ANNONSE

SPORT & FRITID

Den lille kjempe­sporten

Tekst: Siri Marte Kværnes Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix


Publisert: 29.08.2015

KAST: I cricket er kastene viktig. Sudesh Adhana prikker inn formen til sesongstart for Oslo Aliens.


Det norske cricketmiljøet vokser fort. Men for nordmenn flest er sporten en godt bevart hemmelighet.

Én etter én tar kasterne fart og sender ballen mot mannen med balltre i den andre enden av rommet – knallhardt. Oslo Aliens Cricket Club har startet sesongoppkjøringen ved Norges Cricket Akademi (NCA), som åpnet i vinter. NCA er landets første innendørs treningsanlegg for cricket.

Internasjonalt er idretten blant de aller største – her til lands kanskje blant de minste. Men noe er på gang, ifølge idrettsleder Shahzad Sheikh i Norges ­Cricketforbund.

– Cricket er den hurtigst voksende sporten i Norge, ifølge Sheikh.

Britisk

Ingen vet akkurat når og hvor cricket oppsto, men i England fantes det cricketlignende spill fra 1500-tallet. Den første kjente cricketkampen ble spilt i Sussex i England på slutten av 1600-tallet, ifølge Store norske leksikon. Men cricket har røtter som trolig strekker seg langt inn i middelalderens leker og ballspill.

Cricket spilles av to lag med ball og balltre, og vanligvis foregår kampene på en oval gressbane. Det finnes ulike typer kamper. Noen spilles over flere dager, med både lunsj- og tepauser underveis, mens andre kamper er over på noen timer. Slag, kast, løp og strategi er viktige ingredienser i en cricketkamp. Laget som får flest poeng, vinner.

– Det er ikke action hele tiden, men du må holde konsentrasjonen oppe. Det er masse taktikk i cricket, sier Damon Crawford, som spiller i Oslo Aliens.

Crawford kommer fra Australia, men har bodd i Norge i flere år. På banen er han bowler, det vil si at han har spesialisert seg på å kaste. Siden flere lag nå får mulighet til å trene inne i vinterhalvåret, kommer nivået til å stige, tror han.

Flere jentelag

På 1700-tallet ble cricket nasjonalsport i England. Da det britiske imperiet vokste, spredde også sporten seg til nye områder. Fremdeles er Australia, Sør-Afrika, India, Pakistan og New Zealand blant de største cricketnasjonene. I Norge står idretten spesielt sterkt i indiske og pakistanske miljøer, forteller Sheikh.

Den norske cricketligaen ble etablert med seks lag i 1992. Nå finnes det over 60 lag fordelt på ulike divisjoner og aldersbestemte klasser. Det har også blitt startet flere jentelag de siste årene. Tidenes første cricketlandskamp på norsk jord ble spilt i vinter – mellom Norges og Danmarks damelag.

– Jeg vokste opp med cricket, med hadde ikke drevet med det på åtte år da jeg flyttet til Norge. Nå har jeg funnet igjen lidenskapen, sier Crawford, som har spilt flere kamper for det norske herrelandslaget.

Crawford trives godt i det internasjonale miljøet i Oslo Aliens. Fjorårets nedrykk fra eliteserien tar han med knusende ro.

– 1. divisjon passer oss nok bedre. Som lag vil vi bare ha det gøy!

Mer enn Oslo

Oslo og Akershus har flest cricket­lag, men det finnes også lag i ­Stavanger, Sandefjord, Trondheim, Bergen og Tromsø.

– Flere begynner å bli interessert. For eksempel har sporten blitt populær blant en del norske studenter som har vært i utlandet, sier Sheikh.

Men hva skal til for å bli en god cricketspiller? Sheikhs svar kommer kjapt:

– Trening! Vi har en landslagscoach som sier at hvis du trener 10.000 timer, blir du en «superstar» – nesten uansett utgangspunkt.

Lite banekapasitet er en utfordring for sportens videre vekst her til lands. Men hvis det var mer cricket på TV, kunne det hjulpet på den generelle interessen, tror Crawford.

Årets VM i cricket avsluttes 29. mars. Finalen får neppe norsk seeroppslutning i nærheten av sendingene fra ski-VM. Men for den som er interessert, vises finalen fra Melbourne i Australia direkte på NRK – nett og TV. Kampen starter klokka 5.25 om morgenen. Bare husk å stille klokka til ­sommertid!

Spillets gang

På hvert cricketlag er det elleve spillere. Banen er ­vanligvis oval og har gressdekke med et omtrent 20 meter langt midtfelt (pitch), der såkalte gjerder (wickets) står i hver ende.

Lagene spiller vekselvis «inne» og «ute». Innelaget har to spillere på banen om ­gangen, en slagmann (batsman) med balltre ved hvert gjerde. Utelaget har alle spillerne på banen: en kaster (bowler) ved det ene gjerdet, en gjerdevakt (wicketkeeper) ved det andre, og ni spillere fordelt rundt på banen for å fange ballen.

En omgang åpner ved at innelaget plasserer sine første to slagmenn ved gjerdene. Utelaget setter ut gjerdevakten og sender fram sin første kaster. Resten av spillerne fra utelaget tar oppstilling på banen – basert på ­strategiske vurderinger gjort av lagkapteinen.

Kasteren på utelaget prøver å kaste vanskelige baller til slagmannen på innelaget. Hvis ballen treffer gjerdet bak slagmannen, eller noen klarer å ta pol når slagmannen slår, er slagmannen ute. En utslått slagmann erstattes av den neste på innelagets liste.

Slagmannen forsvarer gjerdet og prøver å slå vekk ballen og score poeng (run) ved å løpe til det andre gjerdet og bytte plass med slagmannen som står der. Slås ballen ut av banen uten å ha vært i bakken, får innelaget seks poeng. Har den vært i bakken først, får innelaget fire poeng. Innelaget kan få ekstrapoeng, for eksempel hvis et kast ikke ble utført korrekt.

Kasteren gjør en serie (over) på seks kast før han erstattes ved å bytte plass med en annen kaster, som kaster fra det andre gjerdet. Hvor mange serier som kastes per omgang, avhenger av hvilken type kamp som spilles. Også antall omganger varierer med type kamp. Laget som får flest poeng, vinner kampen – kort fortalt.


(Kilde: Store norske leksikon)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no