ANNONSE

VITENSKAP

Fra kulerammer til smarttelefoner

Tekst: Axel Sandberg, NTB


Publisert: 27.06.2015

OMFATTENDE SAK: Rundt 1000 radiorør gjorde Nusse, Norges første datamaskin, så kraftkrevende at den ble ustabil hver gang Spikerverket skrudde på og av smelteovnene. Dagens datamaskiner er over én million ganger raskere. (Foto: NTB scanpix) 


For bare noen tiår siden var en datamaskin noe som fylte et helt rom, brukte en anselig del av byens strømforsyning og var uten skjerm.

I dag sørger små, datadrevne dingser for at vi har telefon, tv, musikkspiller, kamera, spillmaskin og nettleser lett tilgjengelig i lomma. Hvordan kom vi hit? Skal man gå riktig langt tilbake, kan man si at kulerammen var den opprinnelige datamaskinen. Innretningen gjør det enkelt å foreta vanskelige regneoppgaver, og er blitt brukt i forbindelse med handel i store deler av verden i flere tusen år.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto imidlertid en teknologisk nyvinning: den automatiske tellemaskinen. Dette innebar et kraftig byks inn i fremtiden. Faktisk er teknologien fundamentalt sett nokså lik våre moderne datamaskiner.

– Tellemaskinen fungerte ved at man stemplet en rekke hull i et ark, som man matet inn i maskinen. Der det var hull, ville strøm passere og trigge en tellemekanisme. I forbindelse med folketelling kunne man for eksempel stemple respektive hull for «mann/kvinne», «skomaker», ulike aldre og så videre, forklarer konservator ved Norsk Teknisk Museum, Dag Andreassen.

Knakk krypteringsmaskin

Statistisk sentralbyrå anskaffet en slik tellemaskin fra USA til folketellingen i 1900, og det ble raskt klart at behandlingen av store tallmengder var nyttig for andre enn folketellere. Stadig mer komplekse matematiske operasjoner kunne løses. Innen utgangen av andre verdenskrig var teknologien såpass utviklet at de allierte klarte å knekke tyskernes «uknekkelige» krypteringsmaskin Enigma. Den moderne data­maskinen var født.

– Prinsippet er det samme i moderne datamaskiner som i de første tellemaskinene. Trykker du for eksempel på en bokstavtast, trigger det en lang remse med 1- og 0-tall, som forteller datamaskinen at den skal plassere den valgte bokstaven på skjermen. Enkelt sagt har «1» og «0» bare erstattet hull/ ikke hull, forklarer Andreassen.

Rask utvikling

Ved Universitetet i Oslo bygget man ferdig den første norske datamaskin – betegnet som «siffer­maskin» – i 1954. Med ­tusen radiorør krevde den enorme mengder strøm, hvilket gjorde den ustabil hver gang Spiker­verket skrudde av og på strømmen på smelteovnene. «Nusse», som den ble kalt, ble oppfattet som et teknisk vidunder, den kunne jo både brukes til addisjon, subtraksjon og multiplikasjon!

Noen få år senere kom den første kommersielle IBM-datamaskinen, «Emma», til Norge, nærmere bestemt Bergen. Også denne ble matet med hullkort, og dataene endte som tall på en papirutskrift. Den foretok svimlende 60 multiplikasjoner per sekund (dagens datamaskiner gjør det mer enn 50.000 ganger raskere).

– Men utviklingen var litt som i dag, det kom stadig nye maskiner som var dobbelt så raske og halvparten så store til halve prisen, for å sette det på spissen, sier ­Andreassen.

Fra papir til skjerm

På begynnelsen av 1960-tallet erstattet transistorer de kostbare, store og strømkrevende rørene, og snart kunne man få millioner av transistorer på et eneste kort. Andre kvantesprang var muligheten til å lagre dataene, fremfor å måtte skrive ut alt som tall på papirark – eller, etter hvert, på dataskjermen.

– Man oppdaget at dataene, ved hjelp av magnetisme, kunne lagres på noe til­svarende båndopptakere, som man ­ganske enkelt spilte av til maskinen ved behov, forklarer Dag Langmyhr, ­lektor ved ­Institutt for i informatikk ved ­Universitetet i Oslo (UIO).

Dataskjermen eksisterte strengt tatt ­allerede på 1940-tallet, men var hinsides dyr, komplisert og knapt i bruk noe sted i verden.

– Overgangen fra fjernskrivere til dataskjermer for å studere behandlet data ble først utbredt så sent som på 1970-tallet, legger Langmyhr til.

Data til folket

I Norge var det flere private firmaer som kastet seg på databølgen. Norsk Data var en periode i bresjen av utviklingen internasjonalt, og vokste til en enorm bedrift med bestillinger på løpende bånd fra det offentlige.

– Det var på et vis også firmaets ­problem, det ble så avhengig av én kunde. Etter hvert som datamaskiner ble ­rimeligere, ble Norsk Data hengende igjen på grunn av for høy pris og for få kunder, forteller Maus.

Prisfallet kan man takke noen forutseende ungdommer på USAs vestkyst for: Bill Gates, Steve Wozniak og Steve Jobs. Førstnevnte fant opp et nytt operativ­system (OS) – et dataprogram som styrer selve maskinen. Det geniale var at hans OS fungerte på maskiner laget av mange forskjellige leverandører – et helt nytt konsept. Wozniak og Jobs konstruerte på sin side en komplett datamaskin med eget OS som var så billig at vanlige mennesker kunne ta teknologien i bruk. Resultatet var henholdsvis Microsoft og Apple – i dag to av verdens største databedrifter.

Ringvirkningene kan nesten ikke overvurderes. Mobiltelefonen du har i lomma, er antakelig enten Microsoft Windows- eller Apple-basert, og inneholder mer data­kraft enn hele NASAs datamaskinpark gjorde i 1969, da romfarts­organisasjonen klarte å lande et bemannet romfartøy på månen.

Datateknologiens historie

• Førkristen tid: Kulerammen. Flere tusen år gammel, 
muligens oppfunnet i Babylonia.

• 1801: Hullkort-styrt vevstol bygges av J.M. Jaquard.

• 1890: Herman Hollerith lager en mekanisk tellemaskin som kan behandle store tallmengder på kort tid.

• 1900: Statistisk sentralbyrå tar Holleriths maskin i bruk i forbindelse med folketelling.

• 1936: Alan Turing lanserer prinsippene for den «moderne» datamaskin.

• 1944: Kodeknekkemaskinen «Colossus» bygget av det britiske militære. Ble brukt av de allierte for å avsløre tyskernes ­krypterte kommunikasjon.

• 1954: Norges første datamaskin «Nusse» er klar til bruk.

• 1959: IBMs Model 650 – «Emma» – blir innkjøpt og plassert i Bergen.

• 1968: Intel produserer en såkalt integrert krets samt en minne­brikke på 1 kilobyte.

• 1969: Første datakommunikasjon via Arpanet – forløperen til internett.

• 1971: Intel lanserer den første mikroprosessoren – 
som kan foreta 60.000 operasjoner i sekundet og består av 2400 transistorer.

• 1973: Norsk Data lanserer den banebrytende datamaskinen Nord 10.

• 1975: Microsoft blir stiftet.

• 1976: Apple blir stiftet.

• 1985: Windows lanseres.

• 1991: Apple lanserer Powerbook.

• 1991: Tim Berners-Lee introduserer internett (WWW).

• 2004: Facebook lanseres.

• 2007: iPhone lanseres.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no