ANNONSE

Kunstens verden

Peter Reimers

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 29.08.2015

Portrett av biskop Jørgen Erikson, Hjelmeland kirke, 1589 


Peter Reimers ble født i 1570, og han døde rundt 1628. Reimers var i utgangspunktet en tysk håndverksmaler, sannsynligvis kom han fra Neustadt utenfor Lübeck. (Han signerte flere av sine bilder med Peter Reimers Neustadt.) Vi vet ingenting om hans bakgrunn, men han ble den første kunstneren som representerte stavangerrenessansen. Her til lands ble han en av 1600-tallets betydeligste navngitte kunstnere ved siden av Gottfried Hendtzschel.

Reimers kom sannsynligvis først til Bergen, men kan ha vært i Stavanger så tidlig som i 1589. Noen kilder sier at hans første sikre arbeid i Norge er altertavlen i Egersund kirke, malt i 1607. Han kan etter dette følges år for år gjennom signerte malerier, særlig på altertavler, i kirkene i Agder, ­Jæren og Ryfylke. Han utførte flere kunstverk sammen med Thomas og Lauritz Snekker.

Maleriene har ofte tekster som er bevisst plassert og viser at han må ha samarbeidet med teologer. Reimers bruker få motiv. Ofte gjengir han de kristne dydene. Et annet mye brukt motiv er korsfestelsen.

Norges eldste portrett?

Peter Reimers er også kjent for portretter, blant annet av biskop Jørgen Erikson og Peder Claussøn Friis (1608). Portrettene viser personene i enkle drakter, men med en nøye uttegning av hår og skjegg.

Portrettet av Jørgen Erikson, som henger i Hjelmeland kirke, oppgis å være fra 1589, og regnes som Norges eldste bevarte portrettmaleri. På bildet er året 1589 påført og at Jørgen Eriksen da var 54 år gammel. Det er også et portrettet av Jørgen Erikson i Stavanger Domkirke der Jørgens Eriksens dødsår 1604 er oppført. Bildet er dermed yngre enn fra 1604.

Aktet stavangerborger

Reimers bosatte seg i Stavanger i 1612 og ble en viktig person for håndverksmiljøet i byen. Han omtales da som Peither Kontrafeier. Stavanger Museum har en utstilling som viser hvordan man tror at Peter Reimers verksted så ut i 1620.

Reimers hadde sin aktive periode som maler i Stavanger. Her bodde han livet ut, og han døde som en aktet borger. Han var bl.a. julefogd i byen, og han ble flere ganger utnevnt som lagrette­mann i perioden 1619–26.

Peter Reimers’ kone het ­Margrethe. Han var trolig far til kontrafeiereren Daniel Petersen Reimers og soknepresten Henrik Petersen Reimers, begge bosatt i Stavanger.

Hovedsakelig kirke­arbeider

Reimers etterlot seg mer enn 40 større og mindre kirkearbeider. Han opererte både som kunstmaler, dekorasjonsmaler og portrett­maler, det vil si at han utførte arbeider overalt i kirke­rommet, han malte og dekorerte både altertavler, prekestoler, døpe­fonter og veggflater.

Reimers fulgte den vanlige ikonografien i luthersk kirkekunst i perioden og brukte sentrale kristusmotiver på altertavlene. ­Korsfestelsen er det vanligste motivet og er brukt på altertavlene i Egersund, Sokndal, Nedstrand og Nærbø, mens altertavlen i Varhaug kirke har Nattverden som motiv. Korsfestelsen er også benyttet i Valle kirke i Sør-Audnedal.

På prekestoler var motivene gjerne de kristne dydene, slik som på prekestolen i Kinsarvik kirke fra 1609, der det i tillegg til Salvator Mundi (Kristus som verdens frelser) er gjengitt de teologiske dydene Fides (tro), Spes (håp) og Caritas (kjærlighet) sammen med Pietas (fromhet) – alle i form av kvinneskikkelser med sine respektive attributter.

Galleribrystninger gav plass til mange motiver, og på galleriet i Nedstrand kirke malte Reimers i 1619 de 12 apostler.

Reimers malte også hele interiører i kirker, men lite er bevart. I Egersund malte han draperier og rankedekor på vegger og benker.

Neste gang: 
Gottfried Hendtzschel

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Holland: Brødrene Hubert og Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no