ANNONSE

HUS & HAGE

Vann-vittige vekster

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 16.05.2015

SE, DET VOKSER! IT-konsulent og hobbygourmet Gunnar Berre har fått valuta for penga etter han skaffet et hydroponisk alt-i-ett-system. – Jeg har ikke grønne fingre, men urtene gror som bare det, sier Berre. FOTO: Axel Sandberg /


Ny teknologi gjør det lekende lett å dyrke egne blomster og grønnsaker, selv uten direkte sollys eller tilgang på hage. Du trenger ikke engang jord.

Å dyrke i vann, uten jord – såkalt hydroponi – har lenge vært utbredt innen moderne landbruk. Tomater er et vanlig eksempel i Norge. Men nå kommer automatiserte hydroponi-systemer for fullt inn i de tusen hjem. En bugnende urtehage på kjøkkenbenken i løpet av tre uker er fullt mulig, selv med et minimum av utstyr og kunnskap. Og når urtene først er høstingsklare, har du urter når du måtte ønske det – året rundt.

IT-konsulent og hobbygourmet Gunnar Berre har sitt hydroponiske «mikroanlegg» som midtpunkt på kjøkkenbordet. For å begynne forsiktig valgte han en kompakt løsning.

– Etter tre uker hadde jeg plutselig fersk basilikum, bare ved å fylle på vann og en kork med næringsstoffer innimellom. Jeg mener urtene smaker bedre enn de man kjøper i butikken, og jeg slipper å lure på hva slags tilsetningsstoffer som er brukt. Og så er det jo ganske dekorativt, ikke sant? sier Berre, som har drevet med hydroponi et års tid.

Uten grønne fingre

Nå vokser timian, persille og koriander i mikroanlegget, som han kontinuerlig høster av til familiemiddager tre-fire ganger i uken.

– Korianderen vokser så fort at vi ikke klarer å spise den raskt nok, legger han til, og viser «overskuddet» som han har puttet i et vannglass.

Han tror hydroponi kan være løsningen for mange nordmenn som ønsker å dyrke egen mat, men ikke har så mye kunnskap om dyrking.

– Jeg har ikke grønne fingre i det hele tatt, men med slike alt-i-ett-systemer er man nærmest dømt til å lykkes. Med automatisk styring av lysmengde og oksygentilførsel er det veldig lite bry, og man blir lett bitt av basillen når resultatene kommer såpass raskt, sier Berre.

– Ubetydelige utgifter

«Urtehagen» har gjort ham interessert i hydroponi som fenomen, og han vurderer stadig å utvide aktiviteten til å omfatte grønnsaker, som tomater og squash. Han mener hydroponi er fremtiden.

– Jeg har regnet litt på det, og kommet fram til at 5-6 kubikkmeter med plass – altså et par store skap – rent teoretisk kan gjøre en selvforsynt med grønnsaker. Tenk hvilke muligheter det gir i kjølige land som Norge – og ikke minst i land med lite tilgjengelig vann, sier han, og legger til at utgifter til strøm og mineralblandinger er «ubetydelige».

Enkelt prinsipp

Man trenger fire ting for å komme i gang med hydroponisk hjemmedyrking: En vanntett konteiner plantene kan vokse i, et vanningssystem, næringsstoffer og vekstlys.

Det finnes mange «ferdigpakker», store som små, som gjør at nær sagt hvem som helst kan få det til å gro. Men prinsippet er det samme uansett hvilken løsning man velger: Frø plasseres i potter som man har fylt med løs masse – vanligvis små kuler laget av leire. Massen er kun for å gi planten støtte. En pumpe får vannet til å sirkulere, mens næringsstoffer tilsettes på gitte tidspunkt. Rikelige mengder lys – helst styrt automatisk – tar seg av resten.

– Hydroponisk dyrking har mange fordeler over tradisjonell dyrking i jord. Man har bedre kontroll over plantenes næringsinntak, det tar mindre plass, det er mindre jobb, og det vokser ganske enkelt mye raskere, sier Jørn Hammer, som driver nettstedet Den Lille Gartner (denlillegartner.no).

Sparer krefter

Det er ikke vannet i seg selv, men heller mangelen på jord, som er nøkkelen til hvorfor hydroponi er så effektivt.

– Vekstene slipper å bruke energien på å strekke røtter ned i jorda, og kan heller “konsentrere seg» om å vokse seg store og flotte. Det er etter vekstfasen (cirka to uker) at dette fenomenet virkelig begynner å vise seg. Plantene skyter nærmest i været, forklarer Hammer.

Bedre LED-lys

At hydroponi i hjemmesammenheng er blitt mer utbredt de siste årene, skyldes i stor grad at gode LED-lyspærer, spesielt utviklet for dyrking, er blitt langt mer tilgjengelig. Fordelen med LED er at de bruker kun en brøkdel så mye strøm som tradisjonelle vekstlys, og heller ikke skaper nevneverdig varme.

– For et mikroanlegg trenger man et LED-lys på kun 20-25 watt. Og LED-lysene blir stadig mer avanserte når det gjelder å gi den riktige fargebalansen. Vekster liker for eksempel blått lys i begynnelsen av vekstfasen – det ligner på vårlyset – og etter hvert et mer rødlig lys, som forteller dem at det er på tide å blomstre og gi frukt, sier Hammer.

Fakta om ­hydroponi

• Hydroponi – å dyrke planter uten jord – har trolig eksistert i ulike varianter i tusener av år.

• Babylons hengende hager, bygget rundt 600 f.Kr., sier å være basert på hydroponiske prinsipper, ved at vann i krukker ble heist med line fra Euphrates-elven til byens høyeste punkt. Vannet rant så nedover vegger og til de ulike «hyllene» med vegetasjon.

• Under andre verdenskrig ble teknikken brukt av det ­amerikanske militæret for å fø soldater i felten.

• NASA utvikler hydroponiske metoder for å dyrke mat på lange reiser gjennom rommet.

• I moderne landbruk er hydroponi utbredt, gjerne i veksthus. Tomater er et eksempel på norsk hydroponisk mat.

(Kilder: Encyclopedia.com, epicgardening.com, denlillegartner.no)



Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no