ANNONSE

Kunstens verden

Lucas Cranach d.e.

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 30.05.2015

La de små barn komme til meg har hengt i Larvik kirke siden kirken var ny i 1677. Maleriet måler 90 x 120 cm og er malt på trepanel. Det ble stjålet natt til 8. mars 2009. Tre dager senere ble en mann pågrepet, og maleriet funnet og sikret.


Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler) var født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken, og han døde 16. oktober 1553 i Weimar. Cranach var en betydningsfull tysk renessansekunstner – både som maler og grafiker.

Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reforma­sjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske ­tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død.

Dro rundt som lærling

Lucas Cranach var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige Matthias Grünewald.

Vin, apotek, bøker og papir – borgermesteren

Samme år startet Cranach et skjenkested for vin, og i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg. Få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet, og i flere perioder fra 1537 til 1544 var han borgermester.

Allsidig kunstner

Cranach var aktiv i flere kunstgrener. Han virket som dekoratør, malte portretter og altertavler, laget tresnitt, graverte kobberstikk og tegnet matriser for preging av mynter.

Mot slutten av sitt liv, etter at Luthers opprinnelige fiendskap mot store offentlige ­religiøse bilder hadde myknet, malte ­Cranach et stort antall «lutheranske alterstykker» av siste nattverd og andre emner hvor Kristus ble avbildet på tradisjonelt vis, ­inkludert en glorie, mens apostlene, uten glorier, var portretter av ledende reforma­torer.

Ikke Dürer likevel

81 år gammel døde Lucas ­Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt Cranachhaus. Han ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar – på gravsteinen sto det «Der ­schnellste Maler».

Neste gang: Hans Holbein

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no