren og Venstre-politikeren Johan Castberg for å bedre den økonomiske og rettslige stillingen til «uekte barn».

Arbeidet resulterte i de castbergske barnelover av 1915. Lovene ga barn født utenfor ekteskap rett til farsarv. Arveretten skulle gjelde farens navn så vel som formue. De nye lovene skjerpet også inndrivelsen av farsbidrag.

Møller og Castberg kjempet også fram en ordning med mødreforsikring, som ga gravide rett til økonomisk støtte. Dagens barnetrygd er en videreføring av mødreforsikringen.

Abortsak

«Moderskapets frigjørelse» er kanskje Møllers mest kjente foredrag, som for alvor startet hennes kamp for selvbestemt abort. Fosterfordrivelse hadde på denne tiden en strafferamme på tre års fengsel.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Overlege Borchgrevink rådet i Morgenbladet Møller til å bruke sin virkelyst på andre ting enn å støtte «kjønnslige friheter legalisert ved fosterfordrivelse.»

De gangene kvinner ønsket å avbryte et svangerskap, handlet det om en nødsituasjon, mente Møller. Aborter ble stadig utført selv om man visste at det var både farlig og ulovlig.

Møller ble beskyldt for å være en fiende av borgerlig og kristelig moral. Men hun fikk også støtte – fra menn og kvinner, særlig innenfor Arbeiderpartiet.

Krass kritikk

I 1904 var Møller med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). To år senere gikk hun ut av styret og meldte seg inn i Arbeiderkvinnenes forening, der hun fikk større gehør for sine radikale ideer.

I 1919 holdt hun foredraget «Kvindernes fødselspolitik», der hun fremmet et forslag om at staten skulle gi kvinner lønn for morsarbeidet. Slik kunne kvinnene bli økonomisk uavhengige av mannen.

Møller kom aldri til å oppleve at abortloven ble endret. Men hun hadde brakt temaet på banen. Og trist medisinsk statistikk og stadige rettssaker bygget oppunder synet om at «noe» uansett måtte gjøres. I dette klimaet kunne Møller fremme konkrete tiltak for å hjelpe mødre både før, under og etter fødselen.

Mødrehygienekontor

Sammen med arbeidsbevegelsen sto Møller bak det første mødrehygienekontoret, som åpnet i Kristiania i 1924. Kontoret drev med seksualopplysning, kvinner kunne lære om spedbarnsstell og ernæring, man kunne kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og få tilgang på prevensjon. 15 år senere fantes det tolv slike kontorer rundt om i landet.

De to første årene var ­Møller selv daglig leder for mødre­hygienekontoret i Kristiania. Brevene kontoret mottok – og som Møller tok vare på – vitner om at det fylte en viktig rolle. Som dette:

«Jeg er 30 år og har vært gift i 7 år og har hatt 3 barn hvorav to lever. Min bygning er for trang, så jeg har vanskelig for å føde barn. Det annet barn måtte doktoren ta, det tredje ble fremkalt kunstig, 1 måned før tiden. Skal jeg få flere må jeg opereres. Jeg og min mann vi elsker hinannen så samleie er uunngåelig og forståelig, så et nytt svangerskap kan snarest melde seg. Gi meg råd så jeg kan unngå svangerskap en stund så jeg kan bli sterk og se mer lyst på moderpliktene.»

De castbergske lover

1. Lov om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med ­hverandre. Loven fastslår juridisk likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap.

2. Lov om forandringer i arveloven ga samme arverett til uekte- og ektefødte barn.

3. Lov om forandringer i formuesforhold mellom ektefeller. Denne ga anledning til særeie der én av partene hadde ­utenomekteskapelige barn.

4. Lov om forandringer i skilsmisseloven. 

5. Lov om foreldre og ektebarn slo fast ansvaret begge ­foreldrene hadde for å bidra til barnets forsørgelse.

6. Lov om forsorg for barn er den mest kjente. Den skulle sikre mødre og barn som ble stående uten bidrag fra faren. Mødrene kunne nå kreve bidrag i oppholdskommunen i tida rundt fødselen og inntil seks måneder etter at barnet var født. Støtten skulle ikke regnes som fattighjelp. Tanken var at loven skulle forhindre den høye spedbarnsdødeligheten.

(Kilde: Store norske leksikon)


Katti Anker Møller

• Født 23. oktober 1868, død 20. august 1945

• Datter av Herman og Mix Anker.

• Gift med godseier Kai Møller.

• Fikk tre barn: Tove (1891), Edvard (1893) og Mix (1896).

• Utdannelse: Bodde over et år i Boulogne i Frankrike der hun gikk på pensjonatskole og lærte fransk.

• Senere tok hun guvernante­eksamen i ­Kristiania. Tok også kurs.


Kilder: Store norske leksikon / «Katti Anker Møller – en bane­bryter» 



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no