ANNONSE

Kunstens verden

Hans Holbein

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 13.06.2015

Ambassadørene, 1533


Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler. Kunsten hans faller inn under stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode. Hovedområdene han bodde og arbeidde i var Basel, Sveits, og London. Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri. I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker. Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.

Hans Holbein d.y. ble født inn i en kunstnerfamilie i Augsburg sør i Bayern. Både faren, Hans Holbein den eldre, og onkelen, Sigismund Holbein, var malere, og det samme gjaldt broren ­Ambrosius Holbein. Han fikk opplæring hos faren før han sammen med ­Ambrosius ga seg i vei sørover til Basel i Sveits i 1514. I Basel fikk han arbeide og opplæring i verkstedet hos Hans Herbster.

I 1519 ble Holbein tatt opp i kunstmalerlauget i Basel og året etter giftet han seg med enken etter ein garver, Elsbeth ­Binzenstock, og ble borger av ­Basel. Han fikk fire barn med Elsbeth – Philipp, Katharina, ­Jakob og Küngold.

Bibelen og andre boktitler

I Baselområdet fikk han ulike oppdrag som maling av altertavler, glassmaleri, freskoer og portretter, og tresnittserien Dødsdansen skal han ha tegnet allerede tidlig på 1520-tallet.

Basel var et åndelig senter og mye humanistisk og reforma­torisk litteratur ble trykket og utgitt der på denne tiden. ­Holbein laget tresnitt til tittelbladene og initialer til bøker for bok­trykkere i byen, blant annet til den tyske bibeloversettelsen til Martin Luther og til nyutgivelser av ­klassikere. Holbein ble kjent med den nederlandske humanisten Erasmus og malte flere portrett av ham.

Prøve lykken ute

Reformasjonsbevegelsen ­gjorde det etter hvert vanskelig for ­Holbein og andre billed­kunstnere å livnære seg i Basel. Utstyrt med introduksjonsbrev fra ­Erasmus stilet til vennene og ånds­frendene Peter Giles i ­Antwerpen og ­Thomas More i London la Holbein ut på ei reise til England på slutten av 1526, mens konen og ungene ble ­værende igjen i Basel.

Holbein laget et portrett av Thomas More, og dette resulterte i flere andre portrettoppdrag hos de rike og innflyteserike menneskene i kretsen rundt More.

I 1528 reiste han hjem igjen til Basel. Da hadde han tjent seg opp så mye penger i England at han kunne kjøpe et nytt hus til familien sin i Basel.

Holbein hadde et arbeid ventende på seg som var påbegynt før han reiste, altertavlen Meyer Madonna, også kalt ­Darmstadt Madonna, siden originalen nå henger i Schloßmuseum Darmstadt. Han arbeidet også med veggmaleriene til rådhuset i ­Basel på oppdrag frå byrådet.

Han med de seks konene

Da Holbein kom tilbake til England i 1532, var mye snudd på hodet fra sist han var der. Kong Henrik VIII var i konflikt med kirken i Roma siden paven ikke ville godkjenne giftermålet mellom ham og Anne Boleyn, og flere av de mektige og rike vennene Holbein hadde fått sist, hadde nå kommet på kant med kongen. Henrik VIII strammet tyranngrepet sitt om landet, kirken og folket, men Holbein skulle komme til å klare seg bra selv om den gamle kundekretsen var falt i den verste unåde.

I 1533 fikk han et større oppdrag. Ambassadørene er 207 x 209 cm og er et dobbeltportrett i helfigur av franskmennene Jean de Dinteville og Georges de Selve.

Han malte også et portrett av statsmannen Thomas Cromwell. Det var trolig kontakten med Cromwell som gav Holbein tilgang til hoffet til Henrik VIII. Fra da av fikk han portrettoppdrag fra folk i kretsen rundt kongen.

I 1536/1537 ble så Hans ­Holbein d.y. hoffmaler hos Henrik VIII. Han malte flere portretter av kongen, og også av ulike dronninger og av prinsen.

Neste gang: Brødrene 
Hubert og Jan van Eyck

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Holland: Brødrene Hubert og Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no