ANNONSE

SPORT & FRITID

Blåfjell­dalen

Tekst og foto: Sverre Ramdahl Ranum

Kilde: «Turgleder for folk flest», Dreyer Bok


Publisert: 16.05.2015

Turen starter fra parkeringsplassen ved Linepollen. ­Innover dalen følges den gamle traseen til Blåfjellbanen. 

Banen var først en hestejernbane før damplokomotivet overtok. Jernbanen ble påbegynt vinteren 1863/1864 og sto ferdig våren 1870. På det meste var 200 mann i ­arbeid på banen, som gikk fra Blåfjellgruven til Rekefjord. Det er fullt mulig å kjøre opp til Blåfjellgruvene, men det ­anbefales å gå fra parkeringsplassen i Linepollen for å få mest ut av turen. Det er fin vei for sykkel, barnevogn og rullestol. Veien krysser elva på solide brofundamenter, som har stått i mot vannpresset i mange år. Litt lengre oppe går det en gangbro over til andre siden av elven. Her ligger den vel 70 tonn tunge “Ruggesteinen”, som beveger seg ved hjelp av håndmakt. Steinen ble fredet i 1923, som den første geologiske fredning i Norge og den første natur­fredning i Rogaland. Her er det satt ut rastebenk og gjeste­bok. Det var umulig å gå langs Refsvatnet før jernbane­traseen ble sprengt ut. Ved Foreliknuten går veien over en stor, flott tørrmur. Det stiger jevnt oppover mot Blåfjell. Når en nærmer seg gruvene, blir dalen trangere, og en ser enkelte stoller på andre siden av elven. Så er en fremme ved gruvene i Blåfjellet. Det er mulig å gå inn i noen av stollene. Truen går samme vei tilbake.

Det britiske gruveselskapet The Norwegian Titanic Iron Ore Co drev gruvedrift her i perioden 1863 til 1875. Fra flere små og store gruver ble det hentet ut titanholdig jernmalm. Åtte kilometer smalsporet jernbane ­transporterte malmen til kai i Rekefjord for utskipning til England. I februar 1876 var industrieventyret i Blåfjell avsluttet, og jernbaneskinnene ble fjernet i 1880-årene. På slutten av 1800-tallet og i 1920-årene har det vært drevet litt gruve­drift. Malmen ble da transportert med hest og kjerre. Da Guddalsvatnet ble gjort om til bygdas vannreservoar på 1990-tallet, ble jernbanetraseen gravd opp for å legge ned vannrør der. Den ble samtidig utbedret og forlenget inn til Guddalsvatnet.

I 2011 ble det bygget fasade til en middelalderby her ved Blåfjellguvene. Deler av filmen “Skumringslandet” 
er spilt inn her.

 

Hvordan komme dit:

Fra Egersund følger en Fv-44 til Hauge i Dalane. Fortsett gjennom Hauge på Fv-44 til skiltet Linepollen. Følg skiltet frem til parkeringsplassen.

Turen er på ca. 6 km og tar 2–3 timer.

Vanskelighetsgrad: 1 støvel

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no