ANNONSE

SPORT & FRITID

Finn skatt ­eller skrot med metall­detektor

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 13.06.2015

SØKER SKATTER: Med metalldetektor og liten spade søker Sindre Bremnes etter gjenstander som måtte befinne seg under bakken. 
Foto: Axel Sandberg


Det piper høyt idet den lange stanga berører bakken. Kan det være en sølvskatt fra vikingtiden, eller bare nok en flaskekork?

Historiene om alt man kan oppdage med metalldetektor, er mange. I 1977 i California ble det for eksempel funnet en gullklump på hele 4,5 kilo, mens et par kompiser i Jersey peilet seg inn på en sølvskatt til en verdi av 100 millioner kroner i 2012. I fjor fant man i Skottland en viking­skatt bestående av over 100 ulike gjenstander, mange av dem laget av sølv og gull. Slike historier ­fører til kjøp av metalldetektorer verden over.

– Dette er en rimelig variant, men den er i stand til å skille mellom for eksempel jern og mer edle metaller, sier ­Sindre ­Bremnes, skriftdesigner og metall­detektor-entusiast, om sin Ace 150 metalldetektor.

Ikke at han har funnet så mye edelt, og i hvert fall ikke noen stor skatt, i løpet av de fire-fem årene han har viet deler av fritiden til metallsøking. Men noe er det blitt.

– Mitt største funn er en ­gammel lommekniv. Men moderne mynter finner jeg rett som det er. Her på stranda finner vi sikkert noen kroner, bare vi ­holder på en stund, legger ­Bremnes til.

Tålmodighet

Sindre Bremnes tar på seg øre­telefonene, og systematisk begynner han å sveipe metall­detektoren fram og tilbake mens han sakte går mot sjøkanten. Snart stopper han opp, foretar langt kortere fram-og-tilbake-bevegelser, før han drar opp en liten spade og stikker den i sanden.

– Søren, bare en kork. De er det mange av, klager han.

– Denne hobbyen er ikke for den utålmodige, legger han til, og igjen begynner han å sveipe. Etter nærmere en halv time og utallige spadestikk roper han «Fant noe»!

En blank femkroning.

– Denne har ikke ligget her lenge. Det er nesten så man lurer på om de som nettopp gikk forbi, mistet den, sier han og roper etter paret som går søndagstur. De rister på hodet når han viser fram mynten, og Sindre legger den i lomma.

Skatt eller skrot?

Et par timer senere befinner vi oss på det som ser ut som en gammel kjerrevei – i Østre Aker i Oslo. Man ser spor etter noen gamle industrilokaler, eller kanskje boliger. Detektoren piper i ett. Etter litt graving her og der konstaterer Sindre at det bare er metallskrot.

– Men dette er et typisk område der det kan tenkes å ligge interessante ting: Man ser tegn til tidligere sivilisasjon, det ser ut som om ingen har vært her på lenge, og det kan ha vært en ferdselsåre. Dette området var dyrket og bebodd fra før vikingtida, og det er gjort store arkeologiske funn i nærheten, forklarer Sindre.

Hvert år kjøper eventyrlystne skattejegere rundt om i landet metalldetektorer i alle prisklasser. Noen havner ganske raskt i boden sammen med slalåmskiene, andre blir ivrig tatt i bruk helg etter helg hele sommerhalvåret.

– Noen leter etter småpenger på stranda, andre etter sølvmynt fra 1700-tallet og atter andre etter meteoritter. Det jeg tror er felles for mange som blir bitt av basillen, er at man utvikler en interesse for historie, sier Ole ­Christian Fjeld, formann i ­Norges ­metallsøkerforening.

Fant arabiske mynter

For plutselig en dag graver man fram en knapp med mye ornamentikk som viser seg å være fra 1700-tallet. Og da vekkes nysgjerrigheten.

– Hva slags menneske eide den, en rikmann eller arbeider? Man begynner å undersøke, får hjelp og vink fra andre metallsøkere på foreningens forum, og det blir utrolig fascinerende, sier Fjeld.

Han tror ikke de fleste som driver seriøst med metallsøking, først og fremst jakter på det store gullfunnet. Men han stikker ikke under en stol at det skaper stor begeistring i miljøet når noen avdekker en skatt – som på ­Gokstad, der arkeologer i samarbeid med Norsk metallsøke­rforening i 2012 fant 171 arabiske dirhemer (mynter) i sølv fra 900-tallet.

– Men metallsøking blir mer et arkeologisk-historisk eventyr enn skattejakt. For å ta et eksempel: De siste årene har vi funnet en del engelske pennies. Ut­bredelsen forteller arkeologer at internasjonal handel og handelsruter var annerledes enn man tidligere har trodd. Vi har altså bidratt til helt ny viten, forteller Fjeld.

– Må melde funn

Skal man gå i gang med metallsøking, kan det være lurt å sjekke rundt på nettet etter tips. Før man legger ut på tur, sjekker man kulturminnesok.no for å sikre seg at det ikke er fredninger der man ønsker å søke. Man må huske å alltid avtale med grunneier før man begynner å grave. Er man så heldig å finne gjenstander eldre enn 1537 eller mynt fra før 1650, skal man ta øyeblikkelig kontakt med Fylkesarkeologen.

– Blir man ikke fristet til å beholde, la oss si en sølvmynt fra vikingtiden, skulle man være så heldig å finne en?

– Rent bortsett fra det moralsk forkastelige ved å stjele en del av vår felles kulturarv, så ville det vært ulovlig, og hvilken verdi vil den ha når du må gjemme den i en skuff fordi du ikke kan vise den fram til noen? Smelteverdien ville jo ikke vært noe å snakke om. Så nei, det er lite fristende. Men heder og ære i metallsøkermiljøet, det skal man ikke kimse av, legger han til.

Slik blir du metallsøker

• La lommeboken og dine ambisjoner avgjøre hvor du vil starte. Norges metallsøkerforening anbefaler dem som vil satse på denne hobbyen, å kjøpe en metalldetektor i prisklasse fra kr 2000 til 5000. Det finnes imidlertid metalldetektorer som koster 15.000 kroner og oppover.

• I utgangspunktet kan du benytte en metalldetektor på alle områder som ikke er fredet, og som ikke har kjent aktivitet fra før reformasjonen (år 1537). Følgende områder er populære for metallsøking: Badestrender, parker, hager, gårdsplasser, jorder, under tørkestativ, vaskeplasser (fra tiden før vaskemaskin), gamle ladeplasser og sagbruk, gamle handels- og markedsplasser, danseplasser, slagplasser, campingplasser, slalåmbakker og hoppbakker. 

• Du må imidlertid avtale med grunneier før du begynner å søke, samt sette deg inn i hvilke fredningsbestemmelser som gjelder i det aktuelle området.

• Rekkevidden til en metalldetektor bestemmes av en rekke forhold. Under optimale forhold vil man kunne oppdage en gammel femøring ned til 40 cm, mens de billigste metall­detektorene klarer mindre enn en firedel av dette. For ­riktig store metallobjekter, for eksempel en oljetank, er den ­teoretiske ­rekkevidden begrenset til 150 cm for de beste metall­detektorene og ca. 40 cm for de billigste.

Kilde: Norges Metallsøkerforening


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no