ANNONSE

SPORT & FRITID

Tar bølgen 
i kajakk

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 15.08.2015

KLYNGE: Ved å holde fast i hverandres kajakker lager man en stødig «flåte». Her ser vi Anne Margrete ­Ellertsen, Jette Hansen, Amy Wang, Franz Burmann, Nina Ellertsen, Hilde Holm, Ellen Stai, Kristin Bjerkset Larssen og kursansvarlig ved Learn2Kayak, Stein Kynø. Foto: Torgeir Mikkelsen

Kajakkpadling er en idrett i sterk vekst. Men før du hiver deg på bølgen, bør du sette deg noen timer på skolebenken.

17 deltakere i alle aldre er møtt opp ved strandkanten på Lysaker utenfor Oslo. Kajakkene blir plassert på bakken, gruppen delt i to, padler og våt- og tørrdrakter fordelt.

– Vi skal på kajakkferie i ­Kroatia om noen uker, og da tenkte vi det var lurt å ta et introduksjonskurs for å føle oss trygge, sier Jette Hansen og Franz Burmann.

Blant de andre kursdeltakerne er det en og annen som har prøvd kajakkpadling, men for det meste er vi nokså blanke.

Kurs- og HMS-ansvarlig i Learn2Kayak, Stein Kynø, forklarer at etter endt kurs vil alle få et såkalt våttkort, som viser at vi har nådd første trinn i en kursstige. I utgangspunktet tar et slikt kurs kun rundt tre timer. Dette er på fire.

– Vi har utvidet med en time for å trene ekstra på egenredning og kameratredning. ­Gjennom å utvikle gode ferdig­heter og mestring reduserer man engstelsen. Og først da kan man virkelig oppleve gleden ved kajakking, forklarer Kynø.

Tørrtrening

Han går systematisk gjennom utstyret vi skal bruke, og vi øver først på padleteknikk mens vi står i ring på en gressplen. Deretter viser han oss riktig måte å komme oppi kajakken på. Med drakt, redningsvest og spruttrekk rundt livet føler man seg ikke rent lite klønete idet man forsøker å presse seg ned i det lille hullet. Og dette i kajakker som ligger stabilt på land!

Etter noen forsøk klarer vi imidlertid å vri beina inn i våre respektive kajakker, om ikke akkurat på grasiøst vis, i hvert fall effektivt nok til at kursansvarlig mener vi er klare for neste steg. Sjøen venter.

Første dukkert

Med makker stående i vannet for å hjelpe med balansen om det skulle bli nødvendig, blir vi sjøsatt og tar våre første prøvende åretak på grunna. Merkelig nok er det ikke spesielt vanskelig å holde kajakken stabil.

– Nå kan dere tippe dere rundt, roper plutselig Kynø.

Én etter én går vi rundt i det kalde vannet og kjenner på sjokket et lite øyeblikk, før vi vrir oss ut av kajakkene og kommer oss like hele til overflaten.

– Gjør det igjen!

Etter et par dukkerter til er vi klare til å padle på dypere vann. Av gruppen på ni er det ingen som ser ut til å ha problemer med verken stødigheten eller fremdriften, og før vi vet ordet av det, er vi et godt stykke fra land. Vi øver på retningsstabilitet, lærer å bruke åren som ror for å svinge raskere, og vi opplever hvordan det å plassere kajakkene sammen i en klynge danner en stabil «flåte».

Tung egenredning

Til slutt er det tid for selve svenne­stykket: å gå rundt i kajakken på dypt vann, for deretter å tømme den for vann med hjelp fra makkeren, og komme seg oppi igjen. Å klatre oppi en kajakk uten noen form for beinfeste er tungt, og noen av oss må bruke de siste kreftene vi har.

– Oi, dette var tøffere enn jeg hadde regnet med. Jeg ble iskald, sier Jette Hansen.

Med nyvunnen respekt for farene som kan oppstå til sjøs, men også med erfaringen av å overvinne elementene og egne panikktendenser, padler vi mot stranda aldri så lite stolte av hva vi har oppnådd de siste fire timene. Der venter varm solbærsaft og våttkort-utdeling.

– Selv om det var slitsomt til tider, ga kurset absolutt mersmak. Jeg håper vi kommer i gang med dette med en gang, før vi glemmer hva vi har lært, sier Ellen Stai, som er på kurset sammen venninnene Nina Ellertsen, Anne Margrete Ellertsen og Kristin Bjerkset Larssen.

Mange nivåer

Norges Padleforbund har laget våttkortet som en kursstige der man kan lære stadig mer avanserte teknikker med tanke på tøffere forhold. Etter introduksjonskurset får kortet sitt første lille oblat klistret på baksiden. De fleste av oss vil la det være med dette ene kurset, viser statistikken.

– Noe av det som er fint med kajakk, er at du kan velge vanskelighetsgrad. Du kan enten ligge stille i en lun fjord eller dra til Vestlandet og stiv kuling. De fleste velger nok de roligere dagene. Det er noe med å gli over vannet og kjenne på stillheten og nærheten til naturen som jeg tror appellerer til mange, sier Kynø.

Våttkort viktig

Kajakkpadling er en idrett i sterk vekst. I Norge er mellom 70.000 og 80.000 personer i besittelse av våttkort på ulike nivåer.

Våttkortet er ikke bare til skryt og pynt. Det kan være nødvendig blant annet for å bli medlem i en kajakklubb, eller for å delta i mer avanserte kurs. Kurs som igjen føres på våttkortet.

– Det er ikke lovpålagt å være sertifisert for å padle kajakk. Men det blir stadig vanligere å måtte vise kortet for å leie utstyr, sier utviklingsleder i Norges padlerforbund, Thomas Pindard.

Også i utlandet kan du slite med å få leid kajakk uten å kunne dokumentere ferdighetene. Norges padlerforbund er behjelpelig med å oversette kursene du har tatt på våttkortet, til internasjonale standarder – blant annet «European paddle pass», som er en EU-utviklet fellesstandard.

– Dessuten er det jo en veldig lur idé å ta kurs. Det blir en trygg inngang til padling, og ikke minst treffer man andre med samme interesse. Dette igjen gir et nettverk, slik at man alltid har noen å legge ut på turer sammen med, legger Pindard til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no