ANNONSE

KULTUR

50-årsjubilant sikrer litteraturen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix


Publisert: 29.08.2015

LITTERATUR: Hvert år kjøper Kulturrådet inn bøker som bibliotekene rundt omkring i landet får. Sigmund Løvåsen, forfatter og leder for Den norske Forfatterforening, mener innkjøpsordningen er viktig. 


Innkjøpsordningen er årsaken til at du kan låne bøker av nye, norske forfattere på et hvilket som helst avsidesliggende, pengeløst bibliotek.

Sigmund Løvåsen, forfatter og ­leder av Den norske Forfatter­forening, plukker ut de tre ­romanene han selv har skrevet, fra hyllen på Deichmanske bibliot­ek. Han tror innkjøps­ordningen for litteratur bidro til at han kunne gi dem ut.

– Innkjøpsordningen gir en viss forutsigbarhet, både for forfattere og forlag. Forlagene tør å satse på nye forfatterstemmer og bøker som ikke nødvendigvis selger bra, sier han.

I år er det 50 år siden innkjøpsordningen for skjønnlitteratur ble opprettet. Løvåsen mener innkjøpsordningene er det viktigste litteraturpolitiske virkemiddelet i Norge.

– Ordningen har en kinder­egg-effekt: Den gir lesere over hele landet tilgang til litteratur. Forfatterne får kommet ut med bøkene og får mer forutsigbar økonomi, så de kan skrive ny litteratur. Og forleggerne kan ta større risiko, slik at de kan satse på alle typer bøker og ikke bare tenke på hva som lønner seg kommersielt, sier han.

Billig, engelsk litteratur

Da innkjøpsordningen ble opprettet i 1965, var det dårlige kår for norske forfattere, forteller Anne Oterholm, leder for Faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet.

– I etterkrigstiden ville folk ha faktabøker og billig, engelsk litteratur. Bredden i norsk litteratur var i ferd med å forsvinne, sier hun.

I fjor ble det imidlertid innført noen endringer på ordningene for norsk skjønnlitteratur og sakprosa, og flere justeringer er ventet i løpet av året. Forlag som har meldt på titler under disse ordningene, har nå ikke lenger mulighet til å anke et avslag. Til gjengjeld er utvalget som bestemmer hvilke bøker som skal med, utvidet med én person, og utgjør nå fire ­personer. ­Andre endringer er forenklinger i betalings­modellene og at antall innkjøpte eksemplarer er gått ned. Mens en forfatter inntil 2014 var sikret 1000 innkjøpte bøker, er tallet nå 773.

– Flere og flere biblioteker blir lagt ned. Selv om man kan være mot nedleggelsene, er det ikke hensiktsmessig å sende ut bøker som ikke har noe sted å være, sier Oterholm.

De beste bøkene?

Ifølge biblioteksjef på Deichmanske Kristin Danielsen er innkjøpsordningen veldig viktig for bibliotekene.

– At vi får det nyeste innen norsk litteratur, er den største styrken. Og så er den et veldig kjærkomment tilskudd til slanke budsjett, sier hun.

Størstedelen av ny norsk skjønnlitteratur kommer med, for eksempel ble det i 2014 påmeldt totalt 456 titler, inkludert prosa, lyrikk, dramatikk og prosa og lyrikk for barn og unge. 379 av dem ble kjøpt inn. Forfattere som ikke kommer med i ordningen, kan imidlertid oppleve det som tøft.

– Om det er de beste bøkene som kommer med, er en evig diskusjon. Jeg mener at man i hvert fall har den beste måten å finne ut av det på, sier ­Danielsen.

Nå er det også kommet tydeligere kvalitetskriterier for de skjønnlitterære ordningene og sakprosa. Vurderingsutvalgene skal blant annet legge vekt på om de påmeldte utgivelsene «fremstår som helhetlige litterære verk, innehar tilstrek­kelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter», og «har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid».

Forbedringer

Løvåsen har noen innspill til forbedringer av ordningen, deriblant å godta Kulturrådets søknad til regjeringen om ytterligere 16 millioner til litteraturformål i statsbudsjettet for 2016.

– Ordningen har vært underfinansiert i mange år. Slik bevilgningene er nå, går det utover en videreutvikling av ordningene, blant annet digitalsatsingen. Bøkene må i større grad må formidles, ikke bare finnes i bibliotekene. Forfattervederlag bør også justeres noe opp.

For en romantittel får forfattere nå 70.000 kroner.

Kulturminister Thorhild Widvey ser Kulturrådets inkludering av ebøker i innkjøpsordningen som et positivt bidrag til digitalsatsingen. På spørsmål om økte bevilgninger til forfattere og litteratur, svarer hun på epost at:

– Regjeringen er opptatt av at flere kunstnere kan leve av det de skaper, både gjennom privat og offentlig etterspørsel.

Innkjøpsordningen, som nå er 50 år gammel, får også honnør fra ministerhold.

– Innkjøpsordningene har betydd mye for kvaliteten som kjennetegner norsk skjønnlitteratur i dag, skriver hun.

Innkjøpsordningen

• Kulturrådet administrerer fem innkjøpsordninger for litteratur og en ordning for tidsskrift.

• Norsk kulturråd kjøper inn nye boktitler for å sende dem videre til norske folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder og bibliotek i utlandet.

• Hvor mange titler som blir kjøpt inn av ny, norsk skjønnlitteratur, varierer fra år til år, da alle bøkene som anses som å ha høy nok kvalitet, blir med.

• Disse bøkene kommer i tillegg til de titlene bibliotekene selv kjøper inn over egne budsjett.

(Kilde: Kulturrådet)


Fem innkjøpsordninger for ­litteratur

• Ny norsk skjønnlitteratur: 773 eksempler av bøker for voksne (703 p-bøker og 70 ebøker), 1550 eksempler av bøker for barn og unge (1480 p-bøker og 70 e-bøker)

• Oversatt skjønnlitteratur for barn, unge og voksne: ca. 120 titler i 500 eksempler

• Ny norsk sakprosa: 773 eksempler (703 p-bøker og 70 e-bøker)

• Ny norsk sakprosa for barn og unge: ca. 25 titler i 1480 eksempler

• Tegneserier: inntil 15 titler i enten 1480 eller 703 eksempler

• I tillegg: Prøveordning for oversatt sakprosa: inntil 10 titler fra 2013 til og med 2015 og innkjøpsordning for tidsskrift (hele årgangen av inntil 15 kulturtidsskrift)

(Kilde: Kulturrådet)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no