ANNONSE

HUS & HAGE

Vellykket stilmiks

Tekst: Agnete Bråtun 

Foto: Nicolay Woldsdal


Publisert: 30.05.2015

HYGGELIG STUE: Karen Brænne trives godt blant de eldre møblene hun har samlet opp gjennom årene. 


I et hus fra 1932, renovert på 1970-tallet, har familien Brænne skapt et personlig hjem med gjenbruksmøbler.

 

 

Karen Brænne (40) og ektemannen slapp en hektisk budrunde da de kjøpte huset ved Voldsfjorden i 2001.

– Det var ikke så mange som var interessert, folk syntes nok huset var litt halvgammelt og trist. Den romantiske stilen som var populær på begynnelsen av 2000-tallet, manglet her, forteller Karen.

Boligen hadde vært gjennom noen oppgraderinger siden den ble bygget i 1932, og da familien Brænne overtok, var den preget av renoveringen på 70-tallet – med trepanel og H-vinduer. De nye eierne ønsket å finne tilbake til den opprinnelige stilen, men uten å rive ned og bygge om for mye. De ville heller ikke legge altfor mye penger i oppussing.

– Vi skiftet det elektriske anlegget, spanderte noen malingsstrøk og fjernet en del lister og innvendige belegg, sier Karen, som ikke var i tvil om at de hadde funnet drømmehuset.

– Det er et kontinuerlig vedlikeholds­prosjekt, men det lever vi godt med, smiler ­Karen mens hun hviler blikket på panorama­utsikten fra stuen.

Dobbel kjøkkenløsning

– Det er fint å ha to steder man kan lage mat, sier Karen idet hun geleider oss gjennom den litt spesielle kjøkkendelen av huset. Først kommer vi inn i et åpent kjøkken som ble bygd av de forrige eierne, og er malt om av Karen og mannen. Innenfor dette igjen ligger det originale kjøkkenet fra 1932.

– Kjøkken som ble bygd før, var så solide. De ble plassbygd på stedet, så de holder på en helt annen måte, mener Karen, og legger til at kvinnen som var husets første beboer, var heimkunnskapslærer og antakelig opptatt av å ha et velfungerende kjøkken.

Tilbake til treverk

For to år siden satte familien opp et påbygg. Valget sto da mellom en minimalistisk, firkantet løsning i betong, eller en mer ­klassisk byggestil som matchet huset. Etter noen runder i tenkeboksen bestemte de seg for å følge husets stil. Påbygget inneholder en stue, et bad og en hems.

Selv om Karen syntes det var for mange nakne trevegger i hoved­huset da de kjøpte det, vendte hun tilbake til det organiske da de skulle innrede den nye delen.

– Det er noe med varmen den trefargen gir. Hele rommet blir både lunere og friskere.

Karen stryker over de beisede veggplankene, og legger til at hun og mannen uansett var litt lei av å male etter å ha pusset opp innvendig i hovedhuset.

– En annen fordel med umalt treverk på veggene er at det er mindre krevende å vedlikeholde, sier hun.

 

Verdien av gjenbruk

– Man har med seg en historie når man flytter inn et sted. Det er viktig at den historien får være med og sette sitt preg på huset, mener Karen.

Kjøleskapet hun har arvet av bestemoren sin, og spisebordet som er laget av hennes onkel, er blant favorittmøblene. Hun peker også på to arvede lenestoler som står vendt mot fjorden.

– Besta likte farger, akkurat som meg. Det betyr mye å ha møbler med en historie man kjenner til.

I påbygget har familien samlet flere personlige gjenstander. ­Karen viser stolt fram en lampe laget av metall.

– Faren min, som er veldig praktisk, har laget denne av noen gamle kloakkrør. Den er litt styggfin, sier hun.

En divan som står i samme rom, har Karen tegnet, og faren bygd. Ved siden står et gammelt syskrin. Det er rikholdig utstyrt med knapper og trådsneller, og kommer fra ektemannens tante.

 

Kupp fra loppis

I hovedhuset, rett ved spise­bordet, er det blitt plass til en ­divan til. Denne er kjøpt på loppe­marked, og er god som ny etter at paret har skiftet noen fjær og trukket den om i et rosa, mønstret stoff.

Et annet av stuens loppis­klenodier er en Falcon skinnstol.

– Slike stoler selges dyrt på auksjoner på nettet, men vi kjøpte den billig på loppis, sier Karen fornøyd. Hun forteller at bare to av stuemøblene er kjøpt etter innflyttingen i 2001: den gråblå sofaen og trillebordet ved siden av.

Selv om Karen påpeker at hun er heldig som har en mann som er håndverker og gjør det meste selv, mener hun at mange kan bli flinkere til å kjøpe brukte møbler fremfor nye.

– Jeg øver meg på å bli enda bedre til å tenke gjenbruk selv også, sier hun.

Et hjem, og inventaret i det, trenger slett ikke være perfekt eller nytt for å fungere godt.

– Jeg har lært meg å tenke at går bra å leve i et hus som fikses opp litt etter litt.

Fakta
• Karen Brænne jobber som kunst- og håndverkslærer på ­Høgskulen i Volda.

• Bor sammen med ektemann og to døtre på 4 og 7 år.

• Familiens hus ved Voldsfjorden er fra 1932, og er i dag – etter påbygget som stod klart i 2013 – på om lag 200 kvadratmeter.

• I hovedhuset har eierne byttet ut det elektriske anlegget, ­fjernet lister og noen overflatebelegg, isolert vegger, malt ­flater, byttet noen vinduer og pusset gulvene i første etasje.

Gjør det selv-tips
• Trekk om stoler eller daybed selv – se etter møbler som har løse puter i kubeform, eller som kan trekkes med en enkel flate med stoff, samt stifter.

• Sy puter i ulike mønster og farger – bruk linjal og kritt så får du rette sømmer. Start gjerne med å montere glidelås først.

• Bygg enkle hyller og oppbevaringsbokser i finer. Slik får du tilpasset møbelet til rommet og interiøret ellers.

• Mal enkeltdeler av brukte møbler i tre.

• Vev egne tekstiler – en enkel teknikk, fint til veggdekor.

• Har du et hus med gamle vinduer, puss dem opp! Om vinduene er enkle, kan et ekstra innerglass øke isolasjonsevnen mye. Gamle glassruter har en glans og et spill som ikke finnes i nye.

(Kilde: Karen Brænne, kunst- og håndverkslærer ved Høgskulen i Volda)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no