ANNONSE

Du store verden

Kongenes dal

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 30.05.2015

Kongenes dal (arabisk: Wadi el-Muluk) er en dal i Egypt hvor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr, ble gravlagt. Den første farao som ble gravlagt der var Totmose I, og den siste var Ramses X eller Ramses XI. Den mest sagn­omsuste av gravene er utvilsomt Tut-ankh-Amons.

Oldtidens offisielle navn var Den store og majestetiske ­nekropolis for faraoens millioner av år, liv, styrke og helse vest for Theben – men området ble gjerne kalt Ta-sekhet-ma’at – Den store åkeren – en referanse til frukt­barhet og gjenfødsel.

Kongenes dal ligger på vestbredden av Nilen, like overfor oldtidens ­Theben, dagens Luxor, i skyggen av fjellet ­Al-Qurn. Området består egentlig av to daler, den vestlige og den østlige. Det er 58 graver i den østlige dalen, kjent som KV1 til KV62 (22–25 mangler i ­nummereringen).

Hver enkelt grav har flere kamre. Den største graven er KV5, som har over 120 kamre konstruert for Ramses IIs ­sønner. Bare fire graver ligger i den vestlige dalen, kjent som «Apenes gravlund», og av disse er det bare graven til Ay som er åpen for publikum. I den østlige dalen er flere graver tilgjengelige. Graffiti på veggene vitner om at stedene var en ­attraksjon allerede i romersk tid.

Også Dronningenes dal

Det er også graver for utvalgte ­personer fra overklassen og både deres og ­faraoenes hustruer og barn. Omkring på Ramses Is tid ble Dronningenes dal påbegynt, men noen dronninger ble også senere gravlagt sammen med sine menn.

Geologisk er dalen svært variert. Gravene er hugget inn i kalkstein, som ligger i mange lag av forskjellig kvalitet. Dette må ha skapt problemer for de som klargjorde gravene, og arkeologene sliter nå med det. Det største problemet er lag av porøs skifer, som utvider seg når den trekker til seg vann under over­svømmelser. Dette har skadet mange av gravene.

Dalen står sammen med ruinene av Theben på UNESCOs liste over ­Verdensarven.

Vakt mot gravrøvere

Kongenes dal ble valgt som gravsted av Totmose I – han var 3. farao i det 18. dynasti og regjerte fra 1506 til 1493 f.Kr. Grunnen til at han ønsket å bli gravlagt her var trolig fordi han ønsket å unngå gravskjendere, som i lang tid hadde ­plyndret pyramidene og andre mer sentrale kongegraver. Derfor valgte ­Totmose å bli gravlagt i en klippegrav. De trange passene som fører frem til dalen ble sperret av vaktposter som skulle hindre uvedkommende adgang. Ruiner etter vaktpostenes hytter kan fortsatt sees.

Enorme rikdommer

I oldtidens Egypt var gravrøveri utbredt, ettersom den avdøde fikk med seg store rikdommer. Nesten alle gravene er ­plyndret. Det gjelder blant annet Tut-ankh-Amons, men det ser ut til at røverne ble forstyrret før de kunne få med seg særlig mye – dermed er graven en av de rikeste funnsteder i Egypt. ­Ettersom mange av de andre kongene var betraktelig rikere og mektigere, må man gå ut fra at deres skatter var enorme i omfang, men det meste har forsvunnet.

Økonomisk nedgang

Det foregikk røverier fra dalen mens den var i bruk, men omfanget tok seg kraftig opp omkring 1090 f.Kr., da Egypts økonomi kollapset. Dalen var pga. de bratte klippene lett å bevokte, men etter sammenbruddet kunne bevoktning ikke lenger prioriteres, og det ble nærmest fritt frem for røverne. Kort tid etter sluttet man å bruke dalen til begravelser.

Under Ramses XI, som muligens var den siste som ble gravlagt der, ser det ut til at det foregikk en offisiell ­plyndring av graver under en stor konflikt som nærmest kan kalles en borgerkrig. Mange graver ble tømt for sitt innhold, og de mumifiserte likene ble flyttet til to store kamre. Deir el-Bahri-kammeret inneholdt minst 40 kongelige mumier og deres sarkofager, mens det andre kammeret, i graven til Amenhotep II, inneholdt 16.

Tut-ankh-Amon

Det mest spektakulære arkeologiske ­funnet i Egypt i moderne tid fant sted den 4. november 1922, da Howard ­Carter fant Tut-ankh-Amons grav. Utgravningen ble ledet av Carter, og varte til 1932. Dette var første gang man hadde funnet en egyptisk oldtidsgrav som var tilnærmet intakt.

Graven inneholdt en kiste av rent gull, gulldiademer, gullmasker, edelsteiner, statuer, vogner og våpen. Faraoen, som døde bare 18 år gammel i 1352 f.Kr., hviler fremdeles inni sarkofagen i graven, men skattene befinner seg i Det ­egyptiske museet i Kairo.

Faraoens forbannelse

Flere medlemmer av det arkeologiske teamet, og senere arkeologer som har jobbet på stedet, pådro seg en mystisk sykdom som gav opphav til historien om «faraoens forbannelse». Moderne forskning har vist at det antagelig enten dreier seg om virus som har overlevd i det spesielle klimaet, eller soppsporer – eller eventuelt en kombinasjon av de to. Da disse var ukjente for moderne mennesker, hadde kroppen ingen motstands­kraft, og flere av de involverte døde.

Neste gang: Sommerpalasset i Beijing


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no