ANNONSE

VITENSKAP

Reindrift gjennom åtte års­tider

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 29.08.2015

TAMREIN: Reinen i Norge er i hovedsak tamrein, og flyttes gjennom året mellom høst-, vinter-, vår- og sommerbeite. (Foto: Arne Nævra / NTB scanpix)


Reindriftsåret deles tradisjonelt inn i åtte årstider. Nå står høstsommeren for tur.

Det er ikke bare sauer, kuer og geiter som drar av gårde for å bli feite og fine om sommeren. Også reinen bruker sommeren på å beite seg opp noen kilo. De fleste av dem er tamrein – i ­Norge finnes rundt 30.000 villrein, mens antall tamrein er nærmere ti ganger så høyt, rundt 250.000. Villrein finnes dessuten kun i de sørlige fjellområdene, mens tamreinen kan ses fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

– Reinen er vanligvis på sommer­beite fra mai til september, sier fagsekretær i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Per M. Sara.

Tradisjonelt deles imidlertid reindriftsåret imidlertid ikke bare inn i sommer, høst, vinter og vår, men beskrives ut fra de åtte årstidene som finnes i det ­samiske språket. Reindrifts­samene kalles da også gjerne «de åtte årstiders folk».

Kalvemerking

Om sommeren skal kalvene merkes. Alle reineiere har sitt eget merke for å skille dyra fra hverandre. Kalvene følger simla, så det er lett å se hvem som eier kalven.

– Vanligvis merker man ­kalvene rundt sankthanstider, men det har vært mye snø i år, så noen steder er merkingen forsinket, sier Sara.

Når reinen skal samles til merking, kan dyrene være spredt over store områder. Reineiere i dag tar i bruk både ATV, snøscooter og helikopter for å samle, drive og holde øye med flokken.

– Tidligere måtte man tilbakelegge store avstander til fots, nå er næringa modernisert, forteller Sara. Næringa er imidlertid i stor grad fremdeles familiebasert, hele familien deltar i arbeidet.

Slakt og brunstperiode

Etter sommeren følger høst­sommer, perioden august-september.

– Når sommeren er over, samles reinen igjen, og man velger ut dyr til slakt. De sist årene har 70 prosent av slaktedyrene bestått av kalver, og de bør helst slaktes når de er i best hold, det vil si helst så tidlig som mulig etter sommerbeitet, sier Sara.

– I tillegg til slakting merker man de kalvene som ikke har blitt merket i løpet av sommeren, forteller han.

Etter at slakting og merking er unnagjort, flyttes dyrene til høstbeite.

– Reinen kommer vanligvis i brunst i september. I de ukene brunsten varer, bør reinen ha mest mulig ro så ikke paringen blir forstyrret, forklarer han.

Utover høstvinteren flyttes reinen etter hvert til vinterbeite. Hvor reinen har sommer- og vinterbeite, varierer etter hvor i landet de holder til.

– I Finnmark beiter reinen stort sett ved kysten eller på ­øyene om sommeren, og i inn­landet om vinteren, sier Sara.

Tamreinlagene i Sør-Norge, derimot, benytter høyfjells­områder som sommerbeite og lavereliggende fjell- og skogs­områder i sørøst som vinterbeite.

Lav som vinterføde

Når det nærmer seg juletider, har gjerne snøen kommet for å bli, og reinen må grave seg ned til beitet med klovene.

– Om vinteren holder reinen til i skoglendt terreng der den hovedsakelig spiser lav, forteller Sara.

Vanskelige værforhold om ­vinteren kan redusere tilgangen på mat. Særlig kan regnvær etter­fulgt av frost gjøre det vanskelig for reinen å få nok næring. Noen ganger må reinen flyttes, og støtte­fôring kan også bli nødvendig.

Foruten harde vintre er rovdyr en trussel for reinen.

– I år er mange rein blitt tatt av ørn. Ørnen har ingen problemer med å ta livet av en kalv, og de kan også angripe voksne dyr, sier Sara.

I tillegg til ørn er det gjerne jerv, bjørn og gaupe som tar livet av rein.

Vår og nytt liv

Etter vinter kommer vårvinter, og reinen skal igjen ut på vandring.

– I april begynner reinen å trekke mot kalvingslandet. Da må de ofte passes på, før man i slutten av april flytter dem ut til kalvingsområdene, sier Sara. Flyttingen fra vinterbeitene til kalvingsområdet regnes som starten på et nytt driftsår.

Før kalvingen må bukkene skilles ut.

– De går gjerne for seg selv, forteller han.

Reinkalvene fødes i samme område år etter år, og simlene velger solrike steder der vårens første vekster spirer. Det er en sårbar tid, og simla kan støte ­kalven fra seg hvis hun blir forstyrret.

Når kalvingen er over, kan ­reinen igjen dra på sommer­beite. Noen steder i landet ­flytter de bare noen få mil, andre steder reiser de flere titalls mil for å komme til de beste beite­markene, der de igjen kan spise seg fete på løv, gress og urter.

Fakta om ­reindrift

• Reindrift er en nomadisk driftsform der man flytter reinen til ulike beiter gjennom årstidene.

• Reindriftsloven setter som hovedregel at det bare er den samiske befolkningen som har rett til å ha rein i reinbeiteområdene.

• I dag er det rundt 250.000 tamrein i Norge, hvorav rundt 70 prosent av dem befinner seg i Finnmark.

• Det utøves samisk reindrift i 139 av landets kommuner, fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen. I tillegg finnes det tamreinlag i Lom, Vågå, Fram og Filefjell, organisert som andelslag/aksjeselskap av folk i bygda.

• All rein innenfor det samiske beiteområdet skal merkes med eierens merke.

• Tamrein og villrein er i utgangspunktet samme dyr. I Norge har vi kun villrein i de sørlige fjellområdene, fra Sør-Trøndelag og sørover.

• Reinsdyr holdes først og fremst for kjøttet og skinnet, men også hornene og melken kan utnyttes.

(Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen, reindrift.no, Store norske leksikon)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no