ANNONSE

HUS & HAGE

Nostalgisk duft av sommer

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 27.06.2015

TRADISJONER: Syrin ble introdusert som prydvekst i Europa allerede på 1500-tallet, og den har vokst i norske hager i over 250 år. (FOTO: travnikovstudio/NTB scanpix)


Vil du gjenskape oldemors prydhage, kan du la eldre syrinsorter slå rot i solveggen.

– Syriner har lange tradisjoner i Norge, og nå finnes det flere ­eldgamle sorter i salg. Disse ­sortene er formert opp av ­stiklinger som er hentet fra ­gamle trær i norske hager, sier Knut Langeland, forfatter av blant annet «Praktfulle hager og historiske gods».

– Syriner av denne gamle ­typen tilfredsstiller dermed ­kravene til Genressurssenterets varemerke «Plantearven», tilføyer han.

En plante merket Plantearven er klassifisert som en viktig del av kulturhistorien, den er robust og har evnen til å vokse og trives i norsk klima og kultur gjennom lange tider. Av syriner som inngår i Plantearven, finnes blant annet kinesisk syrin (Syringa x chinensis) og persisk syrin (­Syringa x persica). Syrin­sortene har fått tilleggsnavn ­etter stedene de er funnet i Norge og ­kalles for eksempel «persisk syrin Konglungen» og «kinesisk syrin Lille Frogner».

– «Kinesisk syrin Lille ­Frogner» er formert opp av stiklinger som er hentet fra et tre i en hage på Lille Frogner i Oslo, forklarer Knut Langeland.

– Og denne syrinen har stått der siden 1700-tallet!

Vill pryd

Eldre syrinsorter, som persisk syrin og kinesisk syrin, er gamle hybrider som i veldig liten grad sprer seg med rotskudd – i motsetning til mange nyere syrinsorter. Og det kan være fordelaktig i områder hvor syrin lett sprer seg og fortrenger andre planter.

– Vanlig syrin (Syringa ­vulgaris) er for eksempel «svarte­listet», det vil si at den er klassifisert som en fremmed art med risiko for uønsket spredning. Den bør derfor ikke ­plantes i kyststrøk hvor den sprer seg veldig lett med frø og rotskudd, ­forklarer Knut ­Langeland.

Opprinnelig vokste all syrin vilt i Midtøsten, men planten ble introdusert som prydvekst i Europa allerede på 1500-tallet. Den har vokst i norske hager i over 250 år, og det var i de store fornemme hagene treet først slo røtter.

– I Norge i dag er syrin en vanlig prydbusk, og den kommer i mange farger og sjatteringer. Den mest herdige, ungarsk syrin, kan til og med blomstre i Nord-Norge, tipser Langeland.

Enkel og hardfør

De fleste syrinsorter er hardføre planter som i stor grad klarer seg selv. Syriner trives imidlertid best i kalkholdig, næringsrik og godt drenert jord, og den kan gjerne stå solrikt.

– Står syrinen skyggefullt, får den færre blomster, opplyser Per Spongen, gartner og studie­koordinator for gartner­utdanningen på Vea – ­Statens fagskole for gartnere og blomster­dekoratører i Ring­saker.

Vanligvis kjøper norske hage­eiere syriner fra hagesentre, som små trær eller busker, men om du bor i innlandet, kan du også spørre naboen om å få et rotskudd – hvis treet er av typen som setter slike.

– Vann treet litt i begynnelsen, og beskjær eventuelle greiner som brekker, tipser Spongen, og tilføyer:

– Ellers er syrin en enkel plante, som de fleste får til – du kan ha den i hagen de neste hundre årene!

Syrinfakta

• Syrin er en stor busk (flere stammer) eller lite tre (enkel stamme) i oljetrefamilien. Syrintrær kan bli 6-7 meter høye.

• Blomstene, som dufter sterkt, har fire kronblader og er koppformet, eggeformet eller hjerteformet. Den opprinnelige vanlige syrinen (Syringa vulgaris) har blåfiolette blomster.

• Syrin kalles lilac og lilas på henholdsvis engelsk og fransk, og navnet på fargen lilla har sitt opphav herfra.

Kilder: Norsk institutt for skog og landskap, Wikipedia 


Vanlige syrinarter i Norge

• Det cirka finnes tretti syrinarter, og flere av dem dyrkes som prydbusker i Norge. Vanlig syrin (Syringa vulgaris) vokser i nesten hele landet.

• Kinasyrinen eller parksyrinen (Syringa x chinensis) har smalere blader og store, tunge blomsterklaser.

• Persisk syrin (Syringa x persica) har mindre klaser og ­mindre blomster. Både parksyrinen og persersyrinen har fiolette ­blomsterklaser fra sideknoppene.

• Japansyrinen (Syringa amurensis var japonica) har hvite ­blomster.

• Den hardføre ungarske syrinen (Syringa josikaea) er vanligst å få i blomst i Nord-Norge. Denne syrintypen har ulike varianter eller kultivarer som er dyprøde eller fiolette.

• Nikkesyrinen – Syringa reflexa – er mindre hardførd og er ­vanligst i de sørlige delene av landet. Arten har blekt rød­fiolette blomster.

• Dvergsyrin (Syringa meyeri 'Palibin') er liten (50– 150 cm) og godt i små hager eller i store beholdere på terrassen.

Kilde: SNL og Knut Langeland


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no