ANNONSE

SAMFUNN

Den eneste som visste alt

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 13.06.2015

KONTORET: Like etter krigen ble Sigrid Steinnes (1918-2008) intervjuet av kvinnebladet Urd. Hun ble avbildet i et av kontorene hun jobbet fra i krigsårene. (FOTO: Urd)


Under andre verdenskrig var Sigrid Steinnes trolig den eneste som kjente motstandsapparatet i detalj.

Noen kjente henne bare som «Siri» eller «Elisabeth». Dette skulle bli Sigrid Steinnes' dekknavn etter at hun gikk inn i motstandsbevegelsen som 23-åring, høsten 1941.

Hun fikk en nøkkelrolle i motstandsbevegelsen. Gjennom nesten fire krigsår utsatte hun seg daglig for livsfare som en av Hjemmefrontens mest betrodde medarbeidere.

Sentral i KK

Steinnes var student ved ­Universitetet i Oslo da nazistene okkuperte Norge. I 1941 avbrøt hun studiene og gikk inn i motstandsbevegelsen, der hun ble ­sekretær i Koordinasjons­komiteen (KK).

KK bygget opp et lands­omfattende distribusjons- og kontaktnett, slik at hjemmefrontparoler og annen viktig informasjon ble effektivt spredd til hele landet. Sammen med ­Kretsen ledet KK det sivile hjemmefrontarbeidet under krigen.

Steinnes tok seg av korrespondansen med distriktene. Etter hvert var hun den eneste som kjente hele apparatet i den sivile motstandsbevegelsen, ifølge «Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945». Steinnes var «alltid i ilden, alltid på pletten», forteller forfatter Elisabeth Sveri.

At Steinnes hadde en sentral plass i motstandsapparatet ble også klart for alle som var på Hjemmefrontens pressemøte etter frigjøringen i 1945. Her ble leder Paal Berg spurt om hvor mange som hadde full oversikt over arbeidet under krigen.

Dagbladet refererte: «Det har vært ganske få, ja, sier den talende med et lite smil, det er nesten bare den beskjedne damen der nede – han peker langt nedover bordet – som har visst alt, hun burde egentlig sittet her på heders­plassen.»

Hvis Steinnes hadde blitt tatt, kunne mye av motstandsnettet blitt rullet opp, skriver ­Kristin Hatledal i «Kvinnekamp – historia om norske motstands­kvinner».

«Hele Norges Siri»

Da Steinnes giftet seg med Olav Løkse i 1945, var Alle Kvinners Blad blant dem som dekket bryllupet. «Da Norges mest «illegale» kvinne stod brud», lød over­skriften.

Ukebladet kalte henne «hele Norges Siri» og fortalte at bryllupet ble feiret i beskjedne former. Danske Berlingske Aftenavis ga henne kallenavnet «Pigen med Klæbehjernen».

Selv snakket Steinnes lite om det hun oppnådde under krigen. Hun fortalte mer om det andre hadde gjort, eller la vekt på all hjelpen hun hadde fått, ifølge Dagfinn Stenvold, som skrev om Steinnes i «Årbok for Lenvik 2013».

Steinnes har ingen Wikipedia-artikkel i sitt navn. Hun er heller ikke omtalt i Store norske leksikon. Samtidig viser mange andre kilder at hun ikke ble glemt. Da VG kåret Norges 100 viktigste kvinner i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013, ble hun hedret med en 20. plass.

– Motstandskvinnene blir ofte glemt. Sigrid Steinnes spilte en viktig rolle. Hun var Hjemmefrontens kartotek og en viktig støttespiller for Jens Chr. Hauge. Steinnes var en sann krigshelt, var juryens kommentar.

Uredd og intelligent

På 1940-tallet hadde kvinner små muligheter for å oppnå lederposisjoner. Og siden den historiske interessen har en tendens til å peile seg inn mot lederskapet, handler historien ofte om menn. Slik er det også med Hjemmefronten, og det har usynliggjort kvinnenes innsats, ifølge verket «Norge i krig». Men like under ledersjiktet fantes de. I KKs sekretariat var de til og med i flertall.

De aller fleste kvinner gjorde sin heltegjerning ved å lose hjemmet og familien gjennom de harde okkupasjonsårene. ­Tusenvis bidro også i hjelpe­arbeid, ifølge boka «Kvinnenes forsvarshistorie». Man vet ikke hvor mange som drev med organisert motstandsarbeid, men man vet at det satt kvinner mange steder nedover i det sivile motstandshierarkiet. De utsatte seg ofte for like stor risiko som folk lenger oppe i systemet, og feil kunne bli like fatale.

Steinnes reiste blant annet rundt med viktige dokumenter. En historie forteller om da hun tok toget for å frakte 150.000 kroner til kontaktnettet på ­Notodden, som krisehjelp til folk i Telemark. På toget var det også mange tyskere.

Farene for å bli avslørt lurte overalt for motstands­folkene, og i 1943 måtte Steinnes skifte dekknavn fra «Siri» til «­Elisabeth». Steinnes' ­kollega i KK-sekretariatet, Tore ­Gjelsvik, beskrev henne slik: «Sigrid var som skapt for sin oppgave, intelligent og våken, utholdende og uredd. Hun gjorde, som Kåre Norum en gang sa, de farligste ting med en selvfølgelighet som om hun tørket støv.»

Sigrid Steinnes Løkse (1918– 2008)

• Datter av Asgaut Steinnes og Gudrun Steinnes

• Født i Oslo, men flyttet mye som barn

• Studerte språk med bifag ved Universitetet i Oslo

• Under krigen jobbet hun i Koordinasjonskomiteens sekretariat

• Giftet seg med Olav Løkse i 1945

• Bodde i Finnfjordbotn og Storvika i Troms mesteparten av sitt voksne liv

• Fikk fire barn

• Utdannet seg til ­bibliotekar og bygget opp et skole­bibliotek ved Finnfjordbotn videregående

Kilde: «Årbok for Lenvik 2013» 


Fakta om Hjemme­fronten

• Hjemmefronten er en samle­betegnelse på dem som sluttet opp om kampen mot okkupasjons­makten under andre verdenskrig, både gjennom holdningskamp og sivil ­eller militær motstand.

• Motstands­organisasjonene i Norge oppsto allerede fra høsten 1940 og utover i 1941. Spontane, lokale og spredte grupper fant etter hvert sammen til mer ­omfattende kontaktnett.

• Koordinasjonskomiteen (KK) og Kretsen utgjorde ledelsen for det sivile hjemmefrontarbeidet. KKs sekretariat ble etter hvert utbygd til en sentral stab for all sivil motstands­bevegelse. Milorg var den militære delen av motstandsbevegelsen.

• Fra 1944 ble Hjemmefrontens ledelse (HL) betegnelsen på en samlet ledelse for både den sivile og militære motstands­bevegelsen.


Kilde: Store norske leksikon


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no