ANNONSE

Kunstens verden

Gottfried Hendtzschel

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 12.09.2015

Utstein klosters prekestol, 1625–1650 (Foto: «Utstein kloster 09». Lisensiert under CC BY 2.5 via Wikimedia Commons)


Gottfried Andersson Hendtzschel var en tysk/norsk maler som var sentral i stavangerrenessansen og ble i sin tid en av de betydeligste innen sitt fag. Han var født i Breslau, dagens Wrocław i Schlesien. Hendtzschel var elev av Peter Reimers som sannsynligvis var fra Neustadt i Holstein – på den tiden en del av Danmark-Norge.

Hendtzschel kom til Stavanger omkring 1620 og drev sitt virke i byen frem til ca 1650. Han var gift med en datter av Johan og Barbra Torkildsdatter, men hennes navn er ukjent. Han ble borger i Stavanger i 1629.

De fleste verkene hans er å finne på Sør-Vestlandet og består av altertavler og annen kirkekunst – han brukte ofte italienske forbilder når han laget kunst.

Altertavler og prekestoler

Hendtzschel utførte dekorative arbeider, bibelske figurer og ornamentikk i en lang rekke kirker i Rogaland og Agder, bl.a. i Talgje, Årdal, Strand, Utstein og Ogna. I Røldal malte han foruten altertavle og prekestol (1629) også korets elegante, spinkle rankeverk, og i 1635 altertavle og prekestol i Årdal.

Motivet i hans mange alter­tavler er dominert av påsken og følger temmelig nøyaktig stikk etter komposisjoner av Lucas van ­Leyden, Federigo Barocci, ­Abraham Bloemaert, Karel van Mander og Jacques de Gheyn, men med en særpreget koloritt.

Av hans få bevarte portretter er de av sogneprest Daniel Jørgenssøn og hustru i Hjelmeland kirke de ypperste.

Ukjent dødsår

Henrik Grevenor skriver at Hendtzschel døde omkring 1650. Robert Kloster derimot mente at Hendtzschel malte en korsfestelses­gruppe til Sauda kirke i 1656, og at han samme sted skulle ha arbeidet med altertavlen i 1663.

Men én ting er sikkert – han har en gate oppkalt etter seg i Stavanger.

Neste gang: El Greco

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Holland: Brødrene Hubert og Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.

Spania: El Greco.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no