ANNONSE

REISE

Svarte oliven og lyse sandstrender

Tekst: Mikael Persson 

Foto: Karl Johan Larsson


Publisert: 30.05.2015

STOUPA: Småby med sjarm på Peloponnes.


Halvøya Peloponnes, sør i Hellas, har en av Europas vakreste strender – og byen Kalamata, som byr på mer enn vin og oliven.

Bortenfor den hvite byen ­Pylos troner dramatiske klipper langs kysten. Nedenfor ligger ­Voidokilia, som ofte regnes med blant de vakreste strendene i verden. Myk sand følger en halvmåneformet bukt med turkisskimrende vann. Ved siden av vandrer rosa flamingoer i en grunn lagune.

Området er vernet, og har verken hotell eller strandrestauranter. Men bare noen kilometer lenger nord kommer vi til Costa Navarino, ett av Europas mest omtalte turistanlegg.

Gründer

Skipsrederen Vassilis C. Constantakopoulos ble født i disse traktene. Barndommen var fattig, men kaptein Vassilis som han ofte ble kalt, klarte å arbeide seg opp til posisjonen som en av ­Hellas' mest framgangsrike bedriftsledere. I takt med at pengene strømmet inn, begynte ­Vassilis å fundere på hvordan han kunne gi noe tilbake til hjemstedet.

Regionen Messenia var preget av høy arbeidsløshet og stor utflytting. Vassilis' ambisjon ble å forvandle Peloponnes' sørkyst til en av Middelhavets mest attraktive feriedestinasjoner og dermed skape lokale arbeidsplasser. Store landarealer ble kjøpt. Eksklusive bygninger oppført. To golfbaner av internasjonal standard ble også anlagt.

Innenfor portene

– Kalimera! Velkommen!

Vakten ved Costa Navarinos porter sjekker identiteten min. Det kjennes som å passere en landegrense. Innenfor de bevoktede portene ser jeg en golfbane på størrelse med en savanne. Ved havet venter hotellene og de hvite villaene. Snart sitter jeg i resepsjonen på The Westin Resort, som minner om et maurisk palass.

– Alt er oppført med tanke på at det skal gjøres så små inngrep i natur og miljø som mulig, sier Ilia Gavrielatou som er PR-manager.

Vinteren 2011 døde kaptein Vassilis. Hvis han hadde levd i dag, ville han antakelig vært godt fornøyd med Costa Navarino. I området finnes forskningsstasjonen NEO, der greske og nordiske forskere studerer Middelhavets klima og klimaendringer. Selve turistanlegget har tatt en rekke miljøvennlige løsninger i bruk: Golfbanene vannes med regnvann. Trær som ble flyttet under byggeprosessen, her blitt gjenplantet sammen med lokale vekster. Solcellepanel er det også her.

Tiden på Costa Navarino kan selvsagt brukes til golf og bading, men man kan også gå på kurs i alt fra matlaging til fuglekikking. Selv deltar jeg på en astronomikveld.

Olivenbyen

Noen mil øst for Costa Navarino ligger byen Kalamata. Veien dit passerer olivenlunder og frukttrær. Etter en skarp høyrekurve dukker plutselig byen opp, der 70.000 mennesker lever på et landstykke mellom hav og fjell.

På tross av den beskjedne størrelsen er det en slags storbypuls her. Langs strandpromenaden går innbyggerne kveldstur, og i det kompakte sentrumet kan man besøke trendy butikker og barer. Ved havnen ligger flere restauranter.

Taverna Aragma dekker opp med lokal mat: den salte osten sfela. Ansjos i krydret eddik. Blåsvarte oliven, skinkestek med tomater og chili. Smaker som smelter sammen med byens sterke ouzo.

På vandring

Neste morgen våkner Kalamata sent og bedagelig til søt kaffe eller frappé med sugerør. Sammen med guiden Sotiris Theodoropoulos legger vi ut på en dagstur til nabobyen Sparti. På veien ser vi søvnige småbyer, dramatiske raviner, snirklende stier. Frodig løvskog viker for bartrær og forblåste busker etter hvert som vi kommer opp mot fjellpasset på 1500 meter. Vi går under klippetak og gjennom mørke tunneler.

Under antikken var området under bystaten Spartas harde styre. Nyfødte barn med sykdommer eller handikap ble kastet i avgrunnen ved ættestupet Kaiada – det forteller i hvert fall legendene.

Ved Mystras, litt lenger sør, blir både reisen og historien mildere. Da sultanens tropper inntok Konstantinopel, overlevde de siste restene av den bysantinske verden her. Vi passerer en taggete gammel borg og ruinene av gamle boligkvarterer.

Det sørlige Peloponnes er storslagent og inspirerende. På den andre siden av fjellet ligger småbyen Stoupa. Granateple og rosa oleander vokser langs de smale gatene som går nedover mot stranden.

Vi treffer Dimitrios, som nylig har forlatt den greske hovedstaden, og et liv som langtidsarbeidsledig, for å jobbe som servitør i Stoupa.

– Alt er bedre her, sammenlignet med Athen, fastslår han.

Reisefakta

• Reise dit: 
Flere selskaper har charterturer til Kalamata. Man kan også ta rutefly til Aten, deretter er det en tre timers busstur til Kalamata.

• Reise rundt: 
Taxi er relativt rimelig. Fra Kalamta til flyplassen (cirka en mil) er prisen 
ca. 200 kroner. Leiebil koster fra cirka 200 kroner dagen.

• Bo: 
1) Rimelig: Camping Erodios, www.erodioss.gr , ligger rett utenfor byen Gialova, nær Voidokilia. Campingplassen har også har bungalower for 35-75 euro per natt. 

2) Mellomklasse: Horizon Blu, www.horizonblu.gr , rett overfor stranden i ­Kalamata. Svale rom, noen med privat basseng. Dessuten deilig terrasse med havutsikt og en god restaurant. Dobbeltrom fra cirka 750 kroner. 

3) Luksus: The Westin Resort i Costa Navarino, www.westincostanavarino.com , med elegante rom, privat strand, golfbane. Dobbeltrom fra cirka 1600 kroner.

• Prisnivå: 
Lunsj for to personer, cirka 200 kroner. Middag med forrett og vin eller ouzo ­koster cirka 400 kroner for to personer.

• Fem severdigheter: 
1) Kalamatas gamleby, med festningsklippe og trange smug. 

2) Antikkens Messene, to mil nord for Kalamata, som er en av Hellas' arkeologisk mest overveldende steder.

3) Den bysantinske ruinbyen Mystra. 

4) Kong Nestors palass nær Costa Navarino. 

5) Manihalvøya med vakkert landskap og steinbyer.

• Mer info: www.visitgreece.gr


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no