ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Smør deg 
riktig for 
sommeren

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 13.06.2015

BESKYTTELSE: Både vann og sand reflekterer sommersola, og gjør det ekstra viktig med solhatt, solbriller og solkrem for både små og store. (Foto: Peter Roos / NTB scanpix) 


De fleste nordmenn er opptatt av værvarselet for ferien. Men du gjør lurt i å gi UV-varselet minst like mye oppmerksomhet i sommer.

– Mange blir solbrent fordi de vet for lite om hvor og når solen er sterkest, og hvilke typer sol­beskyttelse man bør bruke, sier forsker ved Statens strålevern, Bjørn Johnsen.

Ifølge Kreftforeningens siste undersøkelse blir over halvparten av oss brent av norsk sol i løpet av et år, og en enda større andel blir solbrent på sydentur.

– UV-strålingen i Sør-Norge midt på sommeren er omtrent halvparten av den du finner i tropene. Men også innad i Norge er det store variasjoner. Jeg var på Finse for noen dager siden, og der var strålingen 50 prosent høyere enn hjemme, fordi snøen reflekterer så godt, sier Johnsen. Han har vært med på å skrive en rapport om UV-stråling, solskader og forebygging.

– Målet med rapporten er å informere folk om hvor og når man bør være ekstra forsiktig, og ­hvilke forholdsregler man bør ta under ulike forhold, forteller han.

Forskeren mener folk bør bli flinkere til å sjekke UV-varselet på yr.no eller Statens stråleverns sider. Det gir en god pekepinn på hva du trenger av solbeskyttelse de kommende dagene.

Varierende UV-indeks

UV-indeksen (UVI) er et mål på styrken på UV-strålene. Om sommeren kan UVI i innlandet i Sør-Norge komme opp i 6 eller 7, i høyfjellet opp i 8 eller 9. Høyest er det i tropene, hvor UVI kan passere 14.

– Solhøyden er det som i størst grad bestemmer hvor høy UV-strålingen er. I Sør-Norge er sola derfor sterkest rundt klokka 13:30, og styrken øker mot sankthans. Geografisk vil strålingen øke jo nærmere ekvator du kommer, forklarer Johnsen.

Fersk snø gir nesten 50 prosent høyere UVI enn bar bakke, og også skumsprøyt og reflekser på sjøen gir merkbart høyere UVI. Skyer kan dempe strålingen, men er ingen garanti mot solbrenthet.

– Tykt skydekke reduserer UV-strålingen til det halve. Men et tynt skydekke gir liten demping, sier Johnsen. Og minner om at man faktisk kan bli solbrent selv i skyggen.

– Å sette seg i skyggen er en god måte å dempe intensiteten i strålingen på, men den reflekteres fortsatt fra bakken og omgivelsene, og kan gjøre deg både brun og brent, påpeker han.

Tykkelsen på ozonlaget har også betydning for strålingen. Om våren er det ikke uvanlig med 20 prosent forskjell fra én dag til en annen, selv om sol­forholdene er de samme.

Valg av solkrem

Både Statens strålevern og Kreftforeningen anbefaler å bruke minst solfaktor 15 i norsk sommersol, og enda høyere dersom du er i sørligere strøk. Utvalget av solkremer som ­selges i Norge er bredt, og ifølge Mattilsynet holder de stort sett høy kvalitet. ­Tidligere i år under­søkte Mattilsynet hvor godt 22 ulike solkremer beskytter mot UVA- og UVB-stråling.

– Solfaktoren angir beskyt­telsen mot UVB-stråling, og EU anbefaler at UVA-beskyttelsen i en solkrem bør være minst en tredel av UVB-beskyttelsen. Da vi undersøkte dette i 2010, var det halvparten av solkremene som ikke ga god nok UVA-beskyt­telse. Denne gangen var det kun ett av produktene, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Atle Wold. To av solkremene hadde imidlertid lavere UVB-beskyt­telse enn oppgitt.

– Et problem er at folk ikke får den beskyttelsen som faktoren angir fordi de bruker for lite krem. Man bør smøre ofte og ­rikelig, sier Wold.

Er sola svært sterk, som i ­Syden eller i snødekte sommerfjell, minner Johnsen om at det beste kan være å unngå sola midt på dagen.

– En liten siesta kan gjøre godt på mange måter.

Hormon­forstyrrende stoffer

Mange kremer inneholder kjemikalier som mistenkes å ha hormonforstyrrende effekt på mennesker. Forbrukerrådet testet i fjor 25 solkremer for slike stoffer, 11 av dem inneholdt ett eller flere av stoffene. Forbrukerrådet anbefaler særlig småbarnsforeldre og gravide å velge bort disse. 

Svanemerkede produkter skal være fri for hormonforstyrrende stoffer. Du kan også sjekke hver enkelt solkrem ved hjelp av Forbrukerrådets hormonsjekk-app.

(Kilde: Forbrukerrådet)


UVA og UVB

• En solkrem bør beskytte mot både UVA- og UVB-stråling. UVA kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråling kan gjøre at vi blir solbrente. Begge strålingstypene kan øke faren for å utvikle hudkreft.

• SPF (Sunburn protection factor), også kalt solfaktor, angir beskyttelsen mot UVB-stråling. EU anbefaler at UVA-beskyttelsen i solkremen minimum er en tredel av UVB-beskyttelsen. Dette er foreløpig bare en anbefaling, men Mattilsynet mener det bør gjøres om til et krav. 

(Kilde: Mattilsynet)


Soltips for sydenferien

• Sola er ofte mer enn dobbelt så intens i Syden som i Sør-Norge, og risikoen for solskader er stor.

• Ta pauser fra sola midt på dagen når UV-strålingen er mest intensiv. Ved å ta pause fra sola mellom klokken 11:30 og 15:30 reduseres dagsdosen til det halve.

• Vær oppmerksom på at UV-stråling reflekteres fra bakken og omgivelsene. Man kan derfor bli brun, men også solbrent, selv om man sitter i skyggen.

• Bruk lette klær, solhatt og solbriller. De fleste plagg gir beskyttelse tilsvarende en solfaktor mellom 10 og 30. Små barn bør alltid ha på seg solhatt når de er ute i sola. Solbriller beskytter øynene og den tynne huden rundt dem. Velg briller som filtrerer bort så å si all UVA- og UVB-stråling, og som ikke slipper inn mye lys fra sidene. Husk at øynene til barn slipper inn mer stråling enn øynene til voksne.

• Bruk solkrem med faktor 15 eller mer på den huden som ikke er beskyttet på annen måte. Smør rikelig, med jevne mellomrom og etter bading. 

• Bruk gjerne solkrem fra en barneserie med fysisk solfilter som beskytter mot både UVA- og UVB-stråler når du skal smøre barn.

• Det er lett å glemme å smøre seg hvis man er på byferie og går ute store deler av dagen, men også i byen kan det være nødvendig med solbeskyttelse.

• Husk at huden trenger gradvis til­venning til sola etter en lang og UV-fattig vinter.

(Kilde: Statens strålevern)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no