ANNONSE

HUS & HAGE

Vakre, ­nyttige trær

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix


Publisert: 13.06.2015

STOR EPLEHAGE: Eplebonde Merete Hyggen overtok for noen år siden gården etter foreldrene, Olaf og Eva Hyggen.

Frukttrærne blomstrer flott rundt om i hagene nå. Stelles de litt, kan man høste saftige godsaker om noen måneder.

 

 

Humler, bier og sommerfugler er travelt opptatt med å samle nektar fra Arild Sandgrens frukttrær, som står i full blomst.

Han er selv ivrig i gang med å plante et nytt tre i hagen sin på Sætre i Hurum. Sandgren, som er redaktør i bladet Hagen for Alle, skal erstatte et epletre som et sultent rådyr jafset i seg en kald vinterdag.

– Om det er lite annen mat, kan rådyr finne på å spise tynne greiner på frukttrær. Jeg skulle ha gjerdet inn trærne, men det glemte jeg. Samtidig tenker jeg at dyret fikk litt mat, og det er jo ikke så veldig dyrt å kjøpe et nytt epletre, fastslår Sandgren og sparker spaden målrettet i jorda.

Her skal graves et hull. Det skal være cirka en halv meter dypt, og omtrent dobbelt så stort som epletreets rotklump.

 

Beskjæring og uttynning

Arild Sandgrens plan er å opparbeide en allé med frukttrær på nordsiden av huset. Nå får han tre epletrær, samt ett plommetre. Flere kommer etter hvert.

– Alle er ganske nyplantede, så hittil har det vært så som så med frukten. Jeg fikk eksempelvis bare én plomme i fjor. Den var til gjengjeld veldig god, forsikrer han med et smil.

Han forklarer at det er bra med flere trær i samme område, ikke nødvendigvis på samme tomt. Det er nemlig større sjanse for at biene og humlene kommer til ditt frukttre dersom det er en del frukttrær i nærheten. Nektarsamlende insekter er alfa og omega for at frukttrærne skal bli bestøvet, slik at trærne kan gi oss frukter. Derfor er det viktig at eplesorter som pollinerer hverandre, vokser i nærheten av hverandre.

Det viktigste vedlikeholdet av frukttrærne – bortsett fra det insektene gjør – er beskjæring og uttynning. Beskjæringen av greiner bør gjøres om våren, rett før vekststarten. Uttynningen av kart bør gjøres en tid etter blomstring, helst i juli.

– Uttynningen er nødvendig for å sikre at hver enkelt frukt får vokse seg stor og god. Det er nok med to-tre kart på hvert skudd. Da blir det ofte fin kvalitet på frukten, påpeker Sandgren.

 

Bakepulver og grønnsåpe

Epler, pærer, kirsebær og plommer. Disse er de desidert vanligste frukttrærne i Norge, og du finner også varianter av disse vårblomstrende trærne som tåler ganske barskt, norsk klima.

Merete Hyggen er eplebonde i en del av landet der klimaet ikke er så verst. Hun bor på Hyggen Gård i Hyggen, noen kilometer sør for Drammen. På gården har hun et sted mellom 10.000 og 12.000 epletrær, samt cirka 600 plommetrær. Noen av hennes epler leveres til Bama i sesongen, andre blir til hennes egen eplemost. I tillegg har hun utsalg fra gården.

– Stell av epletrær er det samme om man har ett tre eller 10.000 trær. Det blir bare bitte litt mer å gjøre når du har så mange trær som det er her, smiler ­Merete Hyggen.

Hun forteller at epleskurv, en plantesykdom forårsaket av sopp, er den største trusselen mot trærne, både i små hager og på store eplegårder.

– Soppen kan bekjempes med økologiske sprøytemidler, for ­eksempel bakepulver og vann. Eller en blanding med mye vann, litt grønnsåpe og matolje. Ellers må beskårne kvister kastes og nedfallsblader rakes vekk om høsten. Årsaken er at både blader og kvister kan inneholde sporer av soppen som gir skurv. Om de ikke fjernes, kan soppen smitte over på trærne, opplyser Hyggen.

Fakta
• Det finnes mange ulike sorter av frukttrær. Noen av de mest utbredte eplevariantene i Norge er Summerred, Discovery, Aroma og Åkerø.

• Mange av frukttrærne man kjøper på et hagesenter her til lands, er dyrket fram for å tåle norske forhold godt. De fleste frukttrærne er podet. Det vil si at de ofte består av en herdig og svaktvoksende grunnstamme (for at de ikke skal bli så høye), og på stammen er det podet inn en sort som gir gode frukter.

• Podede trær har et podepunkt (en liten utvekst) nederst på stammen. Dette punktet må stå over jorden.

• Frukttrær bør stå på et solrikt sted i hagen. De bør ha veldrenert, god og dyp hagejord. Trærne må vannes godt ved planting og under tørkeperioder.

Frukttrær og herdighet
• Ifølge Norsk Gartnerforbund er det flest eple- og plommetrær i privathager i Norge, cirka 30-35 prosent av hver. Rundt 10 prosent av frukttrærne bærer pærer, mens om lag 20 prosent har søtkirsebær (også kalt moreller) eller surkirsebær.

• Det finnes både epletrær og kirsebærsorter med god herdighet, nærmere bestemt H6-H7. Og enkelte pære- og plommetrær tåler å stå i herdighetssoner opptil H5.

• Se herdighetssonekart for Norge i Det norske Hageselskaps forum, Hagepraten. Kort link: http://bit.ly/1nJS15B
• Ellers kan du få mer eksotiske frukttrær til å trives i Norge. Det gjelder først og fremst aprikos- og ferskentrær, men ikke regn med høyere herdighetsgrad enn H3.

• Draglands Planteskole (på Grytøya utenfor Harstad i Troms) har en god del varianter av frukttrær som tåler et tøft klima. (www.draglandsplanteskole.no)

• Langhus Hagesenter (ved Ski i Akershus) har en oversikt over mange ulike sorter epletrær og andre frukttrær. 
(www.langhushagesenter.no)

Stell av ­epletrær
• Unge epletrær trenger ikke så mye næring, men fjern gress og ugress i en diameter på cirka én meter rundt stammen slik at gress og ugress ikke stjeler unødvendig mye næring fra treet. Epletrær gjødsles med kompostert naturgjødsel om våren. Legg to-tre kilo kompost på jorden i april-mai.

• Beskjæring gjøres om våren for at trærne ikke skal bli så høye, og for å unngå at enkelte greiner skal bli for dominerende. Det ­beste er en jevn balanse med tanke på greiner, skudd og kart. Ikke ­beskjær det første året ­etter at treet er plantet.

• På unge trær bør noen greiner bindes ned for å få en god åpning mellom greiner og stamme. Da blir det god plass til frukten.

• Uttynning av kart gjøres i juli. Det er ofte nok med to-tre kart på hvert skudd. For mange kart på samme sted fører bare til at ­fruktene ikke får plass til å utvikle seg.

• Økologiske sprøyte­middelblandinger: 50 gram bakepulver og 10 liter vann. Eller: 10 liter vann, 20 cl matolje og 4 cl grønnsåpe (som er en naturlig såpe av fett og kaliumhydroksid). Begge deler kan blandes i en bøtte, helles i en femliters plastsprøyte og dusjes på trærne når det trengs i vekstperioden.

• Les mer om epler og epletrær hos Bama 
(http://bit.ly/1nn7DsY) 
og Skog og landskap 
(http://bit.ly/1jCpLh4 ).

• Det finnes dessuten eplesøyletrær som passer godt på en liten balkong.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no