ANNONSE

HUS & HAGE

Rådyrsikker hage

Tekst: Siri Marte Kværnes Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix


Publisert: 27.06.2015

RÅDYRFRITT: Her bak armeringsnettet har rådyr ingen adgang. Liljer og roser får stå i fred hos hageentusiast Arvid Dalseth Iversen på Nesodden. (FOTO: Anette Karlsen / NTB scanpix) 


For hagefolk kan de søteste rådyr være en sann plage. Men det finnes råd.

Lidenskapelige hageeiere og rådyr har minst én ting til felles: de elsker planter. Konflikten ligger i at hageeiere vil bevare, stelle og beundre, mens rådyr vil tråkke, spise og smake.

– Rådyr mangler sans for estetikk, sier Arvid Dalseth Iversen.

Selv om rådyrene kan sjarmere, kan de jammen irritere også, mener hageentusiasten. Armerings­nett har blitt hans ­våpen mot de plantespisende dyrene som trives så altfor godt i hagen hans på Nesodden. Minst to rådyr er født på selve hus­tomta.

– En samtale i nabolaget går gjerne slik: Fikk du sett ­krokusene dine i år? humrer han.

Mange råd

Gjennom årenes løp har en rekke metoder blitt utprøvd i jakten på rådyrfrie hager. Noen hageeiere prøver å skremme rådyrene med oasisklumper eller CD-er i ­trærne. Andre prøver blinkende lys, såperasp, parfyme, ulltråder eller elektriske gjerder. Noen har med hell spredt en blanding av blodmel, salmiakk og hår mellom plantene. I hagebutikker ­finnes det også ferdige produkter som kan strøs i hagen.

Iversen prøvde seg på en kokt, stinkende chili- og hvitløks­blanding. Det fungerte, men ­metoden hadde sine ulemper.

– De hvite blomstene ble prikkete. Kom det regn, måtte jeg ut med mer guffe. Og det er ikke det jeg har lyst til å gjøre i regnvær, da vil jeg heller være inne og lese en bok, sier han.

At hagen er på hele 4 mål, bidro også til at koking og spredning av chiliblanding ble mye styr i lengden.

– Rådene mot rådyr er mange, men Bambi lærer raskt. Når han skjønner at det som først virket skremmende, likevel ikke er ­farlig, lister han seg fram og ­beiter videre på godsakene vi har plantet, sier gartner Marianne Enger Utengen i Hageselskapet.

Og metoder som virker hos noen, kan være nytteløse for ­andre.

Fysisk sperre

Rådyr er spretne, men lar seg stoppe av 1,8 meter høye gjerder. Noen synes kanskje det er vel drastisk å gjerde inn hele ­hagen. Arvid Dalseth Iversen har valgt en annen, men like effektiv, ­løsning.

Rundt 50 kvadratmeter av ­hagen hans befinner seg nå bak armeringsnett – planter som både Iversen og rådyrene liker. Flotte roser og liljer, og tulipaner om våren. Tidligere ble de spist før de fikk vist seg fram. Nå ser du dem gjennom pergolaens slanke jernspiler.

– Jeg synes det har blitt en vellykket installasjon. Den er transparent, men likevel tøff i ut­trykket. Og jeg liker å være her, sier han.

Også ellers i hagen har nyttige konstruksjoner av armeringsnett kommet til, og han ser dem som en naturlig del av hagen. Noen lave kompostbinger, av plast­belagt armeringsnett, fungerer som støtte og beskyttelse.

Kompostbingene er ikke høye. Men siden bingene er små, mindre enn en kvadratmeter i grunnflate, tør ikke rådyrene å hoppe oppi, forteller Iversen.

Spiselig

– Rådyrene har et allsidig kosthold og spiser også det som vokser i skogen. Men når det som vokser i hagen, smaker bedre, lar de naturlig vegetasjon stå, sier Utengen i Hageselskapet.

Hvis du har sultne rådyr i nabo­laget, er det stor fare for at du aldri får se tulipanløker ­blomstre. Det er imidlertid ikke alle planter rådyrene er like glad i. Påskeliljer, pinseliljer og andre narsisser regnes for eksempel som rådyrsikre.

Du kan likevel ikke være helt ­sikker på at rådyret lar plantene stå i fred.

– Noe som er «sikkert» ett år, er ikke sikkert det neste. Revebjeller er giftige og regnes som trygge mot rådyrene. Men en dag sto en bukk her og gnafset det i seg, forteller Iversen.

Det hender også at rådyr ­smaker på ting, drar det opp fra jorda og spytter det ut hvis det ikke falt i smak likevel.

– Hadde vi bare kunne lært dem å spise ugress og snegler ... Det hadde vært kjekt! sier ­Iversen.

Ikke på favoritt­menyen

Plantene nedenfor regnes for ikke å være rådyrenes favorittmat. Listen er basert på erfaringer og observasjoner andre land. Vær oppmerksom på at rå­dyrenes matvaner varierer fra sted til sted, med årstider og ­mellom individer.

• Bartrær: Sypress, einer, gran, furu, douglasgran

• Løvtrær: Lønn, bjørk, hagtorn, ask, magnolia, poppel/osp, vanlig pære, eik

• Busker: søtmispel, ­berberis, sommerfuglbusk, buksbom, klematis, ­kornell, mispel, hagtorn, gyvel, sølvbusk, stjernetopp, klokketrollyng, gullbusk, lavendel, vanlig liguster, leddved/kaprifol, mahonia, pors, japanpieris, buskmure, prydkirsebær/hegg, ildtorn, bjørnebær/rosebær, spirea, snøbær, gravmyrt, blåregn

• Stauder: Ryllik, hjelm, krypjonsokkoll, anemoner, akeleie, skrinneblom, fjære­koll, malurt, ­asters, spir, pute, røsslyng, soleihov, karpatklokke, mariaklokke, liljekonvall, øyeblomst, ridderspore, hjerteblomst, revebjelle, lyng, stikle, hjortetrøst, vortemelk, kokardeblomst, julerose, fruefiol, perikum, lupin, kjærlighetsblomst, mynte, hestemynte, kattemynte, kung, peon, valmuer, kubjelle, soleie, gjerdesolhatt, gullbergknapp, kanadagullris, firtann, timian, treblad.

• Sommerblomster: Blåkorg, ringblomst, pyntekorg, øyeblomst, ridderspore, marokkotorskemunn, lupin, grønnskjell, vinge­tobakk, valmue, rusolhatt, ullsalvie, fløyelsblomst, jernurt, zinnia.

• Løkplanter: Skjermlilje, løk, keiserkrone, rutelilje, tidløs, gulblomstrende krokus, klosterklokke, narsisser. 


(Kilde: Universitetet i Oslo, ­Naturhistorisk museum)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no