ANNONSE

VITENSKAP

Haien kommer!

Tekst: Roger Grosvold


Publisert: 30.05.2015

NÆRKONTAKT: På Fiji kan du dykke med blant annet hvittippet revehai. (Foto: Lill Haugen/Hjelp Havets Haier)


Siden 1975 har «Haisommer» skremt vettet av generasjoner verden over. Men det er haiene som bør være redd for mennesket, ikke omvendt.

For 40 år siden jaget Steven Spielberg kinopublikum bort fra strendene med historien om en amerikansk badeby som terroriseres av en stor, blodtørstig hvithai. «Haisommer» satte standard for marerittfremkallende spenning få har klart å kopiere. Dens enorme suksess endret film­industrien for alltid.

Programleder for «Film­politiet» på P3, Birger Vestmo, er rask med å fortelle hvilken scene som er hans favoritt.

– Det er åpningen med den svømmende damen som blir tatt. Det er utrolig ubehagelig å se på, du ser ingen ting, og dermed forestiller du deg det forferdelige som skjer rett under overflaten. «Haisommer» er en film med særdeles sterke kvaliteter i flere ledd som gjør at den i dag virker frisk, ­energisk, morsom og spennende.

Haien som ikke virket

Over 220 opptaksdager mellom mai og desember 1974 ble brukt til å skape liv i en mekanisk hai som aldri virket, og Spielberg har sagt han fremdeles har mareritt om å «bare» være på opptaksdag 120. Problemene gjorde at haien ble mindre synlig i den ferdige filmen enn planlagt, hvilket viste seg å bli en genistrek.

– Frykten for det du ikke ser blir sterkere. Vi skal prise oss lykkelige for at «Haisommer» kom i 1975 fordi historien ble løst på en måte som ville være utenkelig i 2015. Hadde den vært laget i dag ville det vært mer hai, mer blod og mer sjokkeffekter, mener Birger Vestmo.

Spielberg skapte nærmest egenhendig den ­amerikanske blockbuster-bølgen med «Haisommer». Filmen var den første som spilte inn 100 millioner dollar i USA og gjorde ­sommeren til den viktigste inntjenings­perioden for de store film­selskapene.

– «Haisommer» lever fremdeles i vår populærkultur og i folks bevissthet. Både med den velkjente musikken, og ikke minst plakaten med den svømmende damen og haikjeften som kommer stigende fra dypet. Det er et bilde de fleste kjenner til uten å nødvendigvis ha sett filmen.

Dødelig haifinnesuppe

«Haisommer» fremstiller hvithaien som et kalkulerende og hevngjerrig dyr som bevisst jakter på mennesker. Men virkeligheten er en annen. Lill Haugen er seniorrådgiver for Hjelp Havets Haier, en norsk organisasjon som jobber for en bærekraftig forvaltning av verdens haipopulasjoner. Hun er godt vant til nærkontakt med hai verden over.

– Haier er ville dyr du skal ha respekt for, du skal ikke ta unødvendige sjanser under haidykking. Men får du sjansen til å dykke med hai så gjør det, det er helt fantastisk. Har du som dykker møtt en hai under vann, vil du ikke lenger være redd for hai.

Hun forteller at haifiske tok av da «Haisommer» kom i 1975, det var ikke noen grunn til sympati med en fisk som jaktet og spiste mennesker. Problemet er at haier er svært sårbare for overfiske og 40 år senere er verdens hai­bestand gått ned med 70 prosent, mange arter med hele 90 prosent.

– Haifinnesuppe, som er et populært «statusmåltid» i store deler av Asia, er viktigste årsak til at de er i ferd med å forsvinne. Handelen med haifinner er en svart milliardindustri, og det er utbredt ulovlig fiske over hele verden. Litt overraskende er at en tredel av haifinnehandelen kommer fra EU der Spania og Portugal er blant verdens største hai­fiskere. Haifinnesuppe, eller andre produkter laget av hai, er ikke forbudt i Norge. Hjelp ­Havets Haier jobber for å stanse import av illegale haifinner til Norge.

