ANNONSE

SAMFUNN

Maten vi ikke spiser

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / 
NTB scanpix


Publisert: 29.08.2015

HANDLETUR: Marius Dalen kaster mindre mat ved å bruke handleliste og ved ikke å kjøpe for mye. Datteren Lilly hjelper til med å rydde inn. 


Hver femte bærepose kastes. Nå går regjeringen og matbransjen sammen om å redusere matsvinnet.

I kjøleskapet til Marius Dalen ligger noen kokte poteter på en asjett.

– De burde sikkert brukes i en omelett ganske snart, sier han.

En gammel purre risikerer ­søpla. Noe hermetikk har stått faretruende lenge.

– Litt matsvinn blir det, medgir tobarnsfaren.

Likevel forsøker han å unngå det, ved å skrive handleliste til matinnkjøpet, ikke kjøpe for mye, ha restemiddager innimellom og spise opp barnas halvspiste mat.

Hver og en av oss kaster i snitt 46 kilo mat i året – hver femte bærepose vi fyller opp og tar med hjem, ifølge miljøstatus.no. Og da er ikke svinn i landbruket og det som blir kastet fra ­restauranter og institusjoner, tatt med i beregningen.

Matsvinn

Myndighetene definerer mat­svinn slik: «Mat som kastes, men som på et tidspunkt kunne eller skulle vært spist av mennesker, til forskjell fra uunngåelig mat­avfall som bein, skall, produksjonsrester og lignende». For å produsere den maten som går i søpla i Norge, slippes det hvert år ut like mye klimagass som det 160.000 biler gjør. Det vi kaster, kunne gitt tilstrekkelig næring til rundt fem millioner mennesker, ifølge matforskningsinstituttet Nofima.

Men nå har myndighetene og matbransjen undertegnet en intensjons­avtale om reduksjon av matsvinn. Initiativet skal bidra til å redusere miljø- og ressursproblemene knyttet til matsvinn og fremme en bedre utnyttelse av maten.

– Jeg har store forventninger til arbeidet med matsvinn fremover. Dette er en dugnad der både bransjen, staten og forbrukerne har et ansvar, sier klima- og miljø­vernminister Tine Sundtoft.

Innen sommeren 2016 skal intensjons­avtalen ha munnet ut i en konkret avtale, med konkrete reduksjonsmål.

– Burde gå lenger

Senterpartiet er positive til intensjonsavtalen, men mener avtalepartene burde gått enda lenger.

– Vi mener man kan sette mål allerede nå, sier Kathrine ­Kleveland, sentralstyremedlem i Senterpartiet.

Sp har derfor fremmet et forslag om å halvere matsvinnet fra dagens nivå innen 2026, og de ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan et slikt nasjonalt halveringsmål kan nås.

Regjeringen har bevilget 1 million kroner for 2015 til Matvett AS, som er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet. ­Pengene skal blant annet gå til en kartlegging av matsvinn gjennom hele matkjeden.

– Vi vet allerede at åtte av ti har dårlig samvittighet fordi de kaster for mye, og at vi ­kaster 300.000 tonn mat i året. Nå handler det om å få en plan, sier Kleveland, og viser til franskmennenes eksempel.

Forbud mot matsvinn

I Frankrike har myndighetene et mål om å halvere mengden mat som kastes innen ti år. ­Nylig bestemte de at alle de store dagligvarekjedene skal donere mat til veldedige organisasjoner, fremfor å kaste den. I Stortingets spørretime 3. juni spurte Aps landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, landbruks­minister Sylvi Listhaug om dette kunne vært et alternativ også i Norge. Listhaug på sin side ­svarte at hun heller vil fortsette sam­arbeidet med bransjen, og pekte i tillegg på andre måter det jobbes på for å redusere svinn.

– Det gjennomføres mange svinn­reduserende tiltak i bransjen, som nye emballasje­løsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter ­basert på utsorterte rå­varer. Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig element i arbeidet mot matsvinn, sa hun.

I 2014 distribuerte Mat­sentralen 575 tonn mat, eller 3000 daglige måltider, til trengende mennesker i Oslo-området. Dette var mat som matbransjen ellers ville ha kastet. I flere av landets byer jobbes det nå for å etablere matsentraler etter samme modell.

Kjøtt versting

Frukt, grønnsaker og baker­varer utgjør de største mengdene mat­svinn. 190.000 brød kastes i ­Norge hver dag. Selv om kjøtt utgjør en mindre andel av mat­svinnet, er det trolig den varegruppen som gir høyest økonomisk tap og størst utslipp av klimagasser, ifølge Nofima.

Det er oss vanlige forbrukere som samlet står for det største matsvinnet. Dalen tror mange ikke er bevisst på hvor mye de kaster.

– Det sier noe om at vi har det veldig bra økonomisk, sier han.

«Best før» versus 
«Siste forbruksdag»

• Det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med en «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge ­etter at «best før»-datoen har utløpt.

• Alle meieriprodukter er merket med «best før» og holder ofte i flere uker etter at datoen er passert.

• Bruk sansene dine før du kaster. Hvor store marginer de ­forskjellige produsentene opererer med, varierer.

• Etter at pakningene er åpnet, reduseres holdbarheten på grunn av oksygentilførsel. Pakk maten godt inn og få den raskt i kjøleskap.

• Slappe grønnsaker og salat blir sprø og fine etter et kaldt vannbad.

• Hele brød som ikke er ferske, kan du ha litt vann på og legge i varm ovn i noen minutter – og brødet blir så godt som «nytt».

Kilde: matvett.no


Hvor kastes maten?

Bransjesamarbeidet ForMat (som eies av Matvett AS) har kartlagt hvor mat­svinnet skjer. Ifølge ForMat var matsvinnet på 361 000 tonn i 2013, og fordelte seg slik:

• 60.000 tonn i mat­industrien

• 2000 tonn i grossistleddet

• 68.000 tonn i butikkleddet

• 231.000 tonn hos ­forbrukerne

(Kilde: miljostatus.no)


Innpakning

Prosjektet Riktig ­embal­lering for redusert matsvinn, med kortnavnet ReforReM, er et treårig næringsrettet innovasjons­prosjekt som jobber for å utvikle ny ­emballasje. Dette skal bidra til at mindre mengder mat havner i avfallsdunkene. ­Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av BAMA.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no