ANNONSE

Du store verden

Tower of London

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 27.06.2015

Her Majesty’s Royal Palace and Fortress of The Tower of London (vanligvis forkortet til Tower of London eller simpelthen Tower) er en borg i London, på Themsens nordlige bredd. Den eldste delen, White Tower, ble påbegynt under Vilhelm I. Denne er bevart, men den store festningen som møter dagens turister er et resultat av utvidelser gjennom århundrene.

Tower står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Slottet ble anlagt utenfor City of ­London, og dets primære funksjon var å være et befestet palass for monarken. Etter hvert ble Tower ikke minst kjent som fengsel og rettersted, spesielt for fanger av høy ­status. Tower har hatt mange andre funksjoner, og er fortsatt stedet hvor Storbritannias kronjuveler oppbevares.

Festning og fengsel

Tower ble grunnlagt av Vilhelm ­Erobreren etter hans seier i 1066, antagelig med byggestart i 1078. Det å bygge festninger var et sentralt element i normannernes krigføring. Angel­sakserne hadde mange små festninger i tre, men disse var svake og man hadde ikke utarbeidet gode metoder for å forsvare dem. Normannerne var derimot svært opptatt av å sikre områder ved å bygge festninger, som de kunne føle seg trygge i dersom angelsakserne gjorde opprør.

I begynnelsen var Tower et mindre fort av tre. Vilhelm beordret etter hvert at fortet av tre skulle rives og erstattes av noe mer solid. Det skulle, som han uttrykte det, være et symbol på hans makt, en festning som forsvar og et fengsel for hans fiender. White Tower stod klart omkring 20 år senere. I det neste århundret bestod Tower of London bare av denne ene bygningen med en liten borggård og en enkel ringmur.

Flere utvidelser

Den første utvidelsen ble påbegynt i 1189 av rikskansleren William Longchamp mens Rikard I var på korstog. Borggården rundt White Tower ble dobbelt så stor, og det kom opp en ny ringmur med tårn omkranset av en ny vollgrav. Den ble fullført i 1199 av ­Rikards bror og etterfølger, Johan.

Under Henrik III (1216–1272) ble det først fokus på slottets rolle som kongelig palass. Mellom White Tower og elven ble det reist nye kongelige leiligheter. Kongen opprettet også et menasjeri for å ha underholdning innenfor murene. Etter at denne utvidelsen var ferdig, kom Henrik i strid med sine baroner, og følte behov for en ny kraftig utvidelse. Igjen ble arealet fordoblet, denne gang til alle tre sider på land slik at White Tower ble stående i midten. Det kom også opp en ny ringmur og vollgrav.

Slottet fullføres

Under Edward I (1272–1307) fikk Tower omtrent den størrelse det har i dag. ­Mellom 1275 og 1285 brukte kongen mer enn dobbelt så mye ressurser på Tower som det hans far hadde gjort i hele sin lange regjeringstid. Det ble anlagt enda en ny vollgrav og reist en ny ringmur, som også gikk langs elven. I muren mot Themsen ble det laget nye kongelige leiligheter. Den nye hovedporten mot land ble kraftig befestet.

Flere funksjoner

Etter at Edvard I hadde utvidet Tower ble flere viktige institusjoner lagt dit: Det største kongelige skattkammeret og det største myntslageriet, rikets hovedarsenal og et lager for offentlige dokumenter. Bryggene ble utvidet langs hele elvebredden for å gjøre det lettere å transportere ting inn og ut av Tower. Det var også i denne perioden at Tower først ble tatt i bruk som fengsel, noe som skulle bli en svært viktig funksjon i tudortiden og elisabethansk tid.

Turistattraksjon

I 1826 ble hertugen av ­Wellington ­konstabel av Tower of London. Han ­trodde, som mange andre, at en ­revolusjon når som helst kunne bryte ut i England, og mente at sikring av Tower var sentralt – og at publikum ikke måtte ha adgang til Tower.

Da Wellington døde i 1852 fryktet man ikke lenger en revolusjon. Tower hadde lenge vært en turistattraksjon, men når man ikke lenger hadde noe militært behov for Tower, kunne dette aspektet videreutvikles. Prins Albert, dronning Victorias gemal, oppfordret til at Tower skulle omformes til et nasjonalt monument, og fikk støtte for dette. Arsenal­bygningene ble gradvis revet, og middelalder­strukturene ble ­restaurert eller gjenoppbygget. Ved slutten av ­Victorias regjeringstid i 1901, hadde Tower en halv million besøkende hvert år, et enormt antall på en tid hvor masse­turismen ennå ikke hadde gjort sitt inntog. På slutten av 1990-årene hadde antallet besøkende økt til over to ­millioner årlig, hvorav tre fjerdedeler var utlendinger.

Bombet av IRA?

17. juli 1974 ble Morterrommet i White Tower rammet av en bombe­eksplosjon. En person ble drept, og 41 skadet. Ingen tok på seg ansvaret for bomben, men politiet mente at det var IRA som stod bak.

Det er ikke lenger noen kongelig leilighet i Tower of London, men det er fortsatt et kongelig palass. Derfor er det alltid to gardister fra Dronningens garde til stede mens Tower er åpent for publikum, én utenfor Jewel House og én ved Queen’s House.

Neste gang: Ellis Island

Henrettelser

Kriminelle fra de lavere klasser ble gjerne henrettet ved hengning på Tyburn ­eller et annet rettersted i byen, mens dødsdømte av høyere rang ble halshugget på Tower Hill rett utenfor Tower. De syv fangene, inkludert to dronninger, som alle ble henrettet her for høyforræderi, var:

William Hastings, 1. Baron av ­Hastings (1483)

Anne Boleyn (1536)

Margaret Pole, 8. grevinne av ­Salisbury (1541)

Katarina Howard (1542)

Jane Boleyn, vicomtesse Rochford (1542)

Lady Jane Grey (1554)

Robert Devereux, 2. jarl av Essex (1601)

Under begge verdenskriger ble det også utført henrettelse av spioner i Tower, på en liten skytebane som nå er fjernet. Den siste henrettelsen der ble utført 15. august 1941, da den tyske agenten Josef Jakobs ble skutt av en pelotong fra Scots Guards.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no