Truet i norske farvann

Ni arter regnes som «norske», tre av dem er utrydningstruet. Alt aktivt fiske av brugde, håbrann og pigghå er derfor forbudt.

– Dessverre fører dagens fiskemetoder til en del bifangst. I Norge er det mest kritisk for den lille pigghåen som svømmer i stim og dermed er svært utsatt for bifangst, til tross for fredning, opplyser Haugen.

Haier er truet over hele kloden. Mest kritisk er det i havområder uten særlig forvaltning, som i asiatiske farvann, Middelhavet og spesielt i afrikanske farvann.

– Selve «Haisommer»-haien, hvithaien, har status som ut­rydningstruet på den internasjonale rødlisten, og er fredet globalt og på CITES, en multilateral internasjonal avtale mellom 166 land som skal kontrollere handel med ville dyr og planter. ­Dagens regelverk gjelder foreløpig fire typer hammerhai, hvitfinnet hai, håbrann, brugde, hvithai og hvalhai. Men av nesten 100 ­truede arter står bare 8 oppført med et spesielt vern.

Dokumentarer demoniserer

Mens vi tar livet av 70 til 100 millioner hai hvert år, har haiene i snitt tatt livet av fem mennesker årlig det siste tiåret. Haiangrep er sannsynligvis resultat av at haien iblant forveksler en surfer som padler på et brett med en skilpadde eller en sel. Angrep slås ofte stort opp, gjerne illustrert med vidåpen haikjeft og ­blodige tenner. Haugen mener dette forsterker bildet av dyrene som monstre.

– TV-kanaler som Discovery Channel demoniserer haien med program med spekulative titler som «Worlds Deadliest Sharks» og «Most Lethal Beaches». Det skumle er at det blir fremstilt som «vitenskapelige» dokumentarer.

– «Haisommer» var i det minste fiksjon, det skjønte de fleste. Dermed bygger tv-kanalen oppunder dyrenes ufortjente rykte som nådeløse drapsmaskiner. De burde heller avmystifisere haien og fortelle seerne at verdens haier er i ferd med å forsvinne for godt, oppfordrer Lill Haugen i Hjelp Havets Haier.

Haifakta

• Haien er 450 millioner år gammel og en av de eldste dyregruppene på jorden.

• Totalt finnes det rundt 450 arter. Kun 20 utgjør ­potensiell risiko for ­mennesker.

• 1/3 av alle haiarter er truet av utryddelse, hovedsakelig som følge av overfiske, habitats­endringer og forurensning. Hai er i dag den mest truede fiske­gruppen som finnes i havet.

• Galeofobia er ordet som beskriver frykt for hai. Kommer fra det greske ordet «Galeos» som er en haitype.

• Ni arter regnes som ­vanlige langs norske­kysten: brugde, gråhai, håbrann, hågjel, hå­kjerring, kamtannhai, pigghå, småflekket rødhai og svarthå

• Mer sjeldne gjester: blåhai, bramblehai, havengel, kortfinnet makrellhai, oxynotus centria, revehai og storflekket rødhai


(kilde: www.hjelphavetshaier.org)

«Haisommer»

• Originaltittel: «Jaws»

• Urpremiere 20. juni 1975, norgespremiere 16. februar 1976

• Hovedroller: Roy Scheider, Robert Shaw, Richard Dreyfuss, ­Lorraine Garry, Murray Hamilton

• Basert på romanen «Jaws» (1974), skrevet av Peter Benchley. Benchley selv dukker opp i filmen som journalist på stranden.

• Inspirert av en virkelig hendelse i 1916, da fire mennesker ble drept av hai utenfor New Jersey

• Mottok tre Oscar: Beste lyd, Beste klipp, Beste musikk. ­Nominert til Beste film.

• Fikk tre oppfølgere: «Jaws 2» (1978), «Jaws 3-D» (1983) og «Jaws: The Revenge» (1987)

(kilde: www.imdb.com)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no