ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Løp, 
ikke kjøp

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 12.09.2015

LØPETREND: Løping er i vinden som aldri før. I fjor deltok over 25.000 mennesker i Oslo Maraton, noe som er rekord. FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix


Minimalistsko, overpronasjon, dynamisk oppvarming. Glem fagspråket, glem trendene. Dra på deg joggeskoene og kom deg ut av døra, er ekspertenes råd.

Folk melder seg på halv- og helmaraton som aldri før. I takt med at interessen for løping har økt, flommer markedet over av produkter som hevdes å være skade­reduserende og prestasjons­økende. Men ofte har slike produkter liten eller ingen bevise­lig effekt.

I tillegg bombarderes vi av råd og tips om hvordan vi kan unngå og behandle løpeskader, hvordan få mest ut av treningsøkta, hva vi skal spise og hva vi må unngå. Husk å tøye ut, ikke finn på å tøye ut, løp fort, løp sakte. Hva er sannheten?

Senter for idrettsskadeforsk­ning ved Norges idrettshøgskole har nettopp slike problemstillinger som fagfelt. Og forsker og fysioterapeut for Olympiatoppen, Benjamin Clarsen, som selv er ivrig løper, følger nøye med på internasjonal forskning på løping. Han mener det er et for stort fokus på utstyr og ulike trenings­programmer og -systemer.

– Først og fremst bør man føle at løping er gøy. Hva slags utstyr man bruker, er underordnet – ja, mange vil hevde det nærmest er uten betydning, sier Clarsen.

Sko og skader

For mange løpere er joggesko den hellige gral innen treningsutstyr. Og det finnes utallige meninger om hva man skal kjøpe og hvordan de skal virke: Det hevdes for eksempel at man bør bytte sko etter et visst antall kilometer, ut fra teorien om at de mister evnen til å gi korrekt demping. Enten føttene bøyer seg utover eller innover, kan de «rettes opp» med korrigerende fottøy for over- og underpronasjon. I skobutikken blir gjerne joggestilen din analysert med video, og ved at du står på en glassplate som skal avsløre hvilken støtte du trenger under føttene. Det er imidlertid lite viten­skapelig belegg for at skovalg påvirker skaderisiko.

– Tre store undersøkelser er gjort med amerikanske militære. I rekruttfasen fikk halvparten spesialtilpassede sko, den andre halvparten ikke. Skadefrekvensen var statistisk sett lik i begge grupper, forteller Clarsen.

Han anbefaler ganske enkelt at man velger sko som føles bra og som man liker. Når det gjelder trenden med «barfotjogging», som skoprodusentene forsøker å tekkes ved å tilby sko med veldig tynne såler (minimalistsko), er forskningen mangelfull.

– På individnivå kan noen trolig ha fordel av å skifte til minimalistsko. Dette gjelder først og fremst de som allerede har en løpe­skade. Å flytte tyngden lenger fram på foten kan avlaste området der skaden er. Men i det store bildet er det lite som tyder på at slike sko minsker skade­risikoen, sier Clarsen.

Løpeteknikk

Clarsen mener løpeteknikk er langt viktigere enn skotype.

– Det som øker skaderisikoen mest, er å overdrive. Et vanlig eksem­pel er veltrente folk som har syklet hele sommeren, og begynner å løpe på høsten. ­Løping belaster kroppen på en annen måte enn sykling, og mange ­løper på seg skader. Det beste vil være å heller jogge litt hele året. Har du ikke jogget på en stund, hold igjen mest mulig i starten og ikke øk distansen med mer enn 10 til 30 prosent i uka, er Clarsens råd.

Skader er nærmest uunngåelig dersom man løper mye. Da kan det være lurt å ta en pause eller løpe kortere distanser. Ifølge nyere forskning er det nemlig lite som tyder på at det hjelper å for eksempel unngå asfalt, tøye mer eller ise ned skaden.

– Man vil oppleve litt smerte og ubehag her og der. Hvis dette går utover løpegleden i betydelig grad, kan det kanskje være lurt å oppsøke en fysioterapeut. Denne yrkesgruppen har fått veldig mye ny kunnskap om løpeskader bare de siste par årene, og vil kunne gi deg råd og behandling tilpasset dine individuelle behov, mener Clarsen.

Spar på kreftene

Jorild Eiksund er løpetrener tilknyttet Tren For Livet, et trenings­firma som tilbyr ute­trening i Oslo og Bærum. ­Under en ukentlig intervalltrening med en av hennes løpegrupper på Fossum i Bærum, viser hun deltakerne hvordan de gjennom noen enkle grep kan få mer ut av treningen og minske skade­risikoen.

– Det handler om å oppnå mest mulig fart med minst mulig krefter, for å si det enkelt. Det grunnleggende er å holde hodet stødig, med blikket opp, slappe av i skuldrene og unngå å rotere hoftepartiet for mye. Man skal ha en litt «stolt» holdning. Det er også viktig å bruke armene aktivt – i tilnærmet 90 graders vinkel. Dette motvirker hofterotasjon og hjelper med fremdriften, for­klarer Eiksund.

Ved å bruke kroppen feil er det fort gjort både å pådra seg ­skader og hindre den flyten som for mange er selve kicket ved løping.

– Foten skal treffe bakken mest mulig under tyngdepunktet i kroppen – under hoftene. Treffer den langt foran deg, blir foten som en brems. Korte, raske steg mens man presser hofta opp og fram vil være med på å fordele energien dit den gjør mest nytte, sier Eiksund.

Hun understreker at slike teknikker ikke handler om at man på død og liv skal løpe fortest eller lengst mulig. Men at alle – uansett ambisjonsnivå – vil dra nytte av bedre løpeteknikk. Et kurs kan være vel verdt strevet, da man raskt blir gjort oppmerksom på feil mens man øver seg.

– Ved å fokuserer på bare et par av disse teknikkene vil man få bedre fremdrift og flyt – kort sagt: mer løpeglede. Og det er jo det det handler om, sier Eiksund.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no