ANNONSE

VITENSKAP

Som fisken i vannet

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 


Publisert: 15.08.2015

MERDER: Regjeringen ønsker å mangedoble produksjonen av oppdrettsfisk. Her fra Flakstadvåg Laks, 
ved Senja. Seks fôrlinjer snor seg ut Selfjorden og mater laksen. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix


Hvordan har egentlig fisken på tallerkenen din hatt det?

Inne på et akvarielaboratorium på Veterinærinstituttet spreller noen smålaks ivrig idet forsker Even Thoen kaster uti fôr, i form av små pellets. Her forskes det blant annet på nye vaksiner mot noen av sykdommene i norsk oppdrettsnæring.

Regjeringens la nylig fram stortingsmeldingen «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett». Der fremgår det at de ønsker å øke produksjonen av oppdrettsfisk betraktelig innen 2050. Samtidig kritiserer dyrevernere næringen for ikke å ivareta fiskevelferden godt nok. Og i Havforskningsinstituttets siste, årlige risikovurdering skriver forskerne at «det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk».

Fiskevelferd

Trygve Poppe, professor ved Norges veterinærhøgskole, skrev i fjor kronikken «Fiskevelferden som forsvant», sammen med tre veterinærkolleger fra Mattilsynet.

– Vi må først få kontroll med problemene i dagens situasjon før vi tillater ytterligere vekst, mener han.

Aller først: Hva er egentlig fiskevelferd?

– Fiskens mulighet til å beherske sitt nærmeste miljø på en tilfredsstillende måte. En tilværelse uten altfor mye stress, sykdom og håndtering, definerer Poppe.

Han tror norsk oppdrettsfisk har det «veldig variabelt».

– Så lenge alt går bra, har de det rimelig bra, men vi må håndtere fisken mye, blant annet på grunn av sykdom. Oppdrettsfisk drives hardt og er i utgangspunktet svak. Det gir høy dødelighet, sier han.

Fisk er definert som dyr i Lov om dyrevelferd. Loven gir fisker rett til velferd på lik linje med hund og katt. Grunnene til at mennesker bryr seg tilsynelatende mindre om fiskevelferd, er flere, tror Poppe.

– Vi kan ikke kommunisere med fisken som med en hundevalp, fisken er kald, uttrykksløs og lever i et element som er fremmed for oss. Hvis fisken hadde skreket av angst og redsel, hadde bildet vært annerledes, tror han.

Den bitte lille fiskehjernen på en seng av gelé – er uansett nok til at fisken opplever smerte, slår Poppe fast.

– Det er klart og entydig bevist i flere forsøk. Fisk føler både stress og smerte.

Mindre svinn

Lakselus er et velferdsproblem for oppdrettsfisken, og kan også smitte villaks. Selv om problemet ikke er løst, har det skjedd store forbedringer på sykdomsfronten, forteller fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, Cecilie Marie Mejdell. Mindre enn én prosent av oppdrettsfisken går i løpet av året gjennom en antibiotikakur.

– Derimot badebehandles ofte fisken i kjemikalier, eller behandles med hydrogenperoksid for å bekjempe lakselus, forteller Mejdell.

Ifølge Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering for norsk fiskeoppdrett, er imidlertid slik badebehandling stressende for fisken. «Økende kjemikaliekonsentrasjoner og behandlingstid i møte med resistent lus kan medføre betydelig dødelighet», skriver Havforskningsinstituttet. Nye avlusningsmetoder, som spyling, børsting og varmt vann, er under utvikling, men da er mekaniske skader på fisken en risiko, ifølge instituttet. I tillegg er bruken av rensefisk, deriblant leppefisk, utstrakt, men da blir leppefisken utsatt for høy dødelighet.

Fiskeriminister Elisabeth ­Aspaker fremhever på sin side at Norge ligger i forkant av den globale utviklingen når det gjelder fiskevelferd.

– Vi har krav til fiskevelferd langs hele produksjonskjeden i lakseoppdrett. Når dette er sagt, så har havbruksnæringen fortsatt et stykke igjen å gå for å få ned produksjonssvinnet. Vi ser imidlertid at i flere områder langs kysten har oppdretterne tatt tak, og svinnet er betydelig redusert de senere årene, sier hun.

Argumentet om at næringen må få kontroll på problemene før det tillates mer vekst, svarer hun slik på:

– Det har aldri vært lagt fram en stortingsmelding med sterkere insentiver til havbruksnæringen om selv også å ta grep for grønnere vekst i den blå åkeren. Vi vet at miljøsituasjonen er ulik langs kysten. Noen steder er det ikke rom for vekst, mens i andre områder er vekst mulig.

Et fiskeliv

Oppdrettsfiskenes liv starter ved at rogn klekkes i landanlegg. Fiskene holdes i tanker med ferskvann den første delen av livet. Så gjennomgår de en fysiologisk prosess, såkalt smoltifisering, der fiskene blir klare til å leve et liv i saltvann.

– Denne omstillingen er ganske omfattende. En fisk i sitt naturlige miljø kan gå inn og ut av saltvannet i elvemunningen, mens oppdrettsfisker på ulikt stadium i utviklingen blir satt ut i saltvann samtidig. Mange fisk vil ikke tåle den overgangen, sier Mejdell.

Ifølge Havforskningsinstituttet dør årlig omtrent 40 millioner smolt i merdene. Merdene er blitt større med tiden, noe som gir fiskene flere valgmuligheter med hensyn til lys og temperatur. Det er imidlertid ikke gitt at det er best med lav tetthet av fisk, sier Mejdell.

– Hvis hver laks gis veldig god plass, stimuleres territoriehevdende atferd, og den blir mer aggressiv mot andre. En viss tetthet av fisk fremmer derimot stimatferd.

Når fiskene skal slaktes, pumper en brønnbåt dem over i båten og frakter dem til slakteriet. Det er vanlig å stoppe fôringen en stund før slakting. Dette tømmer tarmen for fôr og gjør fisken mer robust for transport.

– For at fiskene skal kunne pumpes, blir de trengt sammen i merden. Fiskene reagerer på sammentrengning og pumping med sterkt stress, forteller Mejdell.

Det er gjort vellykkede forsøk med å slakte om bord i båt, ved at slaktebåten kjører ut til fiskeoppdrettsanlegget. Dette sparer fiskene for transport og 1-2 pumpinger.

Inne på slakteriet bedøves fiskene.

– Det skjer enten via elektrisk strøm eller med et slag i hodet. Det er automatiserte og ganske elegante systemer, sier Mejdell.

Deretter kuttes fiskenes blodkar, og de nærmer seg matbordet med stormskritt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